Trenger råd, sønnen min har blitt så frekk.

[AnonymBruker]

Han startet på ny skole nå i høst, før det var han en gutt som viste glede og respekt, var snill og omsorgsfull. Han blir ikke mobbet på skolen, han fikk mange venner, men har dessverre begynt å henge med noen frekke elever på skolen/klassen. Når han er på skolen så har ikke jeg kontroll på hvem han leker med. Han er så frekk når han kommer hjem, han oppfører seg som en frekk 16 åring mot meg hele tiden, bryr seg ikke om noe særlig annet enn å være tøff, skolen er teit sier han og alt jeg sier skal han krangle og kverulere på. Hva skjedde med den fine gutten min, han er mer eller mindre borte. Bare en sjeldent gang i blandt kommer han frem. Eksempel på bråket:

Han: Jeg drar til nabogutten og ser om han er hjemme.

Jeg: Du skal spise middag først, den er snart ferdig. 

Han: ehh nei jeg gidder ikke spise middag, du bestemmer ikke over meg. 

Jeg: Du spiser middag før du går noe sted. 

Han: *roper* ehhh nei jeg gidder ikke høre på deg.

Og det er i gang.

Han går med på å spise til slutt, men laget ett evig bråk on maten og alt annet og krangler med søsken om tull han starter. Hører ikke på tilsnakk. Sier det ikke er meningen og lage bråk, men han blir så stressa. Han er 9 år bare, stressa over hva. Dette er ikke sånn han egentlig er eller var ihvertfall. Han forandret seg sakte men sikkert iløpet av de første ukene på skolen. Hva skal jeg gjøre? Kunne jo pratet med skolen, men hvor mye kan de følge med på hvem han leker med i lengden? Men må jo gi det ett forsøk. Jeg har møtt noen av barna i klassen og de er akkurat sånn han har blitt. Dessverre er sønnen min lett påvirkelig når det gjelder sånne ting, og det skremmer meg hvilken vei det går. Hvor vil han ende opp i tenårene foreksempel? Jeg har prøvd å snakke med han ordentlig mange ganger, men det hjelper bare der og da. Råd tas imot med stor takknemlighet.

Anonymkode: cd9cb...02d

[Outlander]

er han 16?  Var ikke helt klart i innlegget ditt. 

Høres ut som han ble tatt ut av en skole hvor han hadde det veldig bra med gode venner og en god hverdag, og satt i en ny skole hvor han tydelig sliter. ...og dette går dessverre utover deg.  Hvorfor bytte han skole hvis det er greit å spørre?

Endret 3. november 2016 av Outlander

[AnonymBruker]

Høres ut som han er moden for å flytte ut og klare seg selv. Jeg ville gitt ham 2 uker på å skaffe seg en jobb og en leilighet.

Anonymkode: 4a750...f05

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Råd tas imot med stor takknemlighet.

Anonymkode: cd9cb...02d

Snakk med sønnen din. Er det noe som plager ham, trives han ikke på ny skole osv. osv. Din sønn på 9 år (?) sier han er stresset, det er din oppgave å ta rede på hva det handler om.

Anonymkode: ce000...3a1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som han er moden for å flytte ut og klare seg selv. Jeg ville gitt ham 2 uker på å skaffe seg en jobb og en leilighet.

Anonymkode: 4a750...f05

Han er 9 år....

Anonymkode: eb1ef...9f3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han er 9 år....

Anonymkode: eb1ef...9f3

Den skal tidlig krøkes den som god krok skal bli!

Anonymkode: 4a750...f05

[Outlander]

9 år!!!!! 

[Outlander]

Ja, dette ville jeg har blitt veldig VELDIG streng på da.  Men, først ville jeg har snakket med skolen. Barn, spesielt gutter, liker ikke å prate om ting som mobbing og at de har det dårlig.  Jeg ville ha snakket med læreren for å høre om de kan holde øyene på han for å se om han sliter, eller har en vanskelig hverdag.  Er han ofte alene i friminuttene, er det litt bak snakking osv.  Det må være noe som ligger bak oppførselen.  

