Fra hvalp til gammel og trofast

[Lanista1984]

Det er vanskelig ikke å bli berørt av denne.

Livet raser og du løper mellom møter og føler du mangler tid. Det er knapt du legger merke til den enorme gleden hunden din får når den ser deg. Den har drømt om dette tidspunktet hele døgnet. Du rives mellom karriere og venner. Og mange ganger ikke legger merke til at din aller beste venn ligger ved din side og ser opp på deg.

Den dømmer ikke. Den klandrer deg ikke. Den blir bare veldig glad når den får din oppmerksomhet. Den er barnslig lykkelig hele livet. Eller den prøver å skjule sine smerter de siste årene og vil bare at du skal være glad.

Så har årene rast, og du kjører den til veterinæren for en siste gang. Tiden er inne. Den ser deg inn i øynene og vil så gjerne si den husker alt det morsomme dere fant på. 

Du merker den skjelver når du bærer den opp på bordet før den siste sprøyten. Den har forstått alt for lenge siden. Du prøver å huske alle dager som raste forbi hvor du var oppgitt over sjefer, kollegaer og venner. Når den lå der og så på deg. Din beste venn som aldri krevde eller forlangte noe av deg. Bare at du skulle være glad. For det merket den. Ditt humør.

Du klapper den over hodet i det sprøyten begynner å virke. Og hundesjelen forsvinner. Og du vet du har mistet din beste venn.

 

Før du har elsket en hund, er en del av din sjel uutviklet.

Anatole France.

 

Endret 5. november 2016 av Lanista1984

[stan]

Har du mistet hunden din?

Min hund døde mett av dage, mens jeg klappet den, hjemme på stua. Det er mange år siden, men jeg kan ikke tenke på det uten at tårene kommer.

Det er fælt, men jeg gråt mye mer når hunden døde enn når noen av foreldrene mine døde. Det sier ihvertfall noe om hvordan hunden hadde berørt min sjel.

[Lanista1984]

34 minutter siden, stan skrev:

Har du mistet hunden din?

Min hund døde mett av dage, mens jeg klappet den, hjemme på stua. Det er mange år siden, men jeg kan ikke tenke på det uten at tårene kommer.

Det er fælt, men jeg gråt mye mer når hunden døde enn når noen av foreldrene mine døde. Det sier ihvertfall noe om hvordan hunden hadde berørt min sjel.

Jeg har ingen hund nå, sir.

Jeg hadde og dro mellom Oslo og Afghanistan. Og tenker nok litt for mye på hvor lite jeg tok hånd om den når jeg var hjemme. Vi løp i Slottsparken og i Nordmarka, men jeg tenkte nok mest på meg selv.

Jeg har begravet tre hunder med kristent kors øst i Afghanistan. Jeg avlivet de med store plager og jeg er stolt av det. Fordi jeg tror jeg ga de en time eller to med tro på det gode i menneske når jeg matet dem og tok hånd om dem.

Sannheten er vel at jeg er bare glad i de dyrene.

Kanskje du gråt mer fordi hunden din var så avhengig av deg. Mer enn mennesker.

Jeg vet ikke.

Takk for svar.

 

 

 

[stan]

4 minutter siden, Lanista1984 skrev:

.

Kanskje du gråt mer fordi hunden din var så avhengig av deg. Mer enn mennesker.

Jeg vet ikke.

Takk for svar.

 

 

 

Tror du har rett. Hunden skuffet meg aldri, kranglet aldri men ga meg hele sitt liv. 

Jeg har hatt hunder både før og etter, fine hunder. Men det er bare den som er Hunden. Noe helt spesielt. 

[_LanciA_]

Så vakkert. Tårene triller.

Måtte si hade til vår gamle trofaste hund denne uken. Har grått i flere dager😭😭

[Lanista1984]

De kan virkelig være så utrolig spesielle. Og hvordan en hund kan skifte fra barnslig lek til ettertenksom bekymring om hvordan du som eier har det. Det er utrolig.

[Lanista1984]

2 minutter siden, _LanciA_ skrev:

Så vakkert. Tårene triller.

Måtte si hade til vår gamle trofaste hund denne uken. Har grått i flere dager😭😭

Et kyss fra meg. Den hadde det trolig fint hos deg:)

[_LanciA_]

Takker Ja han var kraftig bortskjemt og divaen i huset  Synes alltid det er så trist når du ser at hundene begynner å få gråe hår å jeg. De skulle levd evig. 

 

[Lanista1984]

3 minutter siden, _LanciA_ skrev:

Takker Ja han var kraftig bortskjemt og divaen i huset  Synes alltid det er så trist når du ser at hundene begynner å få gråe hår å jeg. De skulle levd evig. 

 

Noen av dem ble langt klokere enn vi forstår. Men de forble våres barnslige lekekamerat uansett:)

 

Endret 5. november 2016 av Lanista1984

[AnonymBruker]

Sunlight streams through window pane
unto a spot on the floor....
then I remember,
it's where you used to lie,
but now you are no more.

Our feet walk down a hall of carpet,
and muted echoes sound....
then I remember,
It's where your paws would joyously abound.

A voice is heard along the road,
and up beyond the hill,
then I remember it can't be yours....
your golden voice is still.

But I'll take that vacant spot of floor
and empty muted hall
and lay them with the absent voice
and unused dish along the wall

I'll wrap these treasured memorials in a blanket of my love
and keep them for my best friend until we meet above.

Anonymkode: e5e3b...1a2