Far reagerer så om tenåringen blir sur. Synes det er litt vanskelig.

[AnonymBruker]

Vært sammen i 11 år, bodd sammen 8. 

Jenta hans på 13 spør ofte om svaret på leksene sine. Vi satt alle sammen rundt spisebordet, og hun spør hva enkelte fremmedord betyr, hvor i landet en ting ligger osv. Dere skjønner tegninga. Vi har tatt opp dette med henne, at hun bør bruke nettet mer for å finne ut av ting selv, og ikke bare få svaret på leksene av far. 

Jeg sa, nå må du bruke nettet å lete litt der, så kan du heller spørre oss om det om du ikke finner svaret. Hun ble pottesur, gikk på rommet og skulle gjøre leksene der. Far etter og står på utsiden av døra "går det bra? kom ut, jeg skal hjelpe deg."  Han blir veldig irritert på meg fordi jeg "blandet" meg. Han er livredd hun skal bli sur på han.

Dette gjelder ande ting også, hvis hun feks glemmer å rydde opp noe, og jeg/far minner henne på det kan hun bli sur. Far er da etter for å dulle, beklager seg osv. 

Har en tenåring selv, og tenker det er veldig naturlig at de blir sure for ting. 

Men nå føler jeg at jeg ikke kan si noe som ikke er veldig positivt, korrigere eller lignende. Det blir så mye drama, og far blir sur på meg. 

Føler jeg går på litt på tå, feks hadde begge barna slengt mye ting i gangen. Turde kun å gi beskjed til mitt barn at det måtte rydde etter seg. Redd for dårlig stemning. 

Jeg kjenner også at dette skaper litt avstand mellom meg og jenta også, at jeg ikke kan opptre helt naturlig til tider.

Hvordan ta dette opp med far uten å lage drama? Eller bør jeg bare ligge lavt og ikke blande meg noe?

Anonymkode: 39c0f...f99

[AnonymBruker]

Dulling og dallind en tenåring, eller hvilke som helst alders barnet hadde vært i , hadde ikke jeg orka. Tenkt ågåpå tå for egne barn? Som om folk er redd for hvordan egne barn skal reagere. Det er bare tull. Jeg ville tatt en ordentlig prat med far her, fortell at du ikke gidder å gå på tå, dulle og dalle sånn som han gjør. Så får han bare bli sur på deg, og bruke energi på det. Men merkelig å gå å beklage hvis hun blir sur når hun får beskjeder, da er det jo ikke vits i å sette krav til henne. Hvor lenge har du vært inne i bildet, er hun bortskjemt av far, vant til å få det som hun vil? Bedre å sette foten ned så sent som nå enn aldri

Anonymkode: 534f3...47f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når tenåringsjenta spør om leksehjelp (selv om det bare er å få svar på oppgaver) så er det en utrolig fin oppgave for å motivere. Istedenfor å svare "paris" på hovedstaden i frankrike så kan dere gi hint, fortelle om paris sin historie, blande inn pensum som ikke er aktuelt før om et år, osv. barn har mye utbytte av intellektuelle tema rundt familiemiddagen og har mye mer utbytte av andres interesse i skolearbeidet enn om norsk økonomi for øyeblikket. 

Anonymkode: 803cb...ea8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at når tenåringsjenta spør om leksehjelp (selv om det bare er å få svar på oppgaver) så er det en utrolig fin oppgave for å motivere. Istedenfor å svare "paris" på hovedstaden i frankrike så kan dere gi hint, fortelle om paris sin historie, blande inn pensum som ikke er aktuelt før om et år, osv. barn har mye utbytte av intellektuelle tema rundt familiemiddagen og har mye mer utbytte av andres interesse i skolearbeidet enn om norsk økonomi for øyeblikket. 

