Tilpasset opplæring i 1. klasse - trenger tips!

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er mamma til en førsteklassing som i utgangspunktet liker seg godt på skolen. Hun har mange venner, synes læreren er snill og er positivt innstilt til det meste. Men i det siste har det kommet små hint fra henne om at hun synes en del av skoletimene er kjedelige. Da jeg hentet henne forrige fredag var hun skikkelig oppgitt og sa "jeg har ikke lært noen ting siden jeg begynte på skolen!". Og det er ikke så langt unna sannheten.

Hun begynte å lese som 4-åring. Tall og telling har hun alltid likt, har godt grep om penger, forstått konseptet med ganging uten at noen har fortalt henne det, god i hoderegning og kan klokka. Hun forstår en del engelsk etter et par ferieturer til engelskspråklige land, og kan veldig mange ord. Samtidig er hun ikke noe geni. Hun løser ikke andregradslikninger i hodet, hun snakker ikke flytende engelsk og hun sitter ikke å leser Hamsun-bøker på fritiden. 

Jeg nevnte det veldig forsiktig i første samtale med læreren. Hun sa at det nok jevnet seg ut, at det ville bli mer utfordrende når de var over oppstartsfasen. Dette var jo etter bare 2-3 uker. Men nå har det gått rundt 2,5 måned, og jeg opplever ikke at det har blitt flere utfordringer, selv om de er godt igang med alle lærebøkene sine. Og når jeg blar fremover i bøkene hennes, ser jeg ingen umiddelbare muligheter for større utfordringer.

Jeg føler veldig på fordommene rundt det å ha barn som faglig er litt foran andre, og er veldig usikker på hvordan jeg skal ta det opp. Jeg er redd for å bli stemplet som en mamma som pusher barnet opp og har høye forventninger på hennes vegne. Samtidig vil jeg ikke at datteren min skal måtte kjede seg på skolen, og ikke møte noen utfordringer. Jeg vet at det kan slå negativt ut på henne senere. 

Noen som har tips til hvordan jeg bør gå frem med skolen? Hva bør jeg kunne kreve? Hvordan gjøres tilpasning - er det bare tilpasning av vanskeligere lekser? Eller kan jeg forvente at hun får noe tilpasning også på skolen? 

Anonymkode: b8835...cd5

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke at det var fordommer mot de som har barn som er faglig foran de andre. 

Det du bør gjøre er å slutte å hinte og si rett ut at ungen din kjeder seg på skolen og syns ikke hun lærer noenting, for hun kan alt. Be læreren om å gi henne vanskeligere oppgaver. 

Anonymkode: cbe67...bd6

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er mamma til en førsteklassing som i utgangspunktet liker seg godt på skolen. Hun har mange venner, synes læreren er snill og er positivt innstilt til det meste. Men i det siste har det kommet små hint fra henne om at hun synes en del av skoletimene er kjedelige. Da jeg hentet henne forrige fredag var hun skikkelig oppgitt og sa "jeg har ikke lært noen ting siden jeg begynte på skolen!". Og det er ikke så langt unna sannheten.

Hun begynte å lese som 4-åring. Tall og telling har hun alltid likt, har godt grep om penger, forstått konseptet med ganging uten at noen har fortalt henne det, god i hoderegning og kan klokka. Hun forstår en del engelsk etter et par ferieturer til engelskspråklige land, og kan veldig mange ord. Samtidig er hun ikke noe geni. Hun løser ikke andregradslikninger i hodet, hun snakker ikke flytende engelsk og hun sitter ikke å leser Hamsun-bøker på fritiden. 

Jeg nevnte det veldig forsiktig i første samtale med læreren. Hun sa at det nok jevnet seg ut, at det ville bli mer utfordrende når de var over oppstartsfasen. Dette var jo etter bare 2-3 uker. Men nå har det gått rundt 2,5 måned, og jeg opplever ikke at det har blitt flere utfordringer, selv om de er godt igang med alle lærebøkene sine. Og når jeg blar fremover i bøkene hennes, ser jeg ingen umiddelbare muligheter for større utfordringer.

