Jobb for oss som føler man ikke passer inn

[AnonymBruker]

Jeg er jobbsøker, studerer og har gått på aap som strax går ut. Har en viss panikk no, for har i mange år jobbet meg mot fast jobb. Dette har jo tatt mange år, og her er jeg da, uten jobb fremdeles. Jeg har stått på som bare det, alikevell står jeg her uten jobb. Føler meg dritt rett og slett, og at jeg ikke passer inn. Hva ER det med meg liksom?   Til dere som har vært i lignende situasjon, eller som har følt at dere ikke har passet inn, men tilslutt har funnet dere en jobb dere stortrives i, hvor jobber dere?

Anonymkode: 8b48c...fd2

[AnonymBruker]

Hvilken bakgrunn har du faglig? Kan du søke på litt utradisjonelle jobber som ikke passer 100% med det du er utdannet til, men som kanskje passer litt? Hvordan fremstår du på intervju, hvor gode søknader skriver du? Disse tingene kan du få hjelp til.

Anonymkode: ef0d5...66e

[AnonymBruker]

I know, har holdt på med dette i 5 år så er en racer på å skrive søknader. Har vært på endel forskjellige jobbintervjuer også, og har endel trening innen dette. Problemet ift. erfaring er at jeg har ikke lang erfaring innen for noe som helst, utdanning på 1 år innen for noe som yrket krever arbeidseraring og gjerne bacholor innen, har hatt veldig mange forskjellige jobber tidligere pga tiltak gjennom nav der hvor det ikke har vært muligheter for jobb etter titaket, pluss forskjellige jobber før det. Tar litt mer utdannelse no og tenker på å bygge opp til en bacholor, men føler meg helt ubrukelig etter 5 år fra det ene tiltaket til det andre, sesong arbeid der de ikke trengte folk etter sesongen og ja. Har fått angst av alt sammen, men søker fremdeles og håper at det skal gå bra tilslutt. 5 år er lenge og sliter på selvbildet og selvtilliten, føler jeg ikke passer inn som sakt.

Anonymkode: 8b48c...fd2

[AnonymBruker]

Det at du føler at du ikke passer inn behøver ikke bety at det stemmer. Hvis du begynner å legge merke til ansatte på forskjellige arbeidsplasser vil du se hvor utrolig ulike og noen ganger litt rare mennesker som jobber de forskjellige stedene. Gi deg selv en sjanse selv om du har vært lenge på tiltak, det er like skummelt for alle å skulle ut i ny jobb men det pleier å gå seg greit til.

Anonymkode: c32f6...6f1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det at du føler at du ikke passer inn behøver ikke bety at det stemmer. Hvis du begynner å legge merke til ansatte på forskjellige arbeidsplasser vil du se hvor utrolig ulike og noen ganger litt rare mennesker som jobber de forskjellige stedene. Gi deg selv en sjanse selv om du har vært lenge på tiltak, det er like skummelt for alle å skulle ut i ny jobb men det pleier å gå seg greit til.

Anonymkode: c32f6...6f1

Takk, dette hjalp faktisk masse å lese    

Anonymkode: 8b48c...fd2

[AnonymBruker]

TS. her igjen. Selvtilliten er på bunn. Jeg må bare innse at jeg ikke er helt normal i en setting blandt ukjente mennesker jeg må bli kjent med som ved oppstart i ny jobb. Jeg er nok litt preget av alt jeg har vært gjennom, så mye tid jeg har tilbragt alene bl.a, men også heftig barndom, mye svik etc. og har generelt sett relasjonsproblemer. Jeg studerer no, og jeg og noen medstudenter var på toalettet. Jeg kastet ett blikk på speilet og så at jeg så veldig stresset ut i ansiktet. Store øyne, unaturlig grimase i hele ansiktet egentlig. Jeg har fått flere bekreftelser opp gjennom at ikke "opptrer" helt normalt- Altså, jeg gjør ikke noe destruktivt e.l, men at jeg rett og slett er litt rar. Henger jo sef. sammen med sædeles lite sosial trening, pga mye isolasjon som alenemor, og mye turbulente forhold i familie, pluss frem og tilbake med barnefar og mye psykisk stress. Har hatt det såpass tungt at det har vært perioder der jeg har vært så langt nede at jeg følte meg så elendig og var så sliten at jeg bare ville dø. Slike perioder kan også ha gjort til at jeg blir litt smårar. Har rett og slett kjempet fra den dagen jeg ble født omtrent. Men jeg er og har alltid vært en superfighter, og fodi jeg har barn kan jo jeg sef aldri gi opp. Men det vondeste jeg vet er når jeg må kjenne på at jeg ikke passer inn, eller at jeg føler folk ser rart på meg eller merker på de at de syns jeg er rar. Jeg fikk senest hre det fra forrige jobben jeg var i at, en leder der syns jeg var litt spesiell. Alt jeg vil er å passe inn  Alt jeg drømmer om er å leve bare ett normalt liv, med en jobb slik at jeg kan tjene til livets opphold, og bruke så mye som mulig av ressursene mine for det har jeg i bøtter og spann. Jeg har så mye og gi og er ett arbeidsjern. Jeg vil bare passe inn. At jeg kan være meg..uten at jeg må skamme meg. Jeg vil ikke bli uføretrygdet, jeg har kjempet så mange år. Jeg FORTJENER å være i en jobb, bli godtatt for den jeg er og leve ett normalt liv. Hvorfor. 

 

Anonymkode: 8b48c...fd2

[AnonymBruker]

Det kommer til å ordne seg. Det ordner seg alltid for snille, modige jenter som ikke gir opp. Stol på meg.

Anonymkode: 8a58b...fed