Skillsmisse - er jeg helt uten rettigheter?

[amatøren]

Jeg skilles fra en voldelig mann med klare antisosiale trekk. Etter at han skjønte at jeg ikke godtok vold har jeg fått se hans sanne ansikt. En ondskapsfull og hatefull mann som  ikke skyr noen midler. 

Jeg forsøkte å ymte frempå om en fredelig skillsmisse og at vi kunne skilles som venner. "Ikke faen!" var hans respons. "Du skal faen meg få angre!" Han har spredd løgner om meg og det skremmer meg at et menneske kan gå fra å elske til å hate over natten. Hans inspirasjon til å sverte meg er helt imponerende - syk. Det var ikke mulig å kommunisere med ham, han skiftet lås på vårt felles hjem slik at jeg ikke fikk hentet ut mine personlige ting, skrudde skiltene av bilen min og jeg levde i konstant angst uten noe sted å bo, venner eller familie i nærheten. Jeg hadde flyttet til ham og startet en bedrift slik at jeg skulle ha mening i hverdagen. Alt raknet. Jeg kunne ikke drive bedriften da jeg var i sjokk og sorg. Angst og krise preget dagene mine sammen med skadene etter mishandlingen. 

Jeg tok kontakt med advokat da jeg skjønte at jeg ikke kom noen vei i fht. skillsmisseoppgjøret. Jeg ville bare ut og krevde ingenting annet enn mine personlige eiendeler. Det tok nesten to mnd. før jeg fikk noe ut av vårt felles hjem. Advokaten min anmoder til samarbeide og å være generøs mens hans advokat støtter ham i alt fra at henting av tingene mine måtte foregå nøyaktig etter min eksmanns ønsker, uavhengig av når jeg hadde muligheter for hjelp eller flyttebil. Jeg byttet advokat, men opplever at rollene er de samme. Jeg skal ikke kreve noe, jeg skal samarbeide og være grei mens motparten kan gjøre som han vil. 

Vi pusset i samarbeid opp hans hus før det ble solgt og jeg både bidro og betalte for materiale o.l. samt at pengene vi fikk i bryllupsgave ble brukt til oppussingen. Vi kjøpte nytt hus og pusset også noe opp der sammen. Han betalte de fleste faste utgiftene selv om jeg også bidro. Dette var naturlig da han tjente mye bedre enn jeg, i oppstartfasen med bedriften. Jeg kjøpte mat og interiør. Jeg tenkte ikke på skillsmisse og trodde uansett at man var beskyttet av lovverket all den tid vi var gift. 

Nå ser jeg at det ikke finnes noen rettigheter. Jeg har bare ønsket å få gå videre og har sagt meg villig til å gi fra meg huset vederlagsfritt uten å kreve noen for generell prisøkning eller verdiøkning. Jeg har hele tiden betalt avdraget på "min bil" - som han står som hovedeier på ettersom jeg tjente så dårlig at jeg ikke fikk lån. jeg fikk et privat lån for å kjøpe ut bilen, men min eks har trenert det hele.  Han skulle beholde "sin bil". 
Han beholder alle de større tingene som ble kjøpt inn i løpet av ekteskapet, jeg får gardiner og lamper - som jeg har kjøpt.

Så kommer kravene fra ham. Han krever meg for ca. 100 000 for regninger han har betalt da vi var gift og diverse andre ting som jeg ikke greier se logikken i. Min advokat maner til samarbeide og at det viktigste er at jeg kommer meg ut av dette og at det tross alt bare er småpenger... (noe det sikkert er for advokater som har en sinnsyk timesbetaling, men ikke for meg. For meg er det økonomisk ruin!). Jeg tilbød han 50 000 mot at skiftet kunne ta en slutt, bilen bli min og min rolle som medlåntaker i huset ble slettet. Dette godtar han ikke, men i sin "godhet" gir han meg 30 000 i rabatt på kravet mot meg og krever "bare 75 000". Min advokat synes at saken går fremover...