Jeg føler veldig på fordommene rundt det å ha barn som faglig er litt foran andre, og er veldig usikker på hvordan jeg skal ta det opp. Jeg er redd for å bli stemplet som en mamma som pusher barnet opp og har høye forventninger på hennes vegne. Samtidig vil jeg ikke at datteren min skal måtte kjede seg på skolen, og ikke møte noen utfordringer. Jeg vet at det kan slå negativt ut på henne senere. 

Noen som har tips til hvordan jeg bør gå frem med skolen? Hva bør jeg kunne kreve? Hvordan gjøres tilpasning - er det bare tilpasning av vanskeligere lekser? Eller kan jeg forvente at hun får noe tilpasning også på skolen? 

Anonymkode: b8835...cd5

Du må huske på midt oppe i dette her:

• Den norske skolen er kommunal. Jeg gjentar: kommunen er skolen og skolen er kommunedrift.
• Norske lærere var ikke de besteelevene selv da de var elever. Norske lærere kan ikke matematikk og klarer ikke å formidle engasjerende og lett forståelig eller morsomt
• Norske lærere klarer ikke å håndtere bråkeelver som ødelegger for de stille og flinke eleven
• Norske lærebøker er utdaterte

Alle behandles likt.

 

Så hvordan kan du forvente noe mer? 

Anonymkode: ef583...023

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du må huske på midt oppe i dette her:

• Den norske skolen er kommunal. Jeg gjentar: kommunen er skolen og skolen er kommunedrift.
• Norske lærere var ikke de besteelevene selv da de var elever. Norske lærere kan ikke matematikk og klarer ikke å formidle engasjerende og lett forståelig eller morsomt
• Norske lærere klarer ikke å håndtere bråkeelver som ødelegger for de stille og flinke eleven
• Norske lærebøker er utdaterte

Alle behandles likt.

 

Så hvordan kan du forvente noe mer? 

Anonymkode: ef583...023

Glemte å føye til:

 

I Norge betyr "Tilpasset opplæring" at de svake skal få ekstrahjelp. 

Du får nok selv ta lærerjobben for ditt barn!

Anonymkode: ef583...023

[AnonymBruker]

Synes det blir tullete å si at ts selv skal ta ansvaret for opplæringen. Det er faktisk lovfestet at alle har rett på tilpasset opplæring. Alle - ikke bare de "svake" elevene.

Jeg ville tatt det opp med læreren igjen. Vær direkte, og si det du tenker. Nevn også dette med at alle har rett på tilpasset opplæring. Si at du er redd datteren din skal miste motivasjonen fordi hun kjeder seg.

Hvis ikke læreren følger dette opp, ville jeg tatt det videre oppover i systemet. Helt til du blir hørt.

Hilsen snart ferdig utdannet lærer 

Anonymkode: dd846...100

[AnonymBruker]

Uenig i noen av svarene gitt over. Jeg synes absolutt du skal ta opp dette på en direkte og konkret måte. Datteren din har, som alle andre elever i Norge, krav på tilpasset opplæring. Nei, det er ikke så gøy, men du må gjøre det for hennes skyld. Jeg var selv i din datters situasjon da jeg var på hennes alder. Heldigvis hadde jeg foreldre som sto på for å sørge for at jeg fikk utfordringer, så jeg ble ikke skolelei, trivdes godt, gikk ut med over 6 i snitt og er i dag lærerstudent, kjære AB over meg.

Læreren er i en prosess med å bli kjent med elevene, TS, så det er kanskje ikke så lett å se alle. Men du gjør det langt enklere ved å gi konkret beskjed om hva din datter kan og hva hun trenger for å utvikle seg videre. Hadde jeg vært læreren hennes hadde jeg strukket meg langt for å gi henne utfordringer i alle fall hjemme, og på skolen også der det er mulig.

Anonymkode: 45eee...6de

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det blir tullete å si at ts selv skal ta ansvaret for opplæringen. Det er faktisk lovfestet at alle har rett på tilpasset opplæring. Alle - ikke bare de "svake" elevene.

Jeg ville tatt det opp med læreren igjen. Vær direkte, og si det du tenker. Nevn også dette med at alle har rett på tilpasset opplæring. Si at du er redd datteren din skal miste motivasjonen fordi hun kjeder seg.

Hvis ikke læreren følger dette opp, ville jeg tatt det videre oppover i systemet. Helt til du blir hørt.

Hilsen snart ferdig utdannet lærer 

Anonymkode: dd846...100

For å presisere er det selvsagt ikke dette jeg er uenig i, og ikke deg jeg refererte til som "AB over meg", du bare kom meg litt i forkjøpet.  

- Lærerstudent 2

Anonymkode: 45eee...6de

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må huske på midt oppe i dette her:

• Den norske skolen er kommunal. Jeg gjentar: kommunen er skolen og skolen er kommunedrift.
• Norske lærere var ikke de besteelevene selv da de var elever. Norske lærere kan ikke matematikk og klarer ikke å formidle engasjerende og lett forståelig eller morsomt
• Norske lærere klarer ikke å håndtere bråkeelver som ødelegger for de stille og flinke eleven
• Norske lærebøker er utdaterte

Alle behandles likt.

 

Så hvordan kan du forvente noe mer? 

Anonymkode: ef583...023

Med tre barn og erfaring som mor i norsk skole i 11 år er jeg uenig med deg. Jeg har for det meste erfart lærere som ønsker det beste for barna. Jeg føler at de har sett dem og tilrettelagt for god læring. Det finnes selvsagt råtne egg som på alle arbeidsplasser, men dette er unntakene.

Jeg har hatt barn som har strevd og barn som er der som Ts beskriver, jeg har opplevt tilpasset opplæring på begge. Jeg har også opplevd lærere som gjør mye mer enn du kan forvente for elevene sine. Lærere som er tilgjengelig og ber deg ta kontakt om det så er på kveldstid, ferie og helger. Jeg vil faktisk si at gode lærere reddet livet til vårt ene barn. De er utrolig viktige voksenpersoner som fortjener at vi spiller på lag med dem.

Desuten ønsker jeg lærere som er god på sosial kompetanse og å lære fra seg. Jeg har jobbet med en del smartinger og for å være ærlig tror jeg ikke de hadde egnet seg som lærere i grunnskolen.

Ts be lærer om ekstra leselekse, tilpasset matematikk og kanskje barnet ditt kan være med å forklare for barn som trenger støtte. Vi hadde avtaler med lærer, det ble gitt ekstralekse på planen. Denne var frivillig for alle elevene, men noen i klassen hadde egne avtaler med lærer at de skulle gjøre dette i tillegg.

Anonymkode: c6ab1...3c7

[Lammelåret]

Jeg tenker at det er smart å ikke kreve, men gå i dialog med læreren. Spør hva slags inntrykk læreren har av jenta di faglig. Spør om hun kan teste jenta di faglig, ikke bare at hun er innafor normalområdet, men hvor høyt hun kan gå. Skolen er mest opptatt av de som sliter med å komme seg på det forventede faglige nivået, så det er viktig å se på hvor mye hun kan og hvor svakhetene hennes er. Spør hva læreren synes er riktig å gjøre fremover og sørg for jevnlig oppfølging.

 

Lykke til!

[AnonymBruker]

I offentlig skole får du ikke tilpasset undervisning til for flinke barn. Det er de som henger etter som får tilpasset undervisning. 

Ønsker du mer utfordring kan du gjøre to ting. Enten flytte barnet til en privat grunnskole, eller flølge opp med ekstra bøker eller privatundervisning selv.  Men problemet kan lett bli at skolen blir enda mindre spennende fordi undervisningen på fritiden gjør at barnet kommer enda lenger frem i sin kunnskap. Eller at dette slår den motsatte veien, at hun får for mye og blir utbrent på sikt. 

Anonymkode: 05d49...d67

[AnonymBruker]

Jeg tror din datters forventning til skole er feil.

Når man er liten går man ikke ut av skolen hver dag og tenker bevisst på hva man har lær, men lære gjør de hver eneste dag likevel.

Kjenner jeg blir så drittlei alle de spesielle barna.... Hun får utnyttet sitt fulle potensial uansett.

 

Anonymkode: 061eb...32e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror din datters forventning til skole er feil.

Når man er liten går man ikke ut av skolen hver dag og tenker bevisst på hva man har lær, men lære gjør de hver eneste dag likevel.

Kjenner jeg blir så drittlei alle de spesielle barna.... Hun får utnyttet sitt fulle potensial uansett.

 

Anonymkode: 061eb...32e

Ville du skrevet eksakt det samme om TS skrev om sin faglig svake datter?

Anonymkode: 9ca3e...e77

[Arkana]

Elever har rett på tilpasset opplæring (men det er ikke det samme som optimal opplæring). Enkelte tilpasninger bør være enkle å få til. Min eldste fikk f.eks. egne bøker i leselekse (han har alltid ligget milevis foran de andre der og leste ungdomsbøker mens de andre lærte seg å stave) og han fikk lov å hoppe over matteleksene hvis de var for enkle og heller løse valgfrie oppgaver på Multi sine nettsider. Han fikk også mattebok for et høyere trinn. Det er dessverre litt læreravhengig også, men ta det opp med læreren og hør hva han/hun foreslår. 

 

Og så foreslår jeg at folk generelt ignorerer trollet som skrev innlegg nr 3. H*n er en gjenganger i tråder om norsk skole og det er hakk i plata i den gården.

Endret 10. november 2016 av Arkana

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke at det var fordommer mot de som har barn som er faglig foran de andre. 

Det du bør gjøre er å slutte å hinte og si rett ut at ungen din kjeder seg på skolen og syns ikke hun lærer noenting, for hun kan alt. Be læreren om å gi henne vanskeligere oppgaver. 

Anonymkode: cbe67...bd6

 

Er du helt blåst?????

Du vet jo at det er tabu å ha barn som presterer over snittet!!!! Man blir uglesett og det kommer "straff". De fleste nordmenn tåler ikke at noen har mer i "topplokket" enn dem selv, det er en sånn rar greie som går, tror det er samme greien som at de fleste tenker at de er over snittet til å kjøre bil og over snittet smart, over snittet på alt mulig, over snittet flink i senga og at det er snakk om såre egoer. Kanskje det har forandret seg nå da. Jeg synes det er en skam at det ikke er flere privatskoler i Norge, det hadde satt positivt press på enhetsskolen/fellesskolen/gjennomsnittsskolen/middelmådighetsskolen. kjært barn har mange navn. I København har de skole for slike barn som TS sitt. åååhh. får lyst til å rive av meg håret...

Alle har vel hørt om dem som ville løse tyngre vgs-mattepensum mens de fremdeles gikk på grunnskolen, og da de først kom til VGS orker de ikke mer og blir skoletapere. Gnisten er gått ut av dem. Hvorfor skjer denne tortureringen? Er det noen som vil at barn skal kvernes til noe midt-i-mellom, svakt definerbart, mykt, plumsete, veslevoksent? Jeg tror ikke noen ønsker slike barn..

Anonymkode: b123b...691

[AnonymBruker]

TS, vi har det slik som dere! Jenta vår har begynt i 2. klasse nå. Vi har tatt det opp med lærer, at hun ikke lærer noe. Fremdeles, i andre klasse, er ukens mål "Lære å stå i kø", og halvparten av leksene går på å tegne. Lærer sier at vi er frie til å gi henne andre lesebøker enn det de andre i klassen har.

Vi lager et opplegg for henne selv. Det er også mitt råd til dere. Vi har kjøpt lesebøker (faktabøker) for barn. Hun leser en side i en faktabok hver dag (f.eks. om dyr, eller om verdensrommet), og så har vi quiz om innholdet etterpå. De har jo ikke naturfag på skolen ennå, så vi tok skjeen i egen hånd, hun kan jo ikke gå i så mange år uten å lære noe, når det er NÅ hun er mottagelig for lærdom.

I tillegg spiller hun et instrument på musikkskolen. Vi bruker mye tid på dette. Vi kommer fort i konflikt med skolen dersom vi krever noe ekstra der, så vi velger å gi henne stimuli på andre fronter. Jeg har lekt med ideen å lage en "klubb" for barn som har lyst til å lære noe. F.eks. at en gjeng i samme alder kunne ha møttes f.eks. hver lørdag på biblioteket og så kunne vi ha forberedt et ukentlig tema som barna kunne hatt fokus på. En sosial og hyggelig og uformell greie. Men de andre foreldrene jeg har snakket med har ikke vært så veldig positive, så det har ikke blitt noe av...

 

Jeg er dessverre skuffet over den offentlige skolen. Lærerne hennes er flinke, men har ALT for lite tid til å ta vare på hver enkelt elev. Skolebygget er for lite, så de har mange utedager der andre elever må låne klasserommet deres. Utedagene (en fast dag i uken) består kun av frilek. Læreren vår sier også "det jevner seg ut med tiden". Ja, klart det gjør det, når de som ligger foran ikke får utvikle seg, men står på stedet hvil og venter på de andre hele tiden.

Anonymkode: 8a798...b1f

[AnonymBruker]

Takk for mange svar og synspunkter på dette. Svarene reflekterer vel litt hvordan dette er. Noen som kjenner seg igjen, noen som har god erfaring med skolen, noen med ikke fullt så gode erfaringer - og noen som ikke forstår problemstillingen. 

Alle svar er lest, og det har fått kvernet litt rundt i hodet nå. Har litt bedre idé om hvordan jeg kan ta en prat med læreren, og har stor tro på at vi kommer frem til en ordning som fungerer. 

TS

Anonymkode: b8835...cd5

[AnonymBruker]

Hei TS.  

Tilpasset opplæring har datteren din krav på. Men etter 2,5 måneder kan man ikke forvente mirakler. Min erfaring som lærer selv er at man i starten fokuserer mest på innkjøring av rutiner og å bli kjent med elevene - gir man noe som alle mestrer i starten blir overgangen enklere. Det er ikke nødvendigvis lurt å begynne å utfordre elever for mye i starten. For det første så kan det være lett å over- eller undervurdere enkeltelever før man blir kjent med dem (en elev som er god i grunnleggende ferdigheter kan likevel bli sittende fast hvis de ikke er vant med oppgavetypen ol.) , og dessuten kan det påvirke klassemiljøet negativt hvis man starter for tidlig med differensierte oppgaver - selv unge elever ser det veldig lett hvis noen får andre oppgaver og kan bli misunnelige eller tro at det er noe "galt" med den andre.

Når det er sagt så mener jeg likevel at du gjør lurt i å ta dette med læreren en gang til - vær så tydelig som mulig på hva du mener, slik at det ikke blir misforståelser og spør gjerne om hvilke konkrete tiltak skolen kan tilby. Da er det lettere for deg å få fulg opp hva som eventuelt blir gjort og ikke.

Lykke til.

Anonymkode: a0ce1...7aa

[prill]

 

På 9.11.2016 den 23.17, AnonymBruker skrev:

Med tre barn og erfaring som mor i norsk skole i 11 år er jeg uenig med deg. Jeg har for det meste erfart lærere som ønsker det beste for barna. Jeg føler at de har sett dem og tilrettelagt for god læring. Det finnes selvsagt råtne egg som på alle arbeidsplasser, men dette er unntakene.

Jeg har hatt barn som har strevd og barn som er der som Ts beskriver, jeg har opplevt tilpasset opplæring på begge. Jeg har også opplevd lærere som gjør mye mer enn du kan forvente for elevene sine. Lærere som er tilgjengelig og ber deg ta kontakt om det så er på kveldstid, ferie og helger. Jeg vil faktisk si at gode lærere reddet livet til vårt ene barn. De er utrolig viktige voksenpersoner som fortjener at vi spiller på lag med dem.

