Gå til innhold

Forfulgt av kriser!


amatøren

Anbefalte innlegg

Jeg er en uheldig person, det er bare å innse. Nei, jeg er ikke negativ, men jeg har vist en utrolig stå på vilje gjennom livet. Jeg har alltid trodd at det snart skal bli bra, at det ordner seg og at bare jeg står på så skal det nok gå min vei. Jeg er heller ikke så veldig kravstor. Jeg har innsett at drømmene mine aldri blir realisert og at jeg egentlig ikke er så flink som jeg en gang trodde jeg var, og det er for så vidt greit. Alt jeg ønsker meg av livet er å få leve i ro og fred uten alt for mye dramatikk. jeg ønsker en dag uten oppgaver og utfordringer som ikke synes uoverkommelige, jeg ønsker å ha et lite bed med rabarbra og noen bærbusker, en ikke alt for krevende jobb, kunne betale regningene uten å ta opp lån og litt tid og overskudd til å drive med hobbyer. Rene sengeklær, strikke litt, en kopp te og en tur i marka er liksom nok for meg - noe jeg forbinder meg lykke.

Jeg har alltid vært uheldig. Mennesker liker meg ikke uansett hvor blid, ydmyk eller hyggelig jeg prøver være. Jeg var alltid den som ikke fikk kjæreste på barne og ungdomsskolen, den guttene ropte stygge ting etter. Jeg ser helt ok ut, og mange sier til og med at jeg er vakker. Jeg får også høre at jeg er lett å like og en mange får tillit til... men jeg møter også mange som er så stygge mot meg, helt uten grunn. Jeg vokste opp i et alkoholikerhjem og tok nok mye ansvar for dette, prøvde å gjøre til lags og gjøre det rette. lærerne på skolen likte meg ikke og på videregående spredde en av dem rykter om meg etter at jeg hadde klaget på en karakter(jeg fikk medhold i klagen). Jeg gikk ned i alle karakterer og ble uglesett. på grunn av dette. jeg utviklet sosialangst, men kom meg gjennom dagene på et vis.

jeg fikk migrene, kraftig utbrudd av psoriasis, prolaps i ryggen, og leddgikt i rask rekkefølge. Sykehusinnlagt flere ganger med psoriasis, men fikk aldri behandlingsreise. Jeg ble gravid med en jeg hadde vært sammen med i 4 mnd. Ikke planlagt. Han forlot meg under svangerskapet og nektet farsskap. Det tok 6 år før han godtok DNA prøve og farskapet ble endelig fastsatt. Han betalte ikke noe bidrag. Jenta jeg fødte som aldri, hun hadde hjertefeil og astma, klumpfot og var veldig mye syk. Da hun var 10 år fikk vi endelig konstantert laktose og gluten intoleranse. Jeg jobbet i helsevesenet og måtte jobbe nattevakter. Jeg fikk ikke barnehageplass og å gå våken i 48 timer i strekk var ikke uvanlig, det meste jeg greide var fra Fredag morgen til mandag kveld. jeg ble ennå verre av psoriasisen og migrenen, prolapset trykket på nervene til begge bena. Jeg ble sykemeldt uten at det hjalp. det oppstod en alvorlig konflikt på arbeidsplassen og selv om jeg ikke var direkte involvert ble jeg det da jeg ble innkalt som vitne. jeg vitnet etter samvittighet og ikke hodet slik at jeg vitnet mot arbeidsgiver - og måtte ta følgene av det.

Da jenta mi var 6 år var vi i en bilulykke. Jeg fikk sterke nakkesmerter og ble mer eller mindre sengeliggende uten stand til å være den moren jeg ønsket å være. Jeg ble ufør og levnet liten evne til noen gang å komme i jobb. så ble jeg deprimert. Kraftig deprimert. Datteren min reagerte med å utvikle spiseforstyrrelse. Det var en kamp å få hjelp og jeg ble motarbeidet av BUP. Jeg tok saken i mine egne hender og tvangsinnla henne - dette fikk henne ut av uføret.

Jeg hadde alene pleid en tante gjennom hennes kreftsykdom. Hun bodde hos meg de siste mnd. jeg var oppriktig glad i henne. Da hun døde hadde hun testamentert alt til en kusine av meg - en som ikke hadde vist seg da hun trengte hjelp. Alle var nevnt i testamentet, ikke jeg. jeg var ikke nevnt med et putetrekk en gang, ennå jeg stod som hennes nærmeste pårørende. Hva ville hun si meg med det stikket? Det ødela noe i meg og jeg brukte lang tid på å bygge opp troen på at noen kunne bli glad i meg igjen.

kommunen bygde omtrent samtidig på nabotomten og da ble alt vannet ledet til mitt hus med vannskader som følge - uten at kommunene ville ta ansvar. jeg fikk bare beskjed om at de ikke ville høre mer om den saken. Jeg har etter beste evne forsøkt å holde vannet borte fra huset, med vekslende hell. Jeg tjener for godt til fri rettshjelp med uføretrygden min. Jeg har blitt svindlet, ranet og kronisk dårlig behandlet. Alt jeg tar i mislykkes eller utvikler seg til katastrofeprosjekter. jeg jobbet meg gjennom depresjonen og hadde en god livskvalitet. Datteren min greide seg godt og jeg begynte date. moren min fikk kreft og døde.

