Livet - for kort til å bli i et lite givende yrke, eller for kort til å studere mer enn nødvendig?

[Gjest *kokos*]

Dagens 30-åringer bør ta sikte på å jobbe i 40 år til. Det er lenge, men samtidig trenger vi disse årene for å spare opp tilstrekkelige pensjonspoeng.

Samtidig er det langt fra alle som trives i det yrket de har utdannet seg i. Noen har en potetutdanning, men andre har kompetanse som vanskelig kan brukes til andre ting.

Så hva tenker du:

Er livet så kort at vi bare bør innfinne oss med det utdanningsvalget vi har tatt, og prøve å gjøre det beste ut av det, så langt det går?

eller

Vi har bare ett liv, og da bør vi ikke slå oss til ro med en utdanning vi ikke trives med, eller hvor vi ikke får brukt potensialet vårt?

 

[AnonymBruker]

Hvis man ikke trives i yrket bør man heller endre retning enn å pine seg gjennom resten av yrkeslivet. Synes folk er litt vel hysteriske mht til pensjon, så mye taper man ikke om man tar noen års utdannelse. 

Anonymkode: 9d61a...fff

[coracoideus]

Det kommer vel helt an på livssituasjon og økonomi. Personlig så føler jeg at det er verdt å bruke noen år på å ta den utdannelsen som gir meg mest tilbake. Føler meg veldig privilegert som får studere akkurat det jeg vil, og som jeg vet vil gi meg en jobb jeg vil trives med. Min livskvalitet hadde vært betydelig lavere dersom jeg var nødt til å ta til takke med en jobb eller et yrke jeg ikke hadde trivdes med. 

Men har en ikke mulighet til å ta den utdannelsen en aller helst ønsker seg, så er ikke det verdens undergang. Livet handler om mye mer enn bare jobb. Dersom jeg ikke var fornøyd med yrket mitt, så hadde fritiden betydd desto mer. En kan få et givende og rikt liv til tross for at en ikke nødvendigvis har drømmejobben:)

[OppNedPåAlt]

Livet er for kort til å mistrives.

[Snedig]

Livet er for kort til å mistrives. Javel, man taper penger de årene man studerer.. men sånn i det lange løp, hva er det man skal med de pengene/ekstra pensjonspoengene uansett? Jeg vil mye heller sitte på gamlehjemmet og se tilbake på et liv hvor jeg turde å følge drømmene mine, enn å vite at jeg har mistrives men har masse penger på bok når jeg dør. 

Det er tankene mine i teorien hvertfall, men har ikke greid å sette det ut i praksis ennå. Men har troen på at jeg tør snart! 

[AnonymBruker]

1 time siden, *kokos* skrev:

Dagens 30-åringer bør ta sikte på å jobbe i 40 år til. Det er lenge, men samtidig trenger vi disse årene for å spare opp tilstrekkelige pensjonspoeng.

Samtidig er det langt fra alle som trives i det yrket de har utdannet seg i. Noen har en potetutdanning, men andre har kompetanse som vanskelig kan brukes til andre ting.

Så hva tenker du:

Er livet så kort at vi bare bør innfinne oss med det utdanningsvalget vi har tatt, og prøve å gjøre det beste ut av det, så langt det går?

eller

Vi har bare ett liv, og da bør vi ikke slå oss til ro med en utdanning vi ikke trives med, eller hvor vi ikke får brukt potensialet vårt?

 

Det kommer jo an på hva man jobber med og hvordan arbeidstutsiktene ser ut for nåværende yrke i overskuelig fremtid. Det er ikke sikkert det er dumt å omskolere seg hvis man likevel er ganske sikker på at man blir utdatert om 5-10 år, hvis man likevel misliker jobben sin. Da slår man jo faktisk flere fluer i en smekk, og man kan gjøre det med god samvittighet ganske enkelt fordi man ikke har noe valg (man vil jo bli arbeidsløs med tiden uansett). 

Men dersom det er gode muligheter i nåværende jobb fremover også, så bør man tenke seg om. Selv om man omskolerer seg, så er det ingen garanti for at man får seg ny jobb. I mange bransjer, bla. min egen er man regnet som "gammel" allerede når man er 30-40, og nykommere som er i samme aldersgruppe men uten erfaring (som kommer fra en annen bransje) får ikke jobb veldig lett. 

Så det kommer jo an på hvor gammel man er. 30? tja. 35-40 eller ennå eldre? Glem det, man er for gammel til å bytte bransje. Kjipt det, men sånn er livet, det er mange som har jobb man ikke trives med. 