Jeg gir ham altså alt og han skal ha penger i tillegg og det er et greit skillsmisseoppgjør....? Forstå det den som kan. For meg er dette økonomisk ruin. Det suger livskraften ut av meg og jeg har fått angst, er deprimert og føler meg sviktet og desillusjonert. En ting er at min eks er en urimelig mann, men jeg føler meg nesten ennå mer sviktet av advokaten. Han koster meg tross alt nærmere 40 000. Jeg trodde det fantes regler for skillsmisse. Jeg trodde ikke bare at en part kunne komme med all verdens urimelige krav og få gjennomslag for det. Jeg trodde at min advokat skulle kjempe for meg og min rett, ikke bare kjempe for at jeg skal kunne leve med skillsmissen om ti år... (som han sier: "det er bare småpenger. Om ti år er det hvordan du kom deg gjennom dette som gjelder, ikke hva det kostet...). 

Jeg var innstilt på å betale 50 000 for å bli fri, men å betale hva enn min hevngjerrige eks krever er mer enn jeg kan tolerere. Jeg synes ikke engang det er riktig at jeg skal betale 50 000. Han får alt, jeg sitter igjen med gjelden etter å ha startet et firma slik at vi kunne bo sammen og begge ha jobber å gå til. Noe jeg aldri hadde gjort dersom jeg ikke hadde giftet meg med ham og ofret venner, familie og jobb for å flytte til ham. Nå sitter jeg her i leiligheten min, uten sofa,uten seng, uten tv, uten penger og uten at jeg kan se hvordan jeg skal greie meg økonomisk. Hvor er rettferdigheten, hvor er reglene, hvor er anstendigheten? Hva skal jeg nå gjøre? Er det noen der ute som har vært gjennom noe lignende? Noen som har noen råd?  Hjelp meg til å finne håp <3

[AnonymBruker]

Som kvinne er det du som har alle rettigheter. Det er menn som ikke har rettigheter når det kommer til skilsmisse.

Anonymkode: 70ee7...15c

[amatøren]

HVordan kan du si det? Hvilke rettigheter er det du mener JEG har i denne samen? Og hvilke rettigheter er det HAN ikke har? Eventuelt må du opplyse meg om det er noen "rettigheter" jeg har gått glipp av....

 

 

Endret 3. november 2016 av amatøren

[Limbo 2014]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som kvinne er det du som har alle rettigheter. Det er menn som ikke har rettigheter når det kommer til skilsmisse.

Anonymkode: 70ee7...15c

Patetisk, alle vet jo at Ts sitter i den klassiske kvinnefellen - som ikke heter kvinnefelle for ingenting; betalt løpende utgifter, puter og gardiner, mens fyren sitter med bolig og bil.

Ts; har set vært verdistigning på huset? Skjønte ikke opplegget med at du bare skal slettes som medlåntaker; han må kjøpe deg ut og overta din andel av gjelden. Har det vært verdistigning på boligen, skal han jo kjøpe deg ut på ny verdi. 

Forøvrig kan jeg ikke fatte at du har stelt deg så dårlig til. Har hovedpoenget med kvinnefrigjøringen de siste førti år gått deg totalt hus forbi? 

Endret 3. november 2016 av Limbo 2014

[Marie90]

Flere av tingene du nevner vitner om den klassiske "kvinnefella". Du har latt ham stå som eier av bilen, du har latt ham stå for de faste (og viktige) utgiftene, mens du har betalt mat og interiør.

Det er viktig at man har noe på papiret som en essensiell bidragsyter til husholdningen utover småtingene. Jeg forstår din frustrasjon, men det finnes også en mulighet for at din advokat er realistisk her, og ser at du har begått de klassiske feilene i et forhold, som mange kvinner før deg - lenge nok til at flere burde ha lært. Hvordan verdsetter man en gardinstang - mange år etter?

Advokater er ikke der som venner eller terapeuter - grunnen til at de er mislikt av mange er rett og slett at de er stein kalde. Det er også det som tillater dem å være realistiske. Summene du krangler om nå virker store, men det er en viss sannhet i at de ikke er enorme sett i forhold til en middels inntekt, og sett i forhold til hvordan denne saken kan potensielt dras ut. Rettsaker tar alltid lenger ting enn man tror, og månedslønningene man ellers kunne ha hatt fyker forbi. Sånn sett er det lett å miste perspektivet.

[AnonymBruker]

Ikke bare gir du opp alt du har krav på av økonomiske vederlag, men du betaler han i tillegg? Man kan si mye om advokaten, om du har hatt to advokater har du enten vært maks uheldig eller så er det mye vesentlig informasjon du har utelatt. 

For loven er klokkeklar, og det er i teorien ingen som klarer å bli advokat uten å kjenne loven. Så å råde deg til å betale han er i beste fall et så dårlig råd at advokaten kan bli erstatningspliktig. Eller så utelater du vesentlig informasjon.

Bare det faktum at dere kjøpte et hus sammen mens dere var gift, gjør at du har enten et krav på en andel av husets verdi, eller i det minste et betydelig vederlag. 

Anonymkode: eeaff...c20

[Atleten]

Skaff deg en advokat som snakker DIN sak er mitt råd her.

[AnonymBruker]

Dette kan ikke stemme. Du står som medlånetaker på lånet på huset, da står du som eier også, eller? Altså skal du ha rett på noe av verdistigningen. Hva er det du ikke forteller? For to advokater råder deg til å gjøre det motsatte av det som virker rimelig. 

Anonymkode: 818ee...cf9

[amatøren]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan ikke stemme. Du står som medlånetaker på lånet på huset, da står du som eier også, eller? Altså skal du ha rett på noe av verdistigningen. Hva er det du ikke forteller? For to advokater råder deg til å gjøre det motsatte av det som virker rimelig. 

Anonymkode: 818ee...cf9

Det jeg ikke, på grunn av lengden på innlegget ikke har fortalt er at jeg flyttet til ham og sluttet i ekstrajobben min. Vi skulle flytte, men han utsatte 3 ganger flyttingen med et halvår hver gang - uten å konferere med meg. Han avtalte dette med firmaet han jobbet for(skulle få en høyrere stilling i en annen by). Jeg hadde dårlig økonomi som ufør, noe som var kjent for ham og jeg gikk også ned 15 % i inntekt da vi giftet oss. Han hadde ca. 700 000 i inntekt, jeg 290 000 med forsikring. Jeg flyttet fra familie, venner, ekstrajobben min som ga meg følelsen av å delta i samfunnet(godt under lovlige inntektsgrenser for uføre), hobbyer og nettverk. Jeg ble gående uvirksom og innså at noe måtte skje for å redde helse og forhold. Jeg søkte på skole(videreutdanning) slik at jeg kunne ha noe å drive med. Dette var vi enige om. Jeg følte at jeg hadde en arbeidskapasitet og ønsket greie meg uten uføretrygden min (etter en bilulykke).  I samråd startet vi en bedrift i mitt navn og ut fra min kompetanse hvor han var pådriver, også til å lease dyrt utstyr. Etter salg av hans hus som jeg hadde bidratt til å pusse opp både praktisk og økonomisk betalte han en del av utgiftene der, ca. 75 000. Det var en felles satsing for en felles fremtid.  Bedriften begynte akkurat å gå rundt da han ble voldelig og skillsmisse ble uungåelig(se tidligere innlegg ang. dette).  Disse pengene krever han nå tilbakebetalt, mens jeg sitter fastlåst til leasingavtaler som er høyere enn inntekten min - alt fordi jeg lot meg blende av en falsk mann. Det foreligger ingen dokumentasjon på at dette er et lån, som han hevder. I tillegg har han et merkelig regnestykke angående bilen hvor han kommer frem til at min bil er mer verdt enn hans??? Jeg har betalt alle avdragene og overtar lånet i sin helhet og kan ikke forstå hvordan han kan kreve 15 000 for en bil som ikke har kostet ham noe som helst. Jeg har tilbudt ham å bytte bil med samme vilkår som han legger til grunn men det svarer han ikke på. Det han i hovedsak krever penger for nå, er regningene han betalte for oppstart av bedriften(varer som ble solgt før skillsmissen) og bilen, samt en del andre regninger som årsavgift, forsikringer m.m.
Overskuddet av salget av hans hus skjevdeles da dette ble bragt inn i ekteskapet mens jeg har et hus som også skjevdeles av samme grunn. Dette huset har stått til forfall mens vi brukte alle ressurser på å pusse opp hans. Det skulle være alt...

Jeg greier ikke se logikken eller rettferdigheten i at han kan kreve tilbakebetalt utgifter vi var sammen om i ekteskapet. Jeg var den som satset alt, noe som tydeligvis ikke medfører noen rettigheter. Kvinnefella. Jeg var faktisk så naiv at jeg trodde jeg var sikret for slike utspill når vi var gift. 

Jeg kan legge til at han har fremstått som fullstendig gal etter seperasjonen (glimtvis før) og trakasert meg, diktet opp historier om alt fra utroskap til at jeg skulle ha vært medlem på en dating side. Han hadde en del slike fikseringer før skillsmissen og kalte meg utro når en venn av ham ga meg et smellkyss på munnen uten at jeg var forberedt, han hatet en mann  som hadde kalt meg for ei flott dame - og refererer til forholdet mellom oss to... basert kun på det utsagnet osv. Han har vært urimelig, hatefull, ondskapsfull og viser ingen grenser for sin oppfinnsomhet når det gjelder gjøre livet vanskelig for meg. Jeg har ikke reagert på disse tingene annet enn å rapportere ham. Min datter og niese forsøkte stoppe han i å offentlig trakassere meg og ble selv utsatt for hans vrede. For ham handler alt dette om kontroll og hevn, ikke hva som er rettferdig eller reelt. Jeg ville betale 50 000 for å få fred og gå videre, også fordi jeg ser at advokatutgiftene i lengden vil bli større. Offentlig skifte er også så kostbart at jeg ikke ønsket det som en løsning. 

At han nå krever mer enn de pengene jeg tilbød får rettferdighetssansen i meg til å protestere kraftig. Dette er ikke riktig, det er ikke slik det skal være! 

Jeg tror ikke jeg er alene i verden om å være naiv nok til å tro at ekteskap beskytter mot dette, at det skulle finnes lover for skifte som gjorde det enkelt og at den mannen jeg giftet meg med skulle ønske meg godt selv om vi skulle skilles...

Endret 4. november 2016 av amatøren

[amatøren]

54 minutter siden, Atleten skrev:

Skaff deg en advokat som snakker DIN sak er mitt råd her.

Noen tips? Jeg har ikke greid å finne noen. De tar det som en selvfølge at min eks er et hederlig menneske og selv om min advokat nå sier at han gjør alt dette bare for å ha kontroll på meg, så opplever jeg at jeg ikke har noen rettigheter og at ekteskap og felles beslutninger ikke beskytter meg. 

Jeg ble varig skadet etter volden han utsatte meg for og har anmeldt ham både for det og den offentlige trakasseringen han har utsatt meg for. Om noen har en god strafferetts advokat å anbefale tar jeg også mot tips! Jeg skal tilføye at selv om jeg mener det er riktig å anmelde vold, så gikk jeg ikke videre med dette før hans trakassering ble så alvorlig og jeg var så redd for hva han kunne finne på at jeg ikke så andre utveier. Jeg er en konfliktsky person som synes alt dette er helt forferdelig. Hadde det vært opp til meg hadde vi skiltes som "venner" og jeg hadde bare vært glad for å bli kvitt ham...