Desuten ønsker jeg lærere som er god på sosial kompetanse og å lære fra seg. Jeg har jobbet med en del smartinger og for å være ærlig tror jeg ikke de hadde egnet seg som lærere i grunnskolen.

Ts be lærer om ekstra leselekse, tilpasset matematikk og kanskje barnet ditt kan være med å forklare for barn som trenger støtte. Vi hadde avtaler med lærer, det ble gitt ekstralekse på planen. Denne var frivillig for alle elevene, men noen i klassen hadde egne avtaler med lærer at de skulle gjøre dette i tillegg.

Anonymkode: c6ab1...3c7

Enig i dette! Jeg har ikke like lang erfaring som mor til skolebarn, men så langt har mitt barn får godt tilpassede utfordringer. Er også enig i at de smarteste folka jeg kjenner nok hadde passet dårlig i grunnskolen. Du kan være en racer i matte, men om du ikke klarer å sette deg inn i en 1.-klassing sitt nivå så hjelper det lite. 

Nå har jeg jo bare erfaring fra skolen her vi bor, men har inntrykk av at progresjonen er raskere nå enn da jeg gikk på skolen (enda vi var ett år eldre da vi begynte). Syns også oppgavene er bedre "tilpasset", dvs at de kan løses på flere måter. Man kan gjøre det enkelt, eller man kan gjøre mer ut av det om man vil det. Sånn sett kan samme oppgave passe for flere elever. 

Syns det er helt greit å be om at datteren din får større utfordringer, hvis du mener det trengs. Men det kan hende læreren vurderer det annerledes, at det er viktigere med mestring enn store utfordringer i starten, for eksempel. 

[AnonymBruker]

Sitat

Alle elever skal få faglige utfordringer på skolen, også de som er faglig sterke, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/de-faglig-sterke-elevene-ma-fa-bedre-undervisning/id2511211/

Sitat

For det andre er det forsket svært lite på elever med stort læringspotensial i en norsk kontekst. En utbredt holdning har vært at elever med stort læringspotensial klarer seg selv, og tiltak for elevgruppen har blitt betraktet som elitisme. Arnold Hofset meldte i sitt doktorgradsarbeid på slutten av 60-tallet en bekymring over ”en betydelig sløsing med de evnerike barnas tid og evner”. Han la til at for lave forventninger er kritisk i en periode av livet hvor arbeidsvaner etableres, innstilling til seg selv utvikles og fremtidig aspirasjonsnivå bestemmes. Siden har det skjedd lite på forskningsfronten, og vi trenger en betydelig satsing på mer praksisnær forskning som kan styrke lærernes undervisningspraksis og skolenes læringskapasitet.

http://laringslopdrammen.no/blog/alle-elever-ma-fa-utfordringer/

http://www.lykkeligebarn.no/portal/theme/organization/news/show.do?id=9365139

Anonymkode: e829f...085

[AnonymBruker]

Vi hadde samtale med lærer til vårt eldste barn i forrige uke. Jenta vår er også flink på skolen; leste da hun var 4,  forstår prinsippet med ganging etc, så en del av leksene er veldig enkle for henne, samtidig som det er en del hun har godt av å trene på (skrive bokstavene pent og riktig etc). Lærer innrømte at det kunne være en utfordring å legge tilrette godt nok for henne, men var veldig opptatt av å finne ut hvordan han kunne gjøre det, og hadde en del forslag han ville prøve ut framover. Både ekstraoppgaver som kan løses på mange nivå (alt fra å skrive enkeltord til å lage historier), og han hadde også funnet ei bok jenta vår kan lese på egenhånd dersom hun blir ferdig med alle oppgavene. Opplevde absolutt ingen negativ holdning, men mer en bekymring fra læreren ift om de klarer å legge godt nok tilrette for også de sterke.

Anonymkode: 981ba...e81