når vet man

[Gjest Anonymous]

at en ikke elsker kjæresten/samboeren sin lenger??

Jeg er i et forhold som har vart i snart 7år, har barn. Jeg vil ut av forholdet men jeg klarer ikke å ta steget...hvorfor?

Trenger råd....

[Musemor]

Det er klart at det er vanskelig så lenge det ikke er noe dramatisk som har skjedd.

Du har jo tross alt vært sammen med ham i tykt og tynt i 7 år og det er nok tøft å se for seg tilværelsen uten ham selv om følelsene ikke er der lenger..

Siden dere har barn ville jeg tenkt meget grundig gjennom ting før jeg gikk. Kan det bare være en dårlig periode? Gått litt lei?

Vurder om det er noe du/dere kan gjøre for å endre ting.

Lykke til uansett!

[Blomsterenka]

at en ikke elsker kjæresten/samboeren sin lenger??

Jeg er i et forhold som har vart i snart 7år, har barn. Jeg vil ut av forholdet men jeg klarer ikke å ta steget...hvorfor?

Trenger råd....

Fordi du må si farvel til alt det velkjente, og gå inn i det nye og ukjente. Det er frykten for det ukjente som bidrar til å holde oss tilbake som oftest, kanskje..? Eller dårlig samvittighet pga barn, eller begge deler.

[Gjest t]

Ja, det kan godt hende det er fordi det ukjente skremmer. Jeg synes det er veldig vanskelig å ta tak i tingene som jeg vet burde gjøres.

Jeg føler at jeg ikke har ryggmarg og er ikke sterk, og forstår liksom ikke hvorfor jeg ikke klarer det. Jeg finner meg i alt, har ikke hatt intim kontakt på over et halvt år, ingen kommunikasjon, finner meg i å få høre jeg er ei hore, skittkasting, og prater vi sammen om helt vanlige ting så blir det krangling...vi er på en måte på hver sin planet.

Tenker ofte elsker jeg ham eller hva...og hva er å elske en person....blir så sliten av å ikke være lykkelig, men så klarer jeg ikke å gjøre noe med det...

Begynner snart å lure på om det er noe gale med meg :cry:

[Gjest roxy]

:trøste:

Først av alt :ingenting er galt med deg! Tror svært få klarer bare å sette ned foten og si at nå er det nok og så ryke og reise uten og tenke mer på det.

Det er som de andre sier:7 år i tykt og tynt+ barn i tilegg. Bryter du det er en epoke over og du må ta steget videre alene.

Det høres ikke ut som at dere har et godt samliv for du sier at du finner deg i å høre mye dritt.

Klarer dere ikke og snakke om dette? Vis hvem du er i forholdet og at du forlanger respekt!

[Gjest Anonymous]

:trøste:

Først av alt :ingenting er galt med deg! Tror svært få klarer bare å sette ned foten og si at nå er det nok og så ryke og reise uten og tenke mer på det.

Det er som de andre sier:7 år i tykt og tynt+ barn i tilegg. Bryter du det er en epoke over og du må ta steget videre alene.

Det høres ikke ut som at dere har et godt samliv for du sier at du finner deg i å høre mye dritt.

Klarer dere ikke og snakke om dette? Vis hvem du er i forholdet og at du forlanger respekt!

Vi har snakket om dette mange ganger, men hver gang jeg tar opp ting så får jeg høre at jeg skal holde kjeft eller at jeg ikke er moren hans....derfor kommer vi ingen vei....Dessuten er det ofte han sier det er slutt, og han har ofte sagt det over sms, men noen timer etterpå later han som ingenting har hendt....blir så forvirra å lei meg..men jeg klarer ikke å si nå er det nok. Blir bare lei meg....å dette har ført til at bare han smiler til meg eller snakker til meg normalt så blir jeg glad...