AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #1 Skrevet 8. november 2016 jeg er bare 23 år, men har en så stor frykt for at ingen vil ha meg noengang. nå har jeg bare vært singel i et og et halvt år etter et forhold i 2 år, men uansett. jeg dater og dater, men de blir aldri mer interessert i mer enn en måned. ellers har jeg en god jobb, jeg er snill, genuin, er pen (haha, denne satt langt inne å skrive, men det er sant), også er jeg ganske morsom syns de fleste jeg kjenner (syns det selv også, til en viss grad) hva skal til? hvorfor får alle mine venninner kjærester mens jeg sitter her som den eneste ensomme i vennegjengen? mister helt troen på at jeg kommer til å finne noen, få barn og få det livet jeg ønsker meg. begynner å bli skikkelig deprimert av den tanken. jada, sikkert ikke et reelt problem å bli deprimert over men jeg er oppriktig lei meg for tiden pga det her. føler meg ikke bra nok for NOEN. Anonymkode: 01f98...7f6
Mamasitas Skrevet 8. november 2016 #2 Skrevet 8. november 2016 Man må kysse noen frosker for å finne prinsen? 😀 ikke stress, du har god tid. Det er dessuten når man gir opp å lete, at noen plutsellig finner DEG 😉 4
lokmeister2016 Skrevet 8. november 2016 #3 Skrevet 8. november 2016 ^de kommer som oftest når du ikke forventer noe ,merkelig det der 2
Lee Jones Skrevet 8. november 2016 #4 Skrevet 8. november 2016 Jeg så en dokumentar på NRK. The Swedish theory og love. Tror den forklarer mye om kulturen her i Norden. Vi setter individuelle verdier høy og derfor er det mange som velger singeltilværelsen fremfor parforhold. Dette gjenspeiles i at mange dater og har uforpliktende forhold og sex, men ingen monogami. Så er du bare 23 og du har mange år på deg. 3
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #5 Skrevet 8. november 2016 Jeg er snart 26, men det var som å lese om meg selv. Er kjipt, men satser på det ordner seg for meg og til slutt 🙄 Kan ikke gjøre noe annerledes heller. Anonymkode: b03ba...5ab 1
Inwe Skrevet 8. november 2016 #6 Skrevet 8. november 2016 Jeg er 28. Datet og datet i 3 år. Ble holdt på gress av flere. Mange ga seg etter sex osv osv. Tenkte samme som deg, kommer aldri til å finne noen. Ikke det at det var et stort problem. Jeg trivdes som singel. Fant til slutt en jeg vil ha som vil ha meg også. Ikke gi opp. 4
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #7 Skrevet 8. november 2016 52 minutter siden, Mamasitas skrev: Man må kysse noen frosker for å finne prinsen? 😀 ikke stress, du har god tid. Det er dessuten når man gir opp å lete, at noen plutsellig finner DEG 😉 haha, man må tydeligvis det altså! ja jeg vet, er sånn det alltid skjer - når man minst venter det, så jeg får bare gi opp letingen og la noen finne meg istedenfor :D men jeg er en utålmodig sjel, og føler meg ganske ensom uten en jeg kan ha det fint med! får finne meg noen single venner i tillegg til de jeg allerede har Anonymkode: 01f98...7f6 2
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #8 Skrevet 8. november 2016 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er snart 26, men det var som å lese om meg selv. Er kjipt, men satser på det ordner seg for meg og til slutt 🙄 Kan ikke gjøre noe annerledes heller. Anonymkode: b03ba...5ab det ordner seg sikker for oss begge som alle andre sier må man bare være tålmodig, så dukker det plutselig noen opp! men jeg må si det begynner å bli litt vanskelig når alle mine andre venner allerede har begynt å slå seg til ro m/ barn og hele pakken. Anonymkode: 01f98...7f6
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #9 Skrevet 8. november 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: jeg er bare 23 år, men har en så stor frykt for at ingen vil ha meg noengang. nå har jeg bare vært singel i et og et halvt år etter et forhold i 2 år, men uansett. jeg dater og dater, men de blir aldri mer interessert i mer enn en måned. ellers har jeg en god jobb, jeg er snill, genuin, er pen (haha, denne satt langt inne å skrive, men det er sant), også er jeg ganske morsom syns de fleste jeg kjenner (syns det selv også, til en viss grad) hva skal til? hvorfor får alle mine venninner kjærester mens jeg sitter her som den eneste ensomme i vennegjengen? mister helt troen på at jeg kommer til å finne noen, få barn og få det livet jeg ønsker meg. begynner å bli skikkelig deprimert av den tanken. jada, sikkert ikke et reelt problem å bli deprimert over men jeg er oppriktig lei meg for tiden pga det her. føler meg ikke bra nok for NOEN. Anonymkode: 01f98...7f6 Jeg tror kanskje at du prøver for mye. At du kanskje virker for desperat. At du håper så inderlig at du har møtt den rette denne gangen og så tviholder du på en måte på tanken og er litt for langt fram når mannen bare er på nybegynnerstadiet i et evt forhold. Jeg kan selvfølgelig ta helt feil, men noen ganger kan det være vanskelig å se det selv. Man ser som regel ikke den energien man sender ut, men man ser det ved det som kommer tilbake til deg. Kanskje du tenker at du egentlig ikke er verdt det, og da er det det som kommer tilbake til deg også. Anonymkode: 74115...752 2
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #10 Skrevet 8. november 2016 I min venninne gjeng trodde alle jeg kom til å få kjæreste sist. Siden jeg snakket om at slikt ville ikke jeg ha! Men så pluttselig var jeg den første av alle som fikk. Rart det der. Kommet når vi ikke venter det 😄 Anonymkode: 9922b...280
uranus Skrevet 8. november 2016 #11 Skrevet 8. november 2016 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: det ordner seg sikker for oss begge som alle andre sier må man bare være tålmodig, så dukker det plutselig noen opp! men jeg må si det begynner å bli litt vanskelig når alle mine andre venner allerede har begynt å slå seg til ro m/ barn og hele pakken. Anonymkode: 01f98...7f6 Jøss, de fleste av vennene dine får barn i en alder av 23?😱 Hva med å prøve å finne innhold i ditt eget liv, sette deg noen mål og få en skikkelig karriere slik at du kan være lykkelig i deg selv og ikke avhengig av å ha noen der bestandig? Må være trist å være så avhengig av at andre synes du er bra nok og at det alltid er noen der? Føler du deg ikke fanget av å være så uselvstendig? 5
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #12 Skrevet 8. november 2016 22 minutter siden, uranus skrev: Jøss, de fleste av vennene dine får barn i en alder av 23?😱 Hva med å prøve å finne innhold i ditt eget liv, sette deg noen mål og få en skikkelig karriere slik at du kan være lykkelig i deg selv og ikke avhengig av å ha noen der bestandig? Må være trist å være så avhengig av at andre synes du er bra nok og at det alltid er noen der? Føler du deg ikke fanget av å være så uselvstendig? jøss, hva annet vet du om meg annet enn at jeg savner å ha noen jeg kan være ekstra glad i? hvem har sagt at jeg ikke er selvstendig? og hvem har sagt at alle vennene mine er 23? Anonymkode: 01f98...7f6 4
