Noen som har erfaring med å ta opp problemer med folk som ikke lytter?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjæreste er lei av oppførselen til svigers og etter mange (mange!) sjanser og muligheter for unnskyldninger og tilgivelse, har vi bestemt oss for å gi dem en siste sjanse. Det er en "big deal" på gang, og jeg orker det ikke lenger. Jeg gjør ingenting galt, men får masse drittslenging - jeg blir regelrett mobbet. Det er ikke bare trist, men ironisk med tanke på at sønnen deres har vært et mobbeoffer; de burde vite bedre. De er like ille selv. Kommer med skikkelig stygge og frekke kommentarer, er nedlatende, respektløse, ser meg aldri inn i øynene engang, hilser ikke på meg omtrent. Jeg kjenner bare jeg blir kvalm av dem. Jeg ønsker å kutte kontakten, men vi har sammen bestemt oss for å gi dem en siste sjanse, som sagt

Men hvordan i all verden kan man nå inn til mennesker som på forhånd har bestemt seg for ikke å lytte? Er det noen som har noen gode diskusjonsteknikker eller andre teknikker å dele? Noe som gjør at man bryter barrieren, og får folk til å lytte... Folk som egentlig ikke lytter... Som bare er opptatt av at de skal gjøre seg selv til offer, manipulere, lyve, eller reagere med sinne og raseri. Folk som går rett i forsvarsmodus. Som er bastante og mener at de alltid har rett og aldri tar feil.

Hvordan kan vi nå inn til dem? Hvordan skal vi gå frem? Det er psykisk lidelse inne i bildet, noe som gjør alt mer komplisert. Forfølgelsesvanvidd. Alt man sier kan bli vridd om til å bety: "jeg skal ta deg, og er ute etter deg". 

Håper noen har råd til hvordan man kommuniserer med slike folk. Vi skal kutte dem ut mer eller mindre dersom vi ikke når inn til dem, men ønsker å prøve en samtale først.

Anonymkode: 74d64...bd5

[AnonymBruker]

Vel, mitt forslag er dette. Din mann, deres sønn, setter dem ned og sier at han har noe han må fortelle dem. Det er viktig at han bruker ordet fortelle (eller et annet ord som innebærer at han skal snakke og de skal holde kjeft). Det er også viktig at situasjonen er rolig og privat, og finner sted der han kan forlate rommet. Så forteller han, kort og med rolig stemme, hvordan deres oppførsel oppfattes av han (han, ikke deg eller dere) og hvorfor den er uakseptabel. Deretter formidler han at han nå kommer til å gå og at han ikke kommer til å ta kontakt først. Dersom de ønsker mer kontakt med han må de oppfylle visse kriterier (jeg kan tenke meg at å be om unskyldning, oppsøke psykologhjelp, el. er passende) og så gi tilbakemelding.

 

Viktig her er: Han må IKKE la dem si noe. Han må ikke stille spørsmål. Begynner de å bli utagerende så må han først forsøke (med normalt rolig stemme) å få dem stille, og så eventuelt (gi det 3-4 minutter, maks) reise seg, si rolig adjø, og gå. Hva enn han gjør: diskuter ikke med dem. Dere kan formidle, men må aldri diskutere eller åpne for diskusjon. Det er ekstremt viktig. Om de ønsker å formidle sin "side" er det helt ok. Men da på et eget tidspunkt. Og dere skal på det tidspunkt bare lytte, ikke svare utover at dere skal sette grenser om det blir slengt dritt (ved å myndig men rolig si at "slik snakker dere ikke!" Og om nødvendig forlate stedet). På formuleringer som "alle er ute etter meg!" bør dere ikke si noe mer enn et avmålt "jeg er lei du føler det slik". 

 

Stikkord her er: monologer heller enn samtaler. Strenge grenser som håndheves. Og aldri, noensinne, tilsvar. Dere må være bedre enn dem dersom dette skal funke. Og dere må være mye sterkere enn dem, psykisk. For dette er (desverre) et spill, og den flinkeste vinner makten.

 

Dersom han har slektninger som er av det vettuge slaget bør desse kontaktes først, slik at de kan stå i "stand-by" modus. 

Anonymkode: d47a4...4b3

[AnonymBruker]

Takk, skal følge rådene dine.

Anonymkode: 74d64...bd5

[AnonymBruker]

Men hva tenkte du på med stand ny modus? Og setter pris på om flere har en mening og råd

Anonymkode: 74d64...bd5

[AnonymBruker]

By*

Anonymkode: 74d64...bd5