Men til slutt ville jeg faktisk ha begynt å bli veldig streng - ingen barn skal prate til foreldrene sine som han gjør til deg.  Steng internet, tar telefoner, konsoller, ipad osv.  Si at hver gang han prate med deg  sånne blir han straffet.  

Endret 3. november 2016 av Outlander

[minister-mio]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som han er moden for å flytte ut og klare seg selv. Jeg ville gitt ham 2 uker på å skaffe seg en jobb og en leilighet.

Anonymkode: 4a750...f05

han er 9 da

[AnonymBruker]

Han er 9 år, men oppfører seg som 16 åring. 

Vi har snakket sammen mange ganger, jeg har prøvd å komme til bunns i dette ved å snakke ømt og kjærlig om hva som kan plage han. Han sier han ikke blir mobbet, han har mange venner som gjerne vil komme på besøk eller ha med han hjem. De ringer stadig. Jeg tror problemet ligger i at noen av de han leker med på skole oppfører seg sånn og han tar etter. Mulig han tenkte det var lurt å tøffe seg siden han var ny. Han byttet skole pga flytting.  Men når ikke det hjelper å snakke med han, og jeg ikke kan følge med når han er på skolen for da er jo ikke jeg der, så tror jeg at jeg må snakke med lærer ja. Såklart kan det være mobbing også selvom han sier at ikke det er det, da må vi finne ut av dette med en gang og sette inn tiltak. Men hva hvis det bare er at han tar etter de andre, hva gjør jeg da?  Ts

Anonymkode: cd9cb...02d

[jabx]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksempel på bråket:

Han: Jeg drar til nabogutten og ser om han er hjemme.

Jeg: Du skal spise middag først, den er snart ferdig. 

Han: ehh nei jeg gidder ikke spise middag, du bestemmer ikke over meg. 

Jeg: Du spiser middag før du går noe sted. 

Han: *roper* ehhh nei jeg gidder ikke høre på deg.

Og det er i gang.

Går det an å gi ham valget selv, og gjøre det tydelig at det er det eneste tilbudet han får og hvis han blir sulten senere så får han lage seg noe selv (eventuelt vente til neste faste måltid)?

Endret 3. november 2016 av jabx

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er 9 år, men oppfører seg som 16 åring. 

Vi har snakket sammen mange ganger, jeg har prøvd å komme til bunns i dette ved å snakke ømt og kjærlig om hva som kan plage han. Han sier han ikke blir mobbet, han har mange venner som gjerne vil komme på besøk eller ha med han hjem. De ringer stadig. Jeg tror problemet ligger i at noen av de han leker med på skole oppfører seg sånn og han tar etter. Mulig han tenkte det var lurt å tøffe seg siden han var ny. Han byttet skole pga flytting.  Men når ikke det hjelper å snakke med han, og jeg ikke kan følge med når han er på skolen for da er jo ikke jeg der, så tror jeg at jeg må snakke med lærer ja. Såklart kan det være mobbing også selvom han sier at ikke det er det, da må vi finne ut av dette med en gang og sette inn tiltak. Men hva hvis det bare er at han tar etter de andre, hva gjør jeg da?  Ts

Anonymkode: cd9cb...02d

Jeg tror nok gutten din trenger litt mer "tough love", og litt mindre koselig snakk og øm kjærlighet (eller...begge deler er jo bra, men han trenger mer av det første). Han må lære seg at dersom han har tenkt å oppføre seg som en liten mann som er frekk i nebbet, vil han bli behandlet deretter av menneskene rundt seg. Å sette ham i arbeid er en god sanksjonsmulighet. I tillegg bygger det karakter. 

Anonymkode: 4a750...f05

[AnonymBruker]

Er det forresten ikke en far med i bildet her? Hva sier/gjør i så fall han når guttungen er frekk og respektløs mot hun som er moren til hans barn?