Prorsum Skrevet 8. november 2016 #13 Skrevet 8. november 2016 24 minutter siden, uranus skrev: Jøss, de fleste av vennene dine får barn i en alder av 23?😱 Hva med å prøve å finne innhold i ditt eget liv, sette deg noen mål og få en skikkelig karriere slik at du kan være lykkelig i deg selv og ikke avhengig av å ha noen der bestandig? Må være trist å være så avhengig av at andre synes du er bra nok og at det alltid er noen der? Føler du deg ikke fanget av å være så uselvstendig? Er da ikke så uvanlig å ha lyst på kjæreste, betyr ikke at hun ikke har mål eller er avhengige av andre? 2
Knirke Skrevet 8. november 2016 #14 Skrevet 8. november 2016 Hvis det er klapp på skulderen du vil ha, så værsågod: Klapp klapp. Send meg en melding om 10 år om du fortsatt er singel, så kan vi ta et glass rødvin. Hilsen 34 (og venter FORTSATT på at det skal komme noen når jeg minst venter det. Vent litt... Er det noen på utsiden? Med en blomsterbukett i hånda?? Nei, det var visst bare vinden... Jaja, han kommer sikkert i morgen) 7
AnonymBruker Skrevet 8. november 2016 #15 Skrevet 8. november 2016 55 minutter siden, uranus skrev: Jøss, de fleste av vennene dine får barn i en alder av 23?😱 Hva med å prøve å finne innhold i ditt eget liv, sette deg noen mål og få en skikkelig karriere slik at du kan være lykkelig i deg selv og ikke avhengig av å ha noen der bestandig? Må være trist å være så avhengig av at andre synes du er bra nok og at det alltid er noen der? Føler du deg ikke fanget av å være så uselvstendig? Hun savner sex. Skjønner du ikke det?Hva har det med å være uselvstendig å gjøre? Hva gjør du på singelforumet hvis du ikke er interessert i en mann? Anonymkode: 67da3...642 2
Gjest Overrasket Skrevet 8. november 2016 #16 Skrevet 8. november 2016 Mye selvmedlidenhet i en kort tråd. Selvfølgelig er det noen for dere der ute.
Nowayback Skrevet 8. november 2016 #17 Skrevet 8. november 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: jeg er bare 23 år, men har en så stor frykt for at ingen vil ha meg noengang. nå har jeg bare vært singel i et og et halvt år etter et forhold i 2 år, men uansett. jeg dater og dater, men de blir aldri mer interessert i mer enn en måned. ellers har jeg en god jobb, jeg er snill, genuin, er pen (haha, denne satt langt inne å skrive, men det er sant), også er jeg ganske morsom syns de fleste jeg kjenner (syns det selv også, til en viss grad) hva skal til? hvorfor får alle mine venninner kjærester mens jeg sitter her som den eneste ensomme i vennegjengen? mister helt troen på at jeg kommer til å finne noen, få barn og få det livet jeg ønsker meg. begynner å bli skikkelig deprimert av den tanken. jada, sikkert ikke et reelt problem å bli deprimert over men jeg er oppriktig lei meg for tiden pga det her. føler meg ikke bra nok for NOEN. Anonymkode: 01f98...7f6 Det går nok bra, skal du se
dælk Skrevet 8. november 2016 #18 Skrevet 8. november 2016 Gi det tid. Hadde selv gitt opp kjærligheten og tenkte jeg kom til å være alene for alltid, men sånn ble det ikke gitt! Det dukker opp når du minst forventer det! :) 2
Knirke Skrevet 9. november 2016 #20 Skrevet 9. november 2016 12 timer siden, dælk skrev: Gi det tid. Hadde selv gitt opp kjærligheten og tenkte jeg kom til å være alene for alltid, men sånn ble det ikke gitt!Det dukker opp når du minst forventer det! Jeg skjønner jo at dere er en ganske naiv gjeng, dere som kommer med denne floskelen, siden dere kun bruker dere selv og utvalgte solskinnshistorier som "bevis" for påstanden deres, typ "Jeg fikk meg kjæreste og det gjorde tanta mi på 60 også, derfor kommer alle andre folk i verden også til å få det!" (Hun andre tanta som endte opp ensom og bitter med kattene sine snakker vi ikke om...) PS: Du kan fortsatt ende opp alene, de fleste parforhold tar slutt. 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå