Fortelle venninne at jeg synes de har gjort et dårlig kjøp?

[Gjest Anonymous]

Venninnen min kunne gledesstrålende fortelle at hun og samboeren har kjøpt hus. Jeg var selvsagt glad på deres vegne, for de har vært på husjakt en stund. Men jeg fikk mildt sagt sjokk da jeg så huset. Det var ei 50 år gammel rønne som ikke er oppgradert innvendig siden det ble bygget. Utvendig ble alt panel byttet for 20 år siden. De har sagt at de godt kan kjøpe et oppussingsobjekt, så det er jo greit. Det jeg reagerer på er prisen de har betalt, de har rett og slett gitt alt for mye. Liknende hus med samme standard i området har gått for 400 000-600 000 mindre! De er heller ikke så praktisk anlagte, så jeg tviler f eks på at de har sjekket sånne "skjulte" mangler som sopp, sprekker i murer osv. Jeg får helt vondt i magen av å tenke på dette. Skal jeg si noe eller bare holde kjeft? Jeg heller til det siste, for de kan vel ikke få omgjort kjøpet?

[Gjest Anonymous]

Du bør selvfølgelig holde kjeft. Hvorfor skulle du si noe? Det blir jo helt og holdent deres problem. De kan sikkert ikke få omgjort kjøpet hvis de har betalt nei...

[Samantha]

Uff, vanskelig. Eg ville nok hinta litt frampå, for å sjå kva dei seie sjølv. Å kritisere og vere bedrevitar er absolutt ikkje tingen. Dei er nok kjempeglade for å ha kjøpt seg hus og ivrige på å begynne å få det i stand.

Vær heller hjelpsom, kom med tips og vink++

[Gjest K]

Er det ikke akkurat det vennskap er til, å kunne snakke om ting og a kunne tåle og høre sannheten. Hvis det var meg det gjaldt, ville jeg ha tålt det.

[Linselus]

Siden du visste at de var på husjakt, og du visste at de jaktet på et oppussingsobjekt så syns jeg det er lettere underlig at du ikke har nevnt dette for de før jeg da.

(så vrang er jeg).

Er selv på et stadie der stadig flere velger å slå seg til ro, og kjøpe hus/leilighet. I min omgangskrets har vi en ganske grei dialog, om sentralitet, pris, standard etc. Som førstegangskjøpere (og for enkelte 2 gangs) søker vi støtte og råd av hverandre..

Det som jeg nå skulle fram til var at det derfor for meg ville vært mer logisk å diskutere sprekker og sopp før de gikk hen og kjøpte ting.

En annen ting: for at noe skal bli "altfor dyrt" må det jo gjerne være noen som er med og byr..

Tilbake til saken: du kan jo spørre, ganske enkelt og greit: ja, hva er det første å ta tak i her da?? etc. i stedet for å plumpe ut i det med begge beina, og spørre "hvorfor i *sensur* de kjøpte den skrothaugen der?" En _må_ ikke på død og liv fortelle alle hvor feil de tar mener nå jeg.

[Cilla]

Jeg synes ike du skal si noe nå som allerede har kjøpt huset, de var to om avgjørelsen, og de bestemmer da selv.

Men hadde de vært i tenkefasen, og fortalt deg at vi lurer på å kjøpe dette huset, hadde jeg sagt at jeg synes den prisen er altfor høy til det huset, så har du ihvertfall sagt det, selv om de kommer til å kjøpe det.

Men har de allerede kjøpt det, spiller det ingen rolle hva du synes, så hvorfor ikke bare tie stille?