Kjefte på andres barn

[AnonymBruker]

Flott overskrift 

Sønnen min på 12 har mange venner, spiller fotball, spiller FIFA, løper i fjellene osv. Personligheten hans er litt sånn at han ikke bryr seg så mye kanskje. Morsom også. Gjorde det dårlig på skolen tidligere men blitt helt okei nå. 

Det er to gutter i klassen hans som har ertet han for ørene i mange år og nå for ett par uker siden opererte han årene sine, sydde dem litt inn. Også har de forbanna drittungene fortsatt og når jeg hentet han og søskene på skolen forje fortalte han at de hadde holdt på i ballbingen rett før jeg kom. Det klikka for meg og jeg snudde, kjørte til skolen, inn i skolegården og fant de to guttene, fikk ropt de bort til bilen og fortalte de hvor møkk lei jeg var av dem. Ropte til de altså.... det klikka helt for meg. Ungene mine var så flaue at de sank langt ned i setene...

Når jeg kom hjem ringte moren til han ene og hu var forbanna for at jeg hadde tatt ungen hennes noe jeg selvfølgelig forstår men nå har vi hatt en dialog med skole, guttene og foreldrene dems i flere år og jeg har aldri snakket strengt til guttene. 

Poenget mitt er, og det gjelder sikkert ikke alle tilfeller men at noenganger må vi bare ta de ungene det gjelder når de forstår hva de driver med. Det har vært kommentarer nesten daglig i flere år og fra tirsdagen har det ikke ramlet ut ett ord av de møkkaungene. 

Mange av dere kommer sikkert til å bli forbanna men det hjalp for oss. 

Anonymkode: 7595e...07f

[AnonymBruker]

Like greit å ta de direkte. De er ofte noen utspekulerte jævler. Og kanskje går det inn at du mener alvor. Jeg kan i alle fall love deg at i de fleste tilfeller hjelper det ikke å snakke med foreldrene. 

 

You go girl!!!

Anonymkode: 4713a...936

[AnonymBruker]

 

Ja, heia på deg for at du endelig tok tak i situasjonen, og ga dem inn. Noenganger så er det det eneste som hjelper, dessverre, når godord, møter og slikt ikke når fram.

Heia!

Anonymkode: 5b4ee...21a

[wulfie]

Forstår at du er lei, og at det gjør vondt. En gang er det jo nok! Høres ut som du har prøvd mye før det "klikket". Jeg er ikke for å kjefte på andres unger, men kan skjønne at det av og til bare glipper ut. Ville kanskje prøvd å snakke med de på en fin måte, spørre hvordan de hadde følt det hvis det var dem, si at du blir lei deg osv. Er ikke alltid at kjeft er det som virker best. Lykke til, håper han snart får fred

[AnonymBruker]

Veldig forståelig, jeg hadde gjort det samme. Tror du har gjort sønnen din en stor tjeneste, dette er antagelig det eneste som hjelper!

Anonymkode: 2e6ad...efa

[Brunhilde]

Du stod opp for ungen din, ikke noe å skjemmes over i det hele tatt, snarere tvert imot !

[AnonymBruker]

Hvis du hadde overhørt en samtale og tatt det i den settingen så syn sjeg det hadde vært greit, men å kjørte tilbake til et sted og rope ut kjefting fra bilen høre ingen steds hjemme. Forstår godt at ungene dine var flau, til og med de har forstått at dette ikke er måten å gjøre det på. 

Anonymkode: 17385...a37

[Gjest O.G.]

Driver og mobber folk og klager i tillegg til mamma når de får beskjed om at oppførselen deres ikke er ok. Den ungen ligner virkelig noe, så stolt mora må være av ham.

[Gjest Coolaid]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Flott overskrift 

Sønnen min på 12 har mange venner, spiller fotball, spiller FIFA, løper i fjellene osv. Personligheten hans er litt sånn at han ikke bryr seg så mye kanskje. Morsom også. Gjorde det dårlig på skolen tidligere men blitt helt okei nå. 