Anonymkode: 803cb...ea8

Takk for tips  

Anonymkode: 39c0f...f99

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dulling og dallind en tenåring, eller hvilke som helst alders barnet hadde vært i , hadde ikke jeg orka. Tenkt ågåpå tå for egne barn? Som om folk er redd for hvordan egne barn skal reagere. Det er bare tull. Jeg ville tatt en ordentlig prat med far her, fortell at du ikke gidder å gå på tå, dulle og dalle sånn som han gjør. Så får han bare bli sur på deg, og bruke energi på det. Men merkelig å gå å beklage hvis hun blir sur når hun får beskjeder, da er det jo ikke vits i å sette krav til henne. Hvor lenge har du vært inne i bildet, er hun bortskjemt av far, vant til å få det som hun vil? Bedre å sette foten ned så sent som nå enn aldri

Anonymkode: 534f3...47f

Vært sammen med far i 11 år, bodd sammen 8. Han har alltid vært litt slik, men synes det er blitt verre nå som hun er blitt tenåring. Før har han ikke reagert som han gjør nå, selvom jeg har sett at han synes det er ubehagelig når hun ikke har vært fornøyd med noe. Nå virker han mer stressa av det, og virker til at vi skal strekke oss langt for å ikke tråkke henne på tærne. 

Hun er en veldig grei jente, det er sjeldent det "er noe". 

Anonymkode: 39c0f...f99

[Hactar]

Akkurat det med leksene, tenker jeg du kunne løst på en bedre måte. Det er ingen sak å google fakta, men kan dere ha en samtale om leksene i stedet for, lærer hun kanskje mer heller enn mindre.

Ellers tenker jeg far trenger å våge være forelder. Å stå imot følelsesutbrudd er faktisk en del av jobben, og han kan ikke la seg tyrrannisere av at hun blir sur. Det kommer ikke til å hjelpe på humøret hennes, heller tvert imot.

Det er heller ikke rett at du skal gå på nåler overfor din mann, fordi han blir sur når du håndhever felles regler. Og dette er vel kanskje det springende punkt. Er reglene felles? Er far enig i at barnet skal rydde etter seg? Om han ikke er enig, er han da villig til å rydde etter begge barna slik at de ikke forskjellsbehandles?

Kanskje dere må ta en skikkelig prat om hvilke forventninger dere skal ha til store barn som om ikke så veldig mange år skal klare seg i eget hjem. Og når reglene er på plass, må dere diskutere hvordan det er hensiktsmessig å håndtere protester.

[Carrot]

Det er ikke greit at far "undergraver" en beskjed som "rydd rommet ditt" med "vil du ha hjelpt lille gullet mitt?" fordi han er redd jentungen skal bli furten - den ser jeg, men leksehjelp er noe annet slik jeg ser det.

Likevel tenker jeg at her må du og far være enige om grensene i eget hjem. Det ville ikke vært greit for meg at barn i samme hjem har ulike regler.

[AnonymBruker]

Når vi har pratet om regler så er han enig. Men han kan si ting i en humoristisk tone, slik som "Anne skjønner ikke at hun ikke skal legge skolesekken der, jeg har bare gitt opp jeg". 

Hadde nesten skjønt det bedre hvis hun var vanskelig, men hun er ikke det. Han må ikke "velge sine kamper", og det er ikke slik at hun blir langsur/frekk eller noe. Hun blir fornærmet. Jeg bryr meg ikke om at mitt barn blir sur for sånne ting, det tenker jeg nesten ikke over. Virker jo som far lar det gå veldig inn på seg. 

Anonymkode: 39c0f...f99

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere ikke bare hjelper henne med leksene dersom alternativet bare er å Google svaret ? 

Jeg tenker hun hadde lært mer dersom dere hadde fortalt henne om de tingene hun skal lære om, enn om hun bare Googler svaret på et enkelt spørsmål. 

Anonymkode: c6e1c...853

[AnonymBruker]

Kanskje jenta blir sur fordi hun egentlig bare vil snakke sammen? Det er ikke mye sosialt å sitte og google hele tiden heller. Det er greit nok å finne informasjon på nettet, men det er mer verdifullt å snakke sammen. 

 

Anonymkode: a4c6d...c14

[Hactar]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når vi har pratet om regler så er han enig. Men han kan si ting i en humoristisk tone, slik som "Anne skjønner ikke at hun ikke skal legge skolesekken der, jeg har bare gitt opp jeg". 

Hadde nesten skjønt det bedre hvis hun var vanskelig, men hun er ikke det. Han må ikke "velge sine kamper", og det er ikke slik at hun blir langsur/frekk eller noe. Hun blir fornærmet. Jeg bryr meg ikke om at mitt barn blir sur for sånne ting, det tenker jeg nesten ikke over. Virker jo som far lar det gå veldig inn på seg. 