Anonymkode: a2a78...0eb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo an på hva man jobber med og hvordan arbeidstutsiktene ser ut for nåværende yrke i overskuelig fremtid. Det er ikke sikkert det er dumt å omskolere seg hvis man likevel er ganske sikker på at man blir utdatert om 5-10 år, hvis man likevel misliker jobben sin. Da slår man jo faktisk flere fluer i en smekk, og man kan gjøre det med god samvittighet ganske enkelt fordi man ikke har noe valg (man vil jo bli arbeidsløs med tiden uansett). 

Men dersom det er gode muligheter i nåværende jobb fremover også, så bør man tenke seg om. Selv om man omskolerer seg, så er det ingen garanti for at man får seg ny jobb. I mange bransjer, bla. min egen er man regnet som "gammel" allerede når man er 30-40, og nykommere som er i samme aldersgruppe men uten erfaring (som kommer fra en annen bransje) får ikke jobb veldig lett. 

Så det kommer jo an på hvor gammel man er. 30? tja. 35-40 eller ennå eldre? Glem det, man er for gammel til å bytte bransje. Kjipt det, men sånn er livet, det er mange som har jobb man ikke trives med. 

Anonymkode: a2a78...0eb

Man kan da fint bytte bransje senere i livet. Jeg er 39, akkurat byttet bransje og  studerer ved siden av.

Anonymkode: 9d61a...fff

[AnonymBruker]

Jeg studerer og har studiepermisjon der jeg fremdeles tjener pensjonspoeng. Det ene utelukker ikke det andre nødvendigvis. For meg kommer trivsel som nr 1. Jeg bytter en godt betalt jobb mot noe jeg har stor interesse av, der jeg foreløpig ikke vet hvilket lønnsnivå jeg havner på. Penger er ikke alt. Dessuten er det ingen som vet om man lever når man er 70 uansett.

Anonymkode: b31d6...dd1

[Fjaselina]

Kanskje er det skikkelig gøy å studere også? Kan vere ein vinn-vinn:)

[Marjam83]

Er litt der selv om dagen...vurderer å ta en ny utdanning (bachelor eller helst master) eller bygge på med en master...ELLER fortsette å jobbe og tjene penger. Er 33...og har alltid sett for meg at jeg skal studere mer. Liker å lære, liker nye opplevelser og føler jeg er på et sted i livet der jeg trenger påfyll av et eller annet slag. Marerittet må være å stagnere nå- bare gjøre de samme tingene på autopilot- åra går og stort sett det samme som skjer, man går opp litt i lønn, men ellers er det meste som før. Brukte tjueårene til å studere, jobbe som ufaglært, jobbe som pedagog og etterhvert som leder...har reist endel og har startet eget foretak. Jeg er rastløs av meg  Har ikke lyst til å slutte å utvikle meg. Samtidig så er det jo sånn at fast jobb med grei betaling gjør at man kan prioritere andre sider av livet...er vel det som gjør meg usikker på om jeg vil studere i fem år til. Det økonomiske aspektet...frister lite med masse lån, men frister også lite med et forutsigbart liv som ruller og går frem mot pensjonsalder.

Det er rart med det, da jeg var student " i min ungdom" virket det å studere som det mest naturlige i verden-jobb med skikkelig ansvar virket kjempeskummelt. Nå blir jeg stresset av å IKKE ha ansvar/oversikt/kontroll og lurer på om jeg fortsatt har hjerne for pugging og oppgaveskriving. Forstår bedre de godt voksne studentene jeg studerte sammen med nå...føles som en god stund siden jeg var student og det som er naturlig er å jobbe og tjene penger. Men jeg kan vel alltids tilpasse meg den rollen igjen. Det er jo folk i femti-sekstiåra som studerer også. 

Ikke lett å vite hva man skal bli når man blir stor...men jeg håper på å kunne se tilbake på et liv der jeg har gjort og opplevd mye forskjellig  

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er for kort til å ikke studere. MEN: Bare hvis man virkelig benytter seg av studietidens muligheter. At man er fri og frank, man har gjerne ikke fått barn ennå, kanskje er man singel, man kan fint reise bort i ny og ne, og leve billig slik at man får penger til overs for å gjøre morsomme ting.

Det krever selvsagt at man holder hodet over vannet faglig sett.

Jeg har havnet i en a4-jobb, med en a4-familie (to barn) og huslån og tidsklemme. Jeg tenker OFTE tilbake på studietida, og er sjeleglad for at jeg fikk oppleve å være fri, feste, gjøre sprø ting med venninner og kamerater, bestemme 100 % over mitt eget liv, langt unna familie på et helt nytt sted, i så mange år som jeg studerte. Det hjelper å vite at man har hatt en slik tid hvis man havner i den ensformige A4-tilværelsen etter noen år.

Anonymkode: 19cf0...c20