Forventet å stille opp på jobb samme dag?

[Snop]

I stedet for å lange ut om min egen situasjon vil jeg bare spørre dere (kanskje spesielt dere som er butikksjefer) hva slags forventninger dere tenker det er til ekstrahjelper og deltidsansatte om å stille opp på jobb på kort varsel, typ samme dag, et par timer før, ved sykdom? Hvor god grunn må man ha for å si nei? Og hvor ofte kan man si nei før man bør ha dårlig samvittighet? 

Jeg tenker at jeg skal strekke meg så langt jeg overhodet kan for å si ja, men kjenner aldri helt på hvilepulsen når jeg har fri i tilfelle jeg blir spurt om å jobbe, fordi jeg synes det er vanskelig å si nei og vite at noen andre gjerne må slite ekstra på jobb på grunn av det. Jeg skal ta en prat med sjefen ved første anledning for å høre hvilke forventninger hun har da dette sikkert er litt individuelt, men er nysgjerrig på hva dere tenker om saken  

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så at om jeg vil ha fri en dag så tar jeg fri. Om de ringer meg tidlig på morgenen og jeg føler at det går helt greit å stå opp så gjør jeg det. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å si nei, du har ingen plikt til å møte. Så klart skal du være tilstrekkelig så mye du klarer, men de kan ikke forvente at du alltid skal stille opp noen timer før. De har alltid flere vikarer de kan ringe til.  De heller ikke rekne med at du skal sitte å vente på en tlf døgnet rundt. Du legger jo planer som alle andre.

Jeg er vikar og jeg har i alle fall ikke dårlig samvittighet når jeg sier nei. Jeg sier så pass mye ja at når jeg plutselig vil ha fri en dag så tar jeg fri.

Anonymkode: db663...210

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man har sagt seg villig til å være ekstrahjelp eller deltidsansatt så har man sagt seg pliktig til å kunne stille opp på kort varsel.

Er man selv syk, bortreist, har eksamen, leser til nærstående eksamen, har viktige avtaler (legetime, møte, jobbintervju etc) så er det selvfølgelig innanfor å si nei. Synes også det er greit å si nei om man har jobbet 6-7 dager i strekk uten fridag.

Joda, de har alltids flere de kan ringe til men sier man nei for ofte/virker som om man drar veldig på svaret i telefonen når de ringer så kan man fort havne lenger ned på den telefonlista.

Anonymkode: e92ad...2d5

[AnonymBruker]

Enig med hun over om å havne nederst på telefonlista.

VAr ringevikar i en bhg sa jeg studerte, og hadde den samme følelsen som deg. Når jeg hadde fri visste jeg at det var stor sjanse for å bli oppringt. Sa alltid ja hvis ikke det var noe annet jeg skulle, som å lese på eksamen eller skrive oppgaver.

Anonymkode: f55ab...b39

[Fjaselina]

Vi treng folk på kort varsel ofte, og lista er ikkje lang. Blir sjølvsagt lettare å ringe dei som alltid seier ja!

[Cathj]

Jeg har vært i begge situasjoner, både den som blir ringt og den som ringer.

Som deltidsansatt sa jeg som regel alltid ja hvis jeg ble spurt. Hadde jeg skole, oppgaver eller eksamen, hjalp jeg ofte til i et par timer da også. Som butikksjef forventet jeg en del fleksibilitet fra de ansatte da jeg ringte. Jeg har alltid sett på det som et felleskap; alle må bidra for at man skal få ting til å gå rundt. Hvis ikke du stiller opp, må noen andre gjøre det. Ofte blir det de samme hver gang, noen ganger passer det også dårlig for dem. Derfor ønsket alltid jeg å hjelpe til for å lette for noen andre, eller så forventet jeg hjelp fra dem jeg ringte (om ikke en hel dag, så i hvert fall noen timer av den). 

Jeg ringte aldri for moro skyld, og synes alltid det var kjipt å måtte spørre om noen som egentlig hadde fri kunne komme.

Hvilepulsen må du nesten bare få tilbake på plass, for du kan ikke gå med konstant stress i kroppen fordi du kanskje blir ringt.