Anonymkode: 4a750...f05

[AnonymBruker]

1 time siden, Outlander skrev:

Ja, dette ville jeg har blitt veldig VELDIG streng på da.  Men, først ville jeg har snakket med skolen. Barn, spesielt gutter, liker ikke å prate om ting som mobbing og at de har det dårlig.  Jeg ville ha snakket med læreren for å høre om de kan holde øyene på han for å se om han sliter, eller har en vanskelig hverdag.  Er han ofte alene i friminuttene, er det litt bak snakking osv.  Det må være noe som ligger bak oppførselen.  

Men til slutt ville jeg faktisk ha begynt å bli veldig streng - ingen barn skal prate til foreldrene sine som han gjør til deg.  Steng internet, tar telefoner, konsoller, ipad osv.  Si at hver gang han prate med deg  sånne blir han straffet.  

Det kan virke mot sin hensikt og skyve barnet unna. Spesielt hvis oppførselen er et resultat av at han har det vanskelig. 

Anonymkode: 922b9...83c

[AnonymBruker]

Ja til å avklare om det er noe som plager ham. Trenger ikke å bety mobbing, kan være flyttingen også. Kan det være at han er sint på deg for noe? Bebreider han deg for flytting, evt samlivsbrudd? 

At en 9 åring skal forstå og kunne forklare sine beveggrunner er ikke naturlig, så her må du snu noen steiner.

Anonymkode: bffcb...088

[AnonymBruker]

Hei.

Lærer her, og har hatt en guttegjeng lik den du beskriver på skolen min. Guttene i gjengen var tøffe, frekke og respektløse for både barn og voksne, og foreldre og lærere var fortvilet. Selve gruppeproblemet var at guttene hang seg på hverandre, giret hverandre opp og skulle tøffe seg for hverandre. Nå var det riktignok enkeltpersoner i gruppa som sleit med helt andre ting på skole/hjemmebane, så de fikk ekstra oppfølging (og i enkelte tilfeller måtte også andre instanser inn), men selve gruppedynamikken også ble det jobbet mye med.

Vi startet et samarbeid mellom skole/hjem og fritidsaktiviteter, slik at guttene kunne se at de voksne samarbeidet og at ting de gjorde fikk konsekvenser, enten det var hjemme, på skolen eller på trening, og påskolen brukte vi mye tid på samtaler og med sosiallærer for å jobbe med hele klassemiljøet. Dette var 9-10åringer. Et problem var jo at enkelte av foreldrene ikke så problemet, men det gjaldt de enkeltpersonene i gruppa som jeg snakket om tidligere, og det at alle de andre guttenes foreldre + lærere var på lag smittet også over på disse. 

Så mitt tips, kontakt skolen og gjerne også de andre foreldrene. Vær åpen, ærlig og løsningsorientert uten å feks komme med beskyldninger. 

Anonymkode: 6a72a...6c0

[strawberry]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som han er moden for å flytte ut og klare seg selv. Jeg ville gitt ham 2 uker på å skaffe seg en jobb og en leilighet.

Anonymkode: 4a750...f05

Høres ut som en god idé. Han er 9 år gammel..

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er 9 år, men oppfører seg som 16 åring. 

Vi har snakket sammen mange ganger, jeg har prøvd å komme til bunns i dette ved å snakke ømt og kjærlig om hva som kan plage han. Han sier han ikke blir mobbet, han har mange venner som gjerne vil komme på besøk eller ha med han hjem. De ringer stadig. Jeg tror problemet ligger i at noen av de han leker med på skole oppfører seg sånn og han tar etter. Mulig han tenkte det var lurt å tøffe seg siden han var ny. Han byttet skole pga flytting.  Men når ikke det hjelper å snakke med han, og jeg ikke kan følge med når han er på skolen for da er jo ikke jeg der, så tror jeg at jeg må snakke med lærer ja. Såklart kan det være mobbing også selvom han sier at ikke det er det, da må vi finne ut av dette med en gang og sette inn tiltak. Men hva hvis det bare er at han tar etter de andre, hva gjør jeg da?  Ts

Anonymkode: cd9cb...02d

Da må du oppdra han da. Positiv forsterkning når han er "snill" og konsekenser når han er "slem"

Anonymkode: f72a8...3a1

[Sh999]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han startet på ny skole nå i høst, før det var han en gutt som viste glede og respekt, var snill og omsorgsfull. Han blir ikke mobbet på skolen, han fikk mange venner, men har dessverre begynt å henge med noen frekke elever på skolen/klassen. Når han er på skolen så har ikke jeg kontroll på hvem han leker med. Han er så frekk når han kommer hjem, han oppfører seg som en frekk 16 åring mot meg hele tiden, bryr seg ikke om noe særlig annet enn å være tøff, skolen er teit sier han og alt jeg sier skal han krangle og kverulere på. Hva skjedde med den fine gutten min, han er mer eller mindre borte. Bare en sjeldent gang i blandt kommer han frem. Eksempel på bråket:

Han: Jeg drar til nabogutten og ser om han er hjemme.

Jeg: Du skal spise middag først, den er snart ferdig. 

Han: ehh nei jeg gidder ikke spise middag, du bestemmer ikke over meg. 

Jeg: Du spiser middag før du går noe sted. 

Han: *roper* ehhh nei jeg gidder ikke høre på deg.

Og det er i gang.

Han går med på å spise til slutt, men laget ett evig bråk on maten og alt annet og krangler med søsken om tull han starter. Hører ikke på tilsnakk. Sier det ikke er meningen og lage bråk, men han blir så stressa. Han er 9 år bare, stressa over hva. Dette er ikke sånn han egentlig er eller var ihvertfall. Han forandret seg sakte men sikkert iløpet av de første ukene på skolen. Hva skal jeg gjøre? Kunne jo pratet med skolen, men hvor mye kan de følge med på hvem han leker med i lengden? Men må jo gi det ett forsøk. Jeg har møtt noen av barna i klassen og de er akkurat sånn han har blitt. Dessverre er sønnen min lett påvirkelig når det gjelder sånne ting, og det skremmer meg hvilken vei det går. Hvor vil han ende opp i tenårene foreksempel? Jeg har prøvd å snakke med han ordentlig mange ganger, men det hjelper bare der og da. Råd tas imot med stor takknemlighet.

Anonymkode: cd9cb...02d

For meg høres det ut som gutten din går på akkord med seg selv for og bli godtatt i Guttegjengen. Det er nok en god grunn til og bli stressa over. Han vil nok ikke egentlig være sånn, for han vet nok bedre. Men samtidig prøver han og adoptere holdninger for og få innpass. Mulig jeg tar helt feil selvfølgelig. Håper det ordner seg uansett.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet da jeg var på omtrent samme alder, og det var ikke lett. Barna på det stedet vi flyttet til hadde en helt annen kultur/ væremåte enn det jeg var vant til. Jeg opplevde det ikke som at de mobbet meg, men de lo av de tingene jeg sa og gjorde som de oppfattet som "rart", men som var vanlig der jeg bodde før.

Jeg prøvde å tilpasse meg, men klarte det ikke, og det endte med at jeg ble helt taus i stedet, for å unngå å si noe de syntes var rart. Etter en stund sa jeg aldri et ord på skolen, hverken til de andre barna eller når jeg ble spurt om noe av læreren i timene.

Din sønn er tydeligvis bedre til å tilpasse seg enn det jeg var. Det er jo ikke nødvendigvis bare positivt når det går i den retningen, men bare ha i bakhodet at det godt kan være en nødvendighet for å "overleve". Det kan hende han har det vanskelig etter flyttingen selv om han selv ikke helt har oversikt over hva det er som er vanskelig.

Anonymkode: c1eed...238