Jeg var bare 14 år

[AnonymBruker]

I dag er jeg 18 år, jeg tenker hverdag på moren min som gikk bort da jeg var 14 år. Jeg husker det så godt, det var i akkurat denne tiden moren min fikk hjerneblødning. Det var ikke til å redde, jeg var bare 14 år. Jeg ville skrike, slå i vegger alt mulig. Jeg ville ikke tro det, den smerten jeg følte akkurat der var det vondeste smerten jeg hadde kjent. Det var en vondt tid å miste henne på, det var bare 1 mnd til jul. Konfirmasjon min ble ikke det samme uten henne. Jeg hadde en stefar som passet på meg, noe jeg er utrolig takknemlig for. Her sitter jeg 4 år senere, nå er jeg gravid. Jeg sitter her helt knust, ingen bestemor.

Anonymkode: aaeb8...3f9

[AnonymBruker]

Slapp av. Der moren din er nå er et godt sted. Det er bare en ny dimensjon. Livet er mye mer enn det fysiske liv.   

Anonymkode: 9854f...911

[Gjest Tsunade]

Så trist at du mistet moren din slik, så brått. Ikke rart at det føles ekstra trist nå som du selv skal bli mor.

Det blir ikke det samme såklart, men kjenner du noen andre voksne kvinner, har du noen i familien?

Jeg vil uansett  gjerne få sende deg mange gode tanker og en ordentlig

[infectedsopp]

God klem til deg!  Kan ikke forestille meg hvor vondt du har det. Har du noen å snakke med?

[minister-mio]

Er stefaren din fortsatt her? I så fall får barnet en bestefar da

[Gjest KlippKlapp]

Trist❤

Jeg håper likevel du kan finne barnet en koselig bestemor, selv om det aldri vil bli en mormor.

[AnonymBruker]

Jeg pleier å trøste meg med at faren min er her, selv om han er død. Han er hos oss, i hjertet, og passer på oss...... Som en engel. Det er en fin trøst. Moren din er hos deg for alltid skal du vite, og hun er veldig lei seg for at hun ikke fikk være med videre... men det er ikke alt man har kontroll på her i livet  Men hun vil at du skal ha det godt og hun følge rmed deg og er stolt av deg hver dag! 

Anonymkode: 6a7c1...c96

[Gjest made4u]

Sikker på at du kommer til å klare deg bra, er opp til deg selv det, dessuten er det helt ok å føle tristhet til tider og alle gjør det...