[Limbo 2014]

Har dere noen skriftlig avtale for dette lånet/innskuddet i bedriften på 75.000? Når han skyter dette inn i virksomheten, tar han risiko som enhver bedriftseier/deleier. Er virksomheten senere null verdt er hans innskudd tapt. Om han mener det var et lån; kan han dokumentere dette? 

Jeg dømmer deg ikke for å tro på kjærligheten, og at han skulle vise seg å være sånn, må ha vært et sant mareritt.

Du er ikke alene, slikt skjer fortsatt, men jeg forstår bare ikke hvem du og andre kvinner som går i fellen, tror skulle ta ansvar for deg om ikke du selv? Det kan være kjedelig å sette seg inn i slike ting (som hva ekteskapet gir og ikke gir av sikkerhet), men det er faktisk en jobb man bør gjøre. Vær så snill å lære din datter og din niese at å ta ansvar er å ta innover seg at 50% skilles og at man ikke kan se inn i fremtiden hvem det gjelder, og at ingen andre kan sette seg inn i kjedelige økonomiforhold på egne vegne.  

I ditt tilfelle ville jeg ikke gitt opp håpet om et mer minnelig oppgjør, det koker veldig ned til hva dere kan dokumentere. Jeg ville i alle fall sikret alle kontoutskrifter som viser utlegg du har hatt på huset eller via felleskonto. Håper også bedriften din tåler trøkken uten at du må legge ned og at du kan flytte tilbake der du bodde før, med det hele. Godt å høre at du har et nettverk utenom. 

[amatøren]

17 minutter siden, Limbo 2014 skrev:

Har dere noen skriftlig avtale for dette lånet/innskuddet i bedriften på 75.000? Når han skyter dette inn i virksomheten, tar han risiko som enhver bedriftseier/deleier. Er virksomheten senere null verdt er hans innskudd tapt. Om han mener det var et lån; kan han dokumentere dette? 

Jeg dømmer deg ikke for å tro på kjærligheten, og at han skulle vise seg å være sånn, må ha vært et sant mareritt.

Du er ikke alene, slikt skjer fortsatt, men jeg forstår bare ikke hvem du og andre kvinner som går i fellen, tror skulle ta ansvar for deg om ikke du selv? Det kan være kjedelig å sette seg inn i slike ting (som hva ekteskapet gir og ikke gir av sikkerhet), men det er faktisk en jobb man bør gjøre. Vær så snill å lære din datter og din niese at å ta ansvar er å ta innover seg at 50% skilles og at man ikke kan se inn i fremtiden hvem det gjelder, og at ingen andre kan sette seg inn i kjedelige økonomiforhold på egne vegne.  

I ditt tilfelle ville jeg ikke gitt opp håpet om et mer minnelig oppgjør, det koker veldig ned til hva dere kan dokumentere. Jeg ville i alle fall sikret alle kontoutskrifter som viser utlegg du har hatt på huset eller via felleskonto. Håper også bedriften din tåler trøkken uten at du må legge ned og at du kan flytte tilbake der du bodde før, med det hele. Godt å høre at du har et nettverk utenom. 

Takk for råd!

Han kan ikke dokumentere at det var et lån, noe det heller ikke var. Jeg har vært innstilt på å ta ansvar, men at det skulle bli så mye bråk og krav fra hans side og så lite støtte fra advokatene på å si fra om at det ikke er akseptabelt, det hadde jeg ikke ventet meg. Jeg har nå bestemt meg for å ikke gi meg. Jeg har nok vært naiv og godtroende, men mest av alt uheldig som fant en mann som ikke taklet avvisning og som bruker all sin energi på å gjøre det vanskelig. De finnes, men det er forhåpentligvis ikke mange av samme kaliber. Jeg vil prøve igjen å ta det oop med advokaten og å gi beskjed om at jeg ikke vil bøye meg for hans krav - og ikke bare bøye unna og godta, men stille motkrav. Jeg har nok av kvitteringer som viser mine bidrag...