Jeg møtte omsider en mann som tok meg med storm. Oppmerksom og høflig og han forgudet meg og behandlet meg som en dronning - til vi ble gift. Da ble det en annen mann. Beskyldninger, kontroll og krav - og til slutt vold. Nå er vi i skillsmisse og han kommer gjennom med all verdens økonomiske krav til meg. Bare advokatutgiftene tar knekken på meg. Han sjikanerer meg, sprer rykter og gjør alt han kan for å ramme meg - det greier han fint. Jeg tok videreutdanning for å komme meg i arbeide som jeg trodde jeg kunne greie med min helse. Jeg var så fast bestemt at jeg betalte med kredittkort da NAV ikke ville hjelpe.(de lovte meg først men trakk seg rett før skolestart). Jeg fikk jobb med ble utfrosset og mobbet. Det endte med at jeg fikk en skyllebøtte fra sjefen som var helt ubegrunnet og på feil grunnlag. Voksen som jeg er kunne jeg ikke godta dette. jeg hadde vært så ydmyk og stilt opp på alle måter, at å bli syndebukk for andres feil det godtok jeg ikke. det endte med at jeg sa opp. Så måtte jeg starte for meg selv for å dekke kredittkort gjelden - med støtte fra min mann. Han insisterte på at jeg skulle gjøre dette, at vi sto sammen og at jeg skulle kjøpe det utstyret jeg trenger. Så kom skillsmissen og han skal ha alt tilbakebetalt. Advokaten min hjelper meg ikke. Han kan si og kreve hva han vil. Jeg skal være snill og grei.

Jeg har slitt og jobbet hele livet, til tross for sykdom og vansker. Jeg har reist meg så mange ganger at jeg ikke har tall. Jeg går på, gir litt til. følte meg til og med så pass frisk at jeg ville tjene penger selv, uten uføretrygd. Det ødelegger min eks. Volden han utsatte meg for har ført til nytt prolaps med sterke smerter, følelsesløse partier i benet og muskelatrofi. Jeg har et 20 cm langt arr ved hoften og et på 5 cm over leppa etter dette.

Dette er bare et lite utdrag av motgangen jeg har vært utsatt for.

Andre ser at det som skjer med meg virker helt usannsynlig. Jeg er etter hvert kjent for å ha uflaks. Jeg begynner miste motet og føler ikke at jeg trenger anstrenge meg lengre. Jeg har sluttet å tro på at det skal gå bra en gang, jeg greier ikke reise meg igjen. Denne gangen har jeg bare lyst til å gi opp. Nok er nok. Jeg har sloss for å overleve, for å håpe og tro, for å være en god mor og et godt menneske.  Nå vet jeg ikke om det er noen vits lengre. Jeg orker ikke mer. Det får gå som det går - til helvete. Jeg har tenkt på dette med karma. Er det noe som heter dårlig karma? Må jeg lide hele livet for å rette den opp? er det noe utenfor oss selv som fører til uflaks? Er det slik at noen mennesker bare skal møte ensomhet og problemer, avvisning og vansker uansett? og til slutt - er det noe man kan gjøre for å rette opp situasjonen? Jeg ber mine bønner, gir til de som er fattigere enn meg og prøver være et ærlig og redelig menneske, hva mer kan jeg gøre?

Dette ble langt, men det kunne vært lengre... Jeg syter, ja jeg vet. Jeg føler for det nå, for jeg gidder ikke være positiv lengre. Jeg lever på grensen av hva jeg kan tåle og tenker at jeg kan bikke den grensen når som helst...

Men altså, dersom noen har kastet en forbannelse over meg, jeg har dårlig karma eller demoner og satans smådjevler er etter meg - hva kan jeg gjøre for å få gjøre det jeg vil - leve i enkel ro og harmoni, i ensomhet, men som en god mor til min datter? ANYONE?

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her kommer det mye an på tankegangen din. Tenker du negativt hele tiden, ser du kun det negative  i alt og får deretter. Og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet har fart voldsomt med deg, trådstarter. Jeg ønsker at du skal få det bedre snart. :hjerte:

Anonymkode: 5707e...ce2

  • Liker 8
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bossa Nova

Uff, trist å lese.

Men du får begynne, i morgen den dag, å legge merke til det positive rundt deg. Hva er du takknemlig for?

Livet vil aldri være helt i balanse*. Men hvis du tror på det alternative, kan du jo rense boligen for dårlige energier.

 

*Men du kan finne en balanse inni i deg selv (meditasjon).