Det er to gutter i klassen hans som har ertet han for ørene i mange år og nå for ett par uker siden opererte han årene sine, sydde dem litt inn. Også har de forbanna drittungene fortsatt og når jeg hentet han og søskene på skolen forje fortalte han at de hadde holdt på i ballbingen rett før jeg kom. Det klikka for meg og jeg snudde, kjørte til skolen, inn i skolegården og fant de to guttene, fikk ropt de bort til bilen og fortalte de hvor møkk lei jeg var av dem. Ropte til de altså.... det klikka helt for meg. Ungene mine var så flaue at de sank langt ned i setene...

Når jeg kom hjem ringte moren til han ene og hu var forbanna for at jeg hadde tatt ungen hennes noe jeg selvfølgelig forstår men nå har vi hatt en dialog med skole, guttene og foreldrene dems i flere år og jeg har aldri snakket strengt til guttene. 

Poenget mitt er, og det gjelder sikkert ikke alle tilfeller men at noenganger må vi bare ta de ungene det gjelder når de forstår hva de driver med. Det har vært kommentarer nesten daglig i flere år og fra tirsdagen har det ikke ramlet ut ett ord av de møkkaungene. 

Mange av dere kommer sikkert til å bli forbanna men det hjalp for oss. 

Anonymkode: 7595e...07f

Det er forskjell på barn og voksne. 

Det er helt greit at du tar en alvorsprat med dem men det handler om måten du gjør det på. Hva tror du ungene som mobber lærer av at din oppførsel er lik deres?

Det er ikke greit at du skriker og oppfører deg på samme måte som guttene som mobber sønnen din. Du omtaler dem som "drittunger" og "møkkaunger" - vær en voksen som ordner et voksent problem, ikke en voksen som ikke kan se nyanser.

Flott at du stiller opp for barnet ditt - men velg metoden din med omhu. 

(Og ja, har vært mobbet selv og har fått store konsekvenser av det i livet mitt. Og ja, har også hatt barn som har blitt mobbet. )

Ellers: "Kjeftekjerringen" i gaten som mange av oss er vokst opp med gjorde at barn forstod hva som var rett og galt, og hvordan vi skulle oppføre oss - synd at dette stort sett er forsvunnet i de fleste nabolag.

Endret 6. november 2016 av Coolaid

[AnonymBruker]

Folk er så forskjellige! Jeg gjorde det samme m en jente som plaget min datter. Hun gjorde det aldri igjen. Så det hjalp! Ringte moren til jenta selv og ga beskjed. 'Bra! Hun trenger tydelige beskjeder' sa mora! 

Anonymkode: 2e6ad...efa

[AnonymBruker]

Pappa snakket til en i andreklasse på skolen som mobbet meg og min søster. Han sa rolig at om han ikke var snille mot oss ville han slippe en krokodille inn på rommet hans  for å spise han når han sov. Fant ut av dette noen år senere. Vi skjønte ingenting når han plutselig sluttet å plage oss. Kan tenke meg at foreldrene hans slet en stund med å få han til å sove på eget rom, hehe 

Når skolen ikke tar tak i det så skulle det bare mangle at foreldrene gjør det. Kjenner det skjærer i mammahjertet bare jeg tenker på at noen skulle behandle baby sånn som han behandlet oss 

Anonymkode: 287c8...b37

[*Mocca*]

Når man ikke bør frem med å prate med skolen og foreldrene så må man gjøre noe. 

Jeg ville fortalt foreldrene at siden de ikke tar tak i unga må noen andre gjøre det , da får de tåle det .  Eller begynne å stramme opp egne barn. 

[AnonymBruker]

Godt jobbet! Dialog mellom de voksne hadde neppe hjulpet. Du gjorde det riktige. De er drittunger og fortjente å få høre det. 

Anonymkode: 43795...847

[Carrot]

Noen ganger (som når det gjelder mobbing) er det helt greit å bli skikkelig forbanna og vise det. Unger (som mobber) skjønner ikke at det de gjør er glat om vi voksne "finsnakker" med dem - det må gå (og være lov) å vise unger også at man kan bli skikkelig sint på ting de gjør som ikke er greit, og mobbing er ikke greit. 

Problemet kan være, siden ungene dine ble så utrolig flau - at de rett og slett ikke sier fra hjemme om det skjer igjen fordi det de var vitne til ble så mye å forholde seg til, så det er kanskje ekstra viktig at du forklarer egne unger at de både har lov å være sint selv OG at det er helt greit å si fra på en måte som når inn men at du skulle ønske de ungene tok til seg hva de voksne prøvde si før du ble nødt til å "klikke" som du sier. 

Og til den moren som ringte - at hun våger? Jeg tror aldri jeg hadde klart å ta en mor til en mobber seriøst om hun ringte og klaget etter at noen hadde irettesatt sønnen hennes, hun burde ringt og takket deg for å gjøre hennes jobb; få brølt vett i ungen.

[Chizue]

Guttungen din stoler på deg
Hadde vært verre om han ikke sa han ble plaget på skolen. Jeg turte ikke å fortelle til moren min, jeg skammet meg og trodde det var noe galt med meg og ville ikke dra inn moren min i det som skjedde på skolen..(og barnehage)
Er sikker på at om jeg hadde sagt ifra til voksne, så hadde moren min stått opp for meg på samme måte.
Enkelte ganger så må de voksne ta tak i barna. For ellers er det ingen som gjør det.


Bra jobba!  

[AnonymBruker]

Slik skal de taes

 

Anonymkode: 69c87...acc

[AnonymBruker]

Jeg er generelt sett i mot å kjefte på andres barn, men ikke når det gjelder langvarig mobbing. 

Det var kanskje litt flaut for barna dine å være vitne til det hele, så ideelt sett burde du kjeftet på de uten at barna dine så opptrinnet, men gjort er gjort. Håper du følger nøye med på sønnen din nå i tilfelle han fortsatt blir mobbet men ikke tør fortelle deg det av frykt for at du skal "klikke" på mobberne igjen. 

Slutter de å mobbe etter dette: Flott! 

Kjenner selv til en situasjon hvor faren truet med å slå mobberne ("kline til de midt i trynet" eller noe lignende) for å få de til å slutte. Det var da snakk om fysisk vold fra mobberne sin side, og faren måtte en tid reise hjem fra jobb for å følge barnet hjem fra skolen da han ikke turte gå alene pga. mobberne som utøvde vold mot han. Etter en episode klikket det da for faren, og mobbingen tok slutt. Jeg syntes det er bra, selv om det nok ikke ble utført på "pedagogisk korrekt måte". Det er ikke til å skyve bak en stol at rolig snakking og "hvordan hadde du følt det hvis..." ikke fungerer på de verste mobberne. 

Da moren ringte deg hadde jeg rett og slett svart at dersom hun ikke klarer å stramme opp barnet sitt og få slutt på mobbingen så må noen andre gjøre det. 

Anonymkode: fe634...31f

[Sløv]

Det er helt greit at barn lærer at folk reagerer når man oppfører seg som en dritt, det er ofte mye mer effektivt når en fremmed sier ifra enn trygga mamma og pappa. 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt greit å irettesette andres barn, men da skal det være på bakgrunn av noe jeg har sett selv og ikke basert på sladring/informasjon fra andre. Situasjoner oppfattes gjerne forskjellig og av erfaring så skjer det også at barn kan smøre litt på (kanskje en medvirkende årsak til at de ble flaue i det her tilfellet). 

Anonymkode: d3405...78d

[Silfen]

Helt kurant.  Jeg sier fra til andres og er happy når folk sier fra til mine.  Skal love seg at det ikke hadde vært mye pedagogisk hadde jeg truffet min datters plageånd,  for pedagogikk hjelper ikke,  skulle skremt han herfra til månen.  Stå på,  du er rå!