Mannerollen på tv og film

[hyggeligfyr]

Er det bare meg som har lagt merke til at det mer er regelen enn unntaket at mannerollene i spesielt amerikanske serier bestandig er dumme? Spesielt gjelder dette i sitcoms. Han forstår aldri hva kvinnen vil, hva som er riktig å gjøre i en situasjon, har helt feil prioriteringer, vinner aldri en diskusjon, henger bare med kompisene og er stort sett bare en stor dum ape - mens kvinnen (nesten) alltid har rett og vet hva som er feil til enhver tid. På den måten underbygges fordommen om at alle menn er halvidioter som ikke vet sitt eget beste og at uansett hva vi måtte mene, så har kvinnen egentlig rett.

Jeg er en stor tilhenger av likestilling og er selv det man må kunne kalle en myk mann. Men tar meg selv i å reagere mer og mer på den tilslørte mannefiendtlige holdningen som råder der ute, spesielt i slike "uskyldige" serier og filmer. Ja, det finnes uhorvelig mange idioter der ute som klår, klør seg på balla, fiser, oppfører seg som amøber og gjør generelt teite ting - men det betyr ikke at ALLE er slik. Like lite som at det finnes bare intelligente, velartikulerte, problemløsende, pene kvinner med god smak der ute.

På vegne av alle oppegående menn - så protesterer jeg mot denne skeive fremstillingen!

--------------------------

PS! Det er vel kanskje et faktum at kvinnen som regel vinner de fleste diskusjoner på hjemmebane, men det er nettopp fordi hun er på hjemmebane. Med det mener jeg at de fleste kvinner på forhånd tenker godt i gjennom alt som har med aktuelle problemet å gjøre, og dermed har god kontroll på situasjonen - mens mannen som regel blir tatt litt på senga ifh til diskusjonen, fordi han ikke har brukt like mye tid på å tenke på det. Betyr det at han er dum og uinteressert? Nei - bare at han prioriterer annerlede. Eller så er det kanskje bare slik at kvinner og menn har forskjellige virkelighetsoppfatninger av hva som er store og små problem...

Noen tanker om dette?

[Saga]

Jeg er drittlei urealistiske serier. Ray & Debra, Jim & Cheryl og alle disse her parene hadde jo i virkeligheten skilt seg for lenge siden. Vil ha en komisere om par som skiller seg!

[Gjest Litjmæ]

Hyggeligfyr, hvilke serier er det du tenker på spesielt? Hvis man tenker film så har det jo stort sett vært motsatt, dvs den store sterke mannen kommer og redder den stakkars dumme blonde jenta som ikke klarer noenting selv...

[ivanka]

ærlig talt kryr det da av idiotiske kvinnefigurer på samme måte. det går nok opp i opp.

[hyggeligfyr]

Jeg tenker på nyere serier (de gamle var det nok mange "sterk mann redder kvinne") som Alle Elsker Raymond, Kongen av Queens og Frasier - de jeg komemr på i farta.

Greia er jo ikke at det ikke finnes skrullete kvinnfolk i disse seriene også - men mennene er som regel hjelpeløse...

[ivanka]

jeg har to ord å si til det: bridget jones.

(en 'venn' av meg har etter å ha lest bridget jones' dagbok blitt overbevist om at bridget er representativ for samtidens unge kvinner og siden han ikke har lest bøker av andre kvinnelige forfattere enn helen fielding, har han generalisert og kommet frem til at kvinner ikke er i stand til å skrive noe som oppleves relevant for menn.)

[Angelica]

Etter min erfaring er menn ganske hjelpeløse på hjemmebane, så jeg synes ikke de er så urealistiske. Jeg innrømmer gjerne at det ikke er full likestilling her i huset, jeg gjør mesteparten av husarbeidet mens han tar seg av bilen, reperasjoner og hagearbeid. Sånn er det hos mange jeg kjenner også.

[hyggeligfyr]

Bridget Jones er vel et godt eksempel på det motsatte ja. Men hun oppleves jo ikke generelt som et eksempel på kvinner i seg selv. Hun er ikke et typisk bilde på kvinnerollen slik som at mannerollen blir sett på som den håpløse, øldrikkende latsabben som kun ser på fotball og vil ha viljen sin med kvinner.

[hyggeligfyr]

Etter min erfaring er menn ganske hjelpeløse på hjemmebane, så jeg synes ikke de er så urealistiske. Jeg innrømmer gjerne at det ikke er full likestilling her i huset, jeg gjør mesteparten av husarbeidet mens han tar seg av bilen, reperasjoner og hagearbeid. Sånn er det hos mange jeg kjenner også.

Jo - men hva er håpløst med det? Det er jo bare en fordeling av arbeidsoppgaver. Likestilling etter dine termer (etter det jeg forstår) vil jo i såfall være at han vasker og rydder like mye som deg, mens du tar deg av bilen og ordner like mye ute. I mine øyne er likestilling å være likestilt mentalt, at begges meninger og det de gjør betyr like mye. Altså likeverdi. Og ikke nødvendigvis oppgavene i huset...

[Angelica]

Selvfølgelig bør begges meninger være likeverdige så ikke den ene parten blir totalt overkjørt. Men kvinner er kanskje mer listige og klarer å få ting på sin måte uansett?

Mange av disse komiseriene overdriver dessuten veldig. Klart vi kan kjenne oss igjen i noe av det, mens andre ting bare virker for dumt. Ta f.eks. den norske serien "Hos Martin". Typiske stereotyper der også.

[hyggeligfyr]

Selvfølgelig bør begges meninger være likeverdige så ikke den ene parten blir totalt overkjørt. Men kvinner er kanskje mer listige og klarer å få ting på sin måte uansett?  

Mange av disse komiseriene overdriver dessuten veldig. Klart vi kan kjenne oss igjen i noe av det, mens andre ting bare virker for dumt. Ta f.eks. den norske serien "Hos Martin". Typiske stereotyper der også.

Klart - enig der.

Men isolert sett er det meste på tv overdrevet, selvsagt. Og kanskje reagerer jeg like mye på den universelle oppfattelsen av mannen og hvordan han er. TV tar jo for seg, som du sier, stereotyper. Men hvor kommer stereotypene fra? Kanskje er det fordi jeg kjenner nesten bare bra folk, men jeg vet knapt om noen slike teite mannfolk som ser så mye av.

Listighet er nok stikkordet, ja. Og vi lar oss lure, hele tiden...

Jeg er nok bare lei av å bli satt i samme bås som de halvapene som faktisk finnes der ute. Men desto mer positivt overrasket blir man jo når man treffer meg..

[Saga]

Vi hadde jo Dharma og Greg

[hyggeligfyr]

Vi hadde jo Dharma og Greg

...som er unntaket fra regelen og der alle, bortsett fra Greg, er komplett gærne!

[Angelica]

Hyggeligfyr skrev:

Jeg er nok bare lei av å bli satt i samme bås som de halvapene som faktisk finnes der ute. Men desto mer positivt overrasket blir man jo når man treffer meg..

Åh, skulle nok klart å lure deg også! Neida, men det er utrolig hva man er villig til å gjøre for den parten når man er forelsket.

[Hu i Svingen]

Litt på siden av saken, men det er vel enda mer foruroligende hvor stort fokus f.eks. