STA 2 åring - hvordan takle?

[AnonymBruker]

Hun har begynt å bli små vanskelig men ellers snill og god jente.

Hun skriker som en tiger *hehe* når hun nekter - spesielt om morgenene. Hun vil ikke kle av, vil ikke skifte bleie, vil ikke finne klær så skriker og gråter hun i ca 5-10 minutter til hun stopper og er snill. Hun sier bare : jeg gråter...Jeg prøvde å spørre henne hvorfor hun er lei seg, har hun det vondt eller om hun er trøtt...Hun bare peker på kneet sitt og sier auau...Ja, ikke så lett.

Ja, når hun skriker og gråter konstant i 5-10 minutter. Eller blånekter. hva ville dere ha gjort? Prøver å kommunisere og trøste til hun gir opp eller sier til henne at det er nok å skrike og prøve å snakke eller....

 

 

Anonymkode: 12a0d...5b2

[Mayami]

Akkurat sånn er det hos oss for tiden også, hun blir to år om 14 dager.. Storebroren var ikke sånn, så jeg var litt uforberedt!  I går kveld var det noe som gikk feil under kveldsmaten (spør ikke meg hva), og hun hylte og skrek som en gal. Jeg tok henne på badet og skiftet til pysj (ikke populært), og snakket stille og rolig til henne. Hun roet seg etterhvert, men jeg tror hun bare måtte si fra slik som bare hun kan. Ikke så enkelt når man ikke klarer å fortelle at smøret er på feil side av knekkebrødet, eller at man vill ha en hel skive ost i stedet for en som var "ødelagt".. Det skal sies at til slutt (etter ca 10 minutter) fikk hun i seg kveldsmaten sin, så det løste seg. Av en eller annen grunn...

 

You are not alone!  

[AnonymBruker]

Barn trenger ikke mange forvirrende valg, særlig ikke om morgenen. Finn frem klær om kvelden og legg klart. 

Si at du vet at det er kaldt, men nå må dere kle av, bytte bleia fordi dere skal ut. Spør om ikke det var godt å få av den våte bleie, småsnakk og gjør situasjonen positiv og med færrest mulige forvirrende valg.

Anonymkode: 6202b...aac

[Stella-]

Er ikke ca alle toåringer som det der? Vær sta og konsekvent tilbake, det går over. Forbered og forklar hva som skal skje, og så gjennomfører du.

[Hattifnatten]

Istedenfor å spørre henne hva som er galt, så hjelp henne med å sette ord på følelsene sine. Da slipper du kanskje frustrasjonen over at hun ikke greier å uttrykke så godt som hun hadde ønsket. Språk er et stort frustrasjonsmoment for barn i den alderen. 

Si for eksempel "ble du sint fordi du ikke ville skifte bleie? Hadde du sånn lyst til å se ferdig Fantorangen?" o.l. Jeg opplever at jenta her ble roligere av det. 

[Sushi]

Helt vanlig at de er sta og lett blir frustrerte i denne alderen. Jeg synes det er rart å bruke begrepet "snill" slik du gjør. Hun er ikke snill når hun er rolig og "slem" når hun protesterer... Det har ikke noe med snillhet å gjøre, det går på temperament og modning. Men nok om det.

Jeg synes det hjelper å forberede godt - si hva som skal skje. "Nå skal vi ha på klær. Vil du begynne med buksa eller genseren først?" Et valg kan ta fokus bort fra det å protestere, men det må være et enkelt valg.

Det kan også funke å si "jeg vil at du skal ta på buksa nå" heller enn "du MÅ ta på buksa".

Ellers gjelder det å gjennomføre det du har sagt (konsekvent), samt sette ord på det barnet føler. "Jeg ser at du ble sint nå, du vil ikke ta på genseren, men du trenger genser for å bli god og varm!"

Avledning kan også fungere noen ganger. "Du kan jo ikke gå naken heller, hohoho *kile* - nå tar vi på genseren. Oi! Hvor ble det av deg?! Du ble borte inni genseren, hihihi" og så videre.

Uansett så går det over om en stund, men jeg synes det hjelper mye å forberede, ha klare grenser og være rolig selv.

[Carrot]

Hos oss tok vi oss god tid, la frem klær og sa noe i retning av "disse skal vi ta på etter frokost men nå skal vi" så visste hun at det skjedde etter frokost for eksempel.. Ikke gi valg eller legg opp til diskusjoner, det er hun for liten til. Og når hun gråter og raser vær rolig, bare vent - la henne rase, stå opp tidligere, beregn ekstra tid osv - det går over, om en 10-15 år 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har begynt å bli små vanskelig men ellers snill og god jente.

Hun skriker som en tiger *hehe* når hun nekter - spesielt om morgenene. Hun vil ikke kle av, vil ikke skifte bleie, vil ikke finne klær så skriker og gråter hun i ca 5-10 minutter til hun stopper og er snill. Hun sier bare : jeg gråter...Jeg prøvde å spørre henne hvorfor hun er lei seg, har hun det vondt eller om hun er trøtt...Hun bare peker på kneet sitt og sier auau...Ja, ikke så lett.

Ja, når hun skriker og gråter konstant i 5-10 minutter. Eller blånekter. hva ville dere ha gjort? Prøver å kommunisere og trøste til hun gir opp eller sier til henne at det er nok å skrike og prøve å snakke eller....

 

 

Anonymkode: 12a0d...5b2

Sett ord på det for henne. Er du lei deg fordi du ikke har lyst å ha på tøy? Å ja mamma forstår. Stryke ryggen. Forstår du er lei deg ja. Men nå skal vi jo ut å gå. Da trenger du tøy osv

Anonymkode: 9ff7f...83b

[AnonymBruker]

Her hjelper det veldig å forberede! Fra vi står opp nevner jeg at nå skal vi snart gå i barnehagen, nå må du spise opp skiva di så skal vi gå i barnehagen, etter barne tv skal vi gå og sove osv.. da er han klar over hva som kommer. Samme greiene ved legging, måltider, tannpuss osv.. det er jo klart de vil vite hva som skjer, hvem vil vel avbryte noe gøy bare for og kle på seg? 

Anonymkode: 9b2e5...328

[Vera Vinge]

Dette er jo helt standard 2-åringsoppførsel. Og det nytter sjelden å spørre dem hva som er galt, da må du heller prøve å foreslå for henne hva det kan være. Hvis hun ikke vil kle på seg, kan du jo sette ord på det, at du skjønner at hun ikke vil, men at hun må ha på klær likevel. Da viser du at du forstår, men du gjennomfører likevel det du har sett deg fore. Og så er det viktig å forberede, si fra litt før, og kanskje la henne velge mellom to bukser f.eks. Da vil hun kanskje flytte fokuset bort fra at hun ikke vil ha på bukse til at hun må velge bukse.

Men jeg hadde ikke satt i gang med lange forklaringer dersom barnet hyler av full hals. Da ville jeg sagt at jeg forstår at hun er sint, men at klærne må på, og så bare kledd på, dersom det ikke hjalp at barnet selv fikk velge klær. Med mitt ene barn var det helt umulig å snakke til ham når han hylte i den alderen, men han ville gjerne ha trøst etterpå og da kunne vi snakke litt mer om det. Jeg ser enkelte foreldre snakker og snakker mens det står på, og vil så gjerne at barnet skal forstå og være enig i at klærne må på. Men i blant tenker jeg at man bare må gjennomføre, etter å ha sagt ganske kort at man forstår sinnet e.l. Og så ta snakkingen etterpå evt.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Dette er jo helt standard 2-åringsoppførsel. Og det nytter sjelden å spørre dem hva som er galt, da må du heller prøve å foreslå for henne hva det kan være. Hvis hun ikke vil kle på seg, kan du jo sette ord på det, at du skjønner at hun ikke vil, men at hun må ha på klær likevel. Da viser du at du forstår, men du gjennomfører likevel det du har sett deg fore. Og så er det viktig å forberede, si fra litt før, og kanskje la henne velge mellom to bukser f.eks. Da vil hun kanskje flytte fokuset bort fra at hun ikke vil ha på bukse til at hun må velge bukse.

Men jeg hadde ikke satt i gang med lange forklaringer dersom barnet hyler av full hals. Da ville jeg sagt at jeg forstår at hun er sint, men at klærne må på, og så bare kledd på, dersom det ikke hjalp at barnet selv fikk velge klær. Med mitt ene barn var det helt umulig å snakke til ham når han hylte i den alderen, men han ville gjerne ha trøst etterpå og da kunne vi snakke litt mer om det. Jeg ser enkelte foreldre snakker og snakker mens det står på, og vil så gjerne at barnet skal forstå og være enig i at klærne må på. Men i blant tenker jeg at man bare må gjennomføre, etter å ha sagt ganske kort at man forstår sinnet e.l. Og så ta snakkingen etterpå evt.

Så enig i dette! Vi har en del utfordringer om morgenen for tida, da toåringen helst vil gå i kjole uten strømpebukse...når det kryper ned mot 10 minus ute. Har forsøkt å legger fram klær kvelden før (sammen med henne), la henne velge mellom to antrekk etc etc, men det ender hver dag med hyling og skrik. Alle forsøk på å forstå og sette ord på følelser (tro meg - jeg kan teorien!) faller som stein til jorden, så i dag valgte jeg bare å sette henne bestemt i fanget mitt mens jeg treffe en ullgenser over hodet på henne. Hun roet seg etterpå og i bilen på vei til bhg hadde vi en prat om at det ikke hade vært en helt grei morgen, men at mamma måtte bestemme at hun skulle ha varme klær på sånn at hun ikke skulle fryse i bhg. Jeg har veldig tro på å navngi følelser og organisere barnets emosjoner, forstå og gi omsorg, men noen ganger er nok faktisk nok, og jeg må ta styringen. 

Anonymkode: eb46d...9d1