Gruer meg til å dra hjem.

[AnonymBruker]

Bor blandt annet sammen med en jeg kjente litt fra før jeg flyttet inn, men vi var ikke nære venner. Vi bor i kollektiv og det var sånn jeg fikk plassen min der. 

I starten har ting gått veldig greit, og vi ble gode venner og fant på ting. Helt til det viste seg at han er veldig sjalu når det kommer til vennene sine og blir sur hvis venner kommer godt overens. Da han vil ha folk for seg selv. 

Jeg bestemte meg for å respektere dette og har derfor så og si null kontakt med hans venner, ser de kanskje en gang i mnd eller to. Dette har fungert og vi har hatt det enda bedre hjemme. Spist frokost, snakket, dratt ut osv. Vi har rett og slett blitt gode venner. 

Plutselig den siste uka har alt forrandret seg. Han sier ikke hei hvis jeg er hjemme og ignorerer meg totalt med mindre jeg prøver virkelig å få kontakt og si hei. Han var før ofte på fellesområdene, men nå er han kun på rommet sitt. Han snakker aldri til meg. 

Jeg har da spurt rett ut to ganger om det går bra, eller om jeg har gjort noe galt. Han har helt enkelt bare sagt nei og det var det. Føles ut som jeg er fryst helt ut. Og det er ikke slik med de andre. Hører at de snakker. 

Nå sitter jeg på skolen og gruer meg masse til å dra hjem. Vet ikke hva som møter meg hjemme. Har vondt i magen og er lei meg egentlig. Føler ikke at jeg kan spørre mer om hva det er, da det kan bli oppfattet som mas. Han får meg til å føle at jeg har gjort noe galt, men jeg får ikke vite hva det er. Føler jeg går på eggeskall. Om dette fortsetter i ukesvis vet jeg ikke om jeg holder ut rett og slett. Trives så godt der jeg bor og vil ikke flytte. 

Anonymkode: 09e50...72a

[AnonymBruker]

Du er som jenter flest. Dere lever på andres premisser. Jeg begynner å lure på dette er biologisk betinget.

Jeg tipper at råd som at du bare må drite i han og leve ditt liv uten å tilpasse deg hans varierende sinnelag ikke går inn.

Og hvis han mot formodning skulle surmule på grunn av deg, så hva så? Er det virkelig så farlig at noen er sur på grunn av deg? Må du gjøre alle til lags?

Mest sannsynlig handler det ikke om deg i det hele tatt, men heller at han er psykisk ustabil. Lev livet  ditt som normalt og slutt å bry deg om hva andre måtte føle til en hver tid.

Anonymkode: de232...5f7

[Million]

Jeg har en følelse av at det er nyttesløst å si det, men jeg prøver.... rist det av deg! Du har prøvd å spørre hva det er, han vil ikke si det og foretrekker å surmule og være sur istedet. Mer kan du ikke gjøre. Den brå avslutningen på vennskapet får være hans problem, han som taper på det.

Du må riste det av deg og treff dine egne venner istedet, lev ditt eget liv og gi blaffen i han. GJØR DET. Ikke la en sånn sutrete fyr få ødelegge for deg.

[AnonymBruker]

Takk, dere har helt rett, jeg trengte å høre det. Føler bare at det et ekstra ubehagelig pga vi bor sammen. Jeg elsker å være på fellesområdene og jeg elsker å være hjemme. 

Skal ikke la dette tvinge meg ut av huset eller inn på rommet. Han har sagt at det ikke er noe som er galt så da får jeg bare ta utgangspunkt i at det stemmer. Hvis det er noe får han bare si det da. 

Anonymkode: 09e50...72a