triste tider.. hjelp?

[Gjest hjelp?]

Etter å ha lest denne http://www.klikk.no/Article.asp?ArticleID=3918 så skjønner jeg at jeg er deprimert. Men jeg ønsker ikke gå til lege, eller innvolvere folk rundt meg. De fleste (foruten samboer) tror jeg er blid og formøyd til alle tider. Jeg har vurdert johannesurt før,men det kan ikke taes sammen med prevensjonsmiddel. Kanskje det er lurt å ta pause med prevensjonsmidlet for å se om det fungerer for meg. Eller fins der andre preparater/natur o.l som man ikke trenger resept bruke. Eller er det noe som bare kan forsvinne av seg selv? Har hatt det sånn i flere år nå, men har veldig gode perioder og hvor alt er bra. De siste to mnd nå har jeg ikke klart å rydde engang. Kjenner meg veldig destruktiv

[Gjest Ninakanin]

Hei!

Ville bare si at du ikke er alene Jeg er også deprimert for tiden, var en tur hos legen for noen uker siden. Da hadde jeg slitt med lesesperre, problemer med å møte folk, trøtthet, tiltaksløshet og slike ting i ett år! Det var deilig å gå til legen og føle meg tatt på alvor og forstått. Jeg går ikke på medisiner, men skulle egentlig gått til psykolog. Men jeg har ikke bestilt time ennå, fordi jeg går til en rådgiver på universitetet som jeg føler hjelper meg vel så godt egentlig

Så nå går det sakte men sikkert oppover igjen! Vet hva du mener med gode perioder, de er så deilige, man tror at åh nå er alt over. Endelig kan jeg fungere igjen. Og så wham, kommer det en morgen hvor du ikke står opp før klokka 4, og du innser at nei, er visst ikke helt på topp allikevel...

Uansett hva du gjør, så lykke til

God klem fra meg

[Gjest Bhsiltsk]

Depresjon er ikke så enkelt å komme over på egenhånd. Du skriver at du har hatt det sånn i flere år, og da er det på tide å søke hjelp.

Man blir ikke automatisk satt på piller selv om man er deprimert, men du må si klart fra at du ikke vil gå på medisiner - du vil heller prøve samtaler.

Det finnes dessuten mange varianter av depresjon, og en samtale med en psykolog kan hjelpe deg å finne ut nøyaktig hvilken du har.

Det går fint an å leve med depresjon, men det er dessverre en sykdom som kan gjøre stor skade på ens liv.

Jeg har hatt veldig god virkning av å lese selvhjelpsbøker. Lese om depresjon, tvinge meg opp av senga de mørkeste dagene, skrive dikt, skrive dagbok, analysere følelser i ettertid så jeg kan kjenne dem igjen som depresjonstanker når de kommer o.s.v. Det har tatt mange mange år, og hadde jeg gått lenger i terapi den gangen jeg prøvde det, ville det nok tatt kortere tid.

Selv om det virker tungt å prate om dette med noen, så hjelper det virkelig! Tankene har ofte en tendens til å vokse seg store og mørke når man ikke deler dem med noen.

Ønsker deg lykke til videre!

[Gjest Coolaid]

Heisann på degsann!

Skjønner veldig godt hvordan du har det, har selv slitt med depresjon, utbrendthet i 1.5 år...... Det viktigste er at du innser at dette er noe som du kanskje trenger hjelp med. Veldig viktig å få hjelp, fastlegen din er et godt alternativ. Fortell alt og vær så ærlig du kan, du har ingen ting å tape på det. Jeg ble henvist vider til psykolog, og skal snart begynne i terapi. Jeg har også fått tilbud om medisin, men takket nei. Dette fordi jeg vil gjøre noe med problemene mine i stedet for å bare være happy på medisin et halv år.

Det aller viktigste er at du får hjelp til å sotere tanker, og komme deg ovenpå igjen. Viktig også å huske på at dette går ikke bort av seg selv, selv om man føler seg bedre..... Ofte så blir det bare enda værre neste gang.

Jeg oppfordrer deg til å skaffe hjelp, det er bare et sunnhetstegn...... Klem fra Coolaid.

( ta gjerne kontakt med meg dersom du vil snakke, send gjerne et pm eller en mail. du finner meg på herresalongen.no sitt forum under Coolaid.)

[Gjest Bhsiltsk]

Måtte bare legge til at det er IKKE noe galt i å gå på anti-depressiva. Man blir ikke lykkelig av dem, men de gjør at de dype mørkene ikke blir så dype. Man håndterer dagene på en mer effektiv måte, og det blir litt enklere å komme seg ut av senga. Skulle du ombestemme deg, trådstarter, i å ta i mot medisiner, skal du IKKE se på det som et nederlag.

[Gjest Coolaid]

Måtte bare legge til at det er IKKE noe galt i å gå på anti-depressiva. Man blir ikke lykkelig av dem, men de gjør at de dype mørkene ikke blir så dype. Man håndterer dagene på en mer effektiv måte, og det blir litt enklere å komme seg ut av senga. Skulle du ombestemme deg, trådstarter, i å ta i mot medisiner, skal du IKKE se på det som et nederlag.

Kanskje jeg ikke uttrykkte meg godt nok. For meg blir det ihvertfall helt feil å gå på antideprisiva, for mitt problem er ting og tang som jeg har opplevd, ting som har skjedd osv. Derfor vil jeg heller gjøre noe med årsaken til at jeg har det slik jeg har det. Men det aller viktigste er at man finner ut det som er rett for en selv, sammen med lege/psykolog.

[Gjest Bhsiltsk]

Kanskje jeg ikke uttrykkte meg godt nok. For meg blir det ihvertfall helt feil å gå på antideprisiva, for mitt problem er ting og tang som jeg har opplevd, ting som har skjedd osv. Derfor vil jeg heller gjøre noe med årsaken til at jeg har det slik jeg har det. Men det aller viktigste er at man finner ut det som er rett for en selv, sammen med lege/psykolog.

Det var derfor det ble feil for meg også. Slike ting må hver enkelt vurdere for seg. Jeg misforstod deg ikke, Coolaid, men vi to hadde skrevet så veldig tydelig at medisiner passet hvertfall ikke oss! Derfor følte jeg for å si at det ikke er NOE galt i å gå på anti-depressiva.

Om man går på medisiner eller ei, ligger det mye arbeid i å få det sånn halvveis bra. Mange nedturer på veien, men mange aha-opplevelser også. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en tung vei å gå, men det absolutt verdt det!