Anonymkode: 39c0f...f99

Slike kommentarer hadde jeg faktisk funnet skikkelig provoserende. Han kan ikke bare gi opp å oppdra sitt eget barn. Er han så vant til at hun stort sett er blid og grei at han får helt dånedimpen av at hun blir fornærmet? Det er faktisk viktig for henne å lære ta imot beskjeder og konstruktiv kritikk uten å miste humøret. Den jobben bør far gjøre nå. Hun får det fryktelig slitsomt dersom hun må lære seg dette selv som voksen.

[Trump4prez]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vært sammen med far i 11 år, bodd sammen 8. Han har alltid vært litt slik, men synes det er blitt verre nå som hun er blitt tenåring. Før har han ikke reagert som han gjør nå, selvom jeg har sett at han synes det er ubehagelig når hun ikke har vært fornøyd med noe. Nå virker han mer stressa av det, og virker til at vi skal strekke oss langt for å ikke tråkke henne på tærne. 

Hun er en veldig grei jente, det er sjeldent det "er noe". 

Anonymkode: 39c0f...f99

Det kan jo være det er et sånt fars-innstinkt som slår inn med at man må beskytte datteren sin som er i tenårene. Jeg vet selv at når datteren min blir i den alderen så kommer jeg til å passe på, og da kan man jo av og til sy litt puter under armene i samme slengen. Det er et slags beskyttelsesinnstinkt uten at jeg mener at det er det smarteste.

Endret 11. november 2016 av Trump4prez

[Carrot]

Gitt opp? Hva er det han mener at han har gitt opp egentlig da? Å være far, rollemodell, stille krav, sette grenser? Tror nesten jeg ville spurt om det - en forelder er ikke en bestevenn.

Hvordan ble han oppdratt, var det grenser og konsekvenser hjemme eller fritt frem? 

Å være forelder er å gi barna dine det beste fundamentet for å være seg selv på veien til å bli en solid voksen, det betyr å lære dem hva grenser er, skille rett fra galt, vise ansvar og omsorg, ha lærevilje og stamina, takle motgang og medgang og ikke minst stole på at man er bra nok for å neven noe. Det er å sette grenser med kjærlighet, det er å gi rom til å vokse men også til å være barn. Men det er aldri å være kompis først og foreldre etterpå! 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere ikke bare hjelper henne med leksene dersom alternativet bare er å Google svaret ? 

Jeg tenker hun hadde lært mer dersom dere hadde fortalt henne om de tingene hun skal lære om, enn om hun bare Googler svaret på et enkelt spørsmål. 

Anonymkode: c6e1c...853

 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje jenta blir sur fordi hun egentlig bare vil snakke sammen? Det er ikke mye sosialt å sitte og google hele tiden heller. Det er greit nok å finne informasjon på nettet, men det er mer verdifullt å snakke sammen. 

 

Anonymkode: a4c6d...c14

Ja, ser den situasjonen var dum ift lekser, men det var for å komme med et eksempel. Det er mer far sin reaksjon jeg undrer meg litt over. 

Anonymkode: 39c0f...f99

[AnonymBruker]

Hvordan er moren hennes? Må jenta rydde etter seg der? Får hun hjelp med leksene der? 

Kan dere gå sammen med mor og bli enige om felles regler og konskvenser for begge husholdninger?

Anonymkode: 5e468...328

[AnonymBruker]

Er ikke det at jeg ikke vil hjelpe henne med lekser, hjelper henne gjerne, men det har vært en tendens til å fiske etter svar for å slippe å bla opp i boka/tenke seg om litt. Hun vil bli ferdig med leksene. Det er ikke et stort problem

Anonymkode: 39c0f...f99

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er moren hennes? Må jenta rydde etter seg der? Får hun hjelp med leksene der? 

Kan dere gå sammen med mor og bli enige om felles regler og konskvenser for begge husholdninger?

Anonymkode: 5e468...328

Vet faktisk ikke hvordan det er hos mor.... 

Tror ikke jeg vil blande mor inn i dette  

Anonymkode: 39c0f...f99