Endret av Bossa Nova
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tenker at du har uflaks, dårlig karma og har en forbannelse over deg, så fraskriver du deg ansvar for situasjonene du havner i. Det er bare noe som skjer deg, ytre krefter i sving, og du er ingen faktor i dette. Når man tar ansvar for at slike snøballer begynner å rulle på seg i alle retninger, så innebærer det en mentalitetsendring som er ganske så dyptpløyende, for en del betyr det at man må bli grunnleggende sint, fordi man har vært for myk og ansvarsfraskrivende i verden. Man må lære seg sunn skepsis, som gjør at man beskytter seg selv mer i utgangspunktet.

Når snøballene begynner å rulle fra den ene og andre kanten, da blir det kaos, og den ene belastningen fører til at man mister oppmerksomhet og krefter, som fører til den neste.  Det hjelper ikke slike som deg å tenke positivt, du må faktisk begynne å lære deg å tenke mer negativt, i utgangspunktet, nok til å beskytte deg selv og fine interesser. 

Anonymkode: 3e0d3...a81

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Jeg har vært positiv og forsøkt være realistisk ved å gardere meg mot negative hendelser. Jeg hadde en venninne som sa at jeg var negativ før vi skulle på en ferie - jeg kommenterte at vi sikkert fikk den dårligste kjellerleiligheta. Jeg sa at jeg ikke mente det som negativt, jeg bare forberedte meg, la ingen følelser i det. Det skjedde så mye på den turen at venninnen min etter endt ferie(som ganske riktig ble tilbragt i den dårligste kjellerleiligheten), at hun aldri hadde kunnet forestille seg at så mye dritt kunne hende med en person, at det var mulig å bli så dårlig behandlet. Hun la også til at hun hadde tenkt på om det var noe jeg signaliserte som gjorde at jeg ble møtt så dårlig, men at hun ikke hadde kunnet se noen sammenheng og at jeg hadde vært hyggelig og smilende og at det hele var uforståelig for henne. Hun, som sjelden innrømmer feil måtte medgi at jeg ikke var negativ, bare realsistisk. 

Jeg prøver ta ansvar og jeg har prøvd å se lærdom og utvikling i alt som har skjedd meg, Tenkt at det tross alt ha utviklet meg som menneske, noe det har gjort. Det er bare det at det nå føles så uoverkommelig og jeg er så utrolig sliten at jeg ikke kjenner jeg har mer å kjempe med. Jeg har blitt negativ nå, og jeg lever i fritt fall. Om jeg mister hus, bil, går konkurs på alle tenkelige måter, så er det nesten som om det ikke betyr noe. Det værste er om jeg må begynne å pakke flytteesker igjen, for det kjenner jeg ikke at jeg makter... Min negativitet er et resultat av erfaring og jeg har gitt opp håpet. Men, jeg skulle gjerne blitt renset for alle negative energier... Huset har sitt innhold, men jeg har flyttet så mye de siste 4 årene at jeg tror det negative ligger i meg, ikke i huset. 

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Bossa Nova

Ønsker deg alt godt :)

 

Vil bare tilføye at det slipper litt og litt.

Endret av Bossa Nova
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei ts, ja de er noe som heter karma ,jeg ble født med karmatisk gjeld. 

Det kan hende du har karma tråder, jeg sendte deg en pm, om en healer du kan oppsøke som kan hjelpe deg:)

håper ting blir bedre for deg , klem !!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Jeg har mange ganger lurt på hva som er "greia" med meg og at jeg skal møte så mye dritt uansett hva jeg gjør... Jeg skjønner at det må være et eller annet som virker inn og har tenkt på det med karma. Så mye som jeg har opplevd kan det ikke bare være tilfeldig. 

Opplevde du bedring etter å ha vært healet?

Klem tilbake!

 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å gå til psykolog. Det at så mange mennesker behandler deg dårlig, sier litt om hva du utstråler og. Selv om du er blid og hyggelig. Jeg har selv hatt en barndom fra helvetet. Og opplevd mye tøft i voksen alder og. Men aldri vold, mobbing eller trakassering i voksen alder. For det finner jeg meg ikke i, og jeg gir klar beskjed veldig tidlig. Er det noen som prøver seg. Jeg tror og på karma. Har opplevd et tidligere liv, og vet hvorfor mitt liv måtte bli så tøft. Men samtidig må jeg prøve å gjøre det beste ut av det. Og det betyr heller ikke at jeg skal oppleve negative ting hele livet. Jeg skal jo få oppleve positive ting og. Og mye av det er bare opp til meg. Jeg har og gått på unique mind kurs, og det hjalp mye.

Anonymkode: 99547...87a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...

Googlet litt rundt og havnet inne på denne tråden. Føler meg litt forfulgt av "ulykke" de siste par årene. Hvordan går det idag, TS?

Anonymkode: eaa40...3e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Håper du har det bedre i dag ts <3

Anonymkode: da77b...a9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amatøren skrev (På 4.11.2016 den 20.15):

Da prøver jeg det! Nå skal jeg renses :) Håper på bedre dager...!

 

Funket det, TS? ❤️

 

Anonymkode: caba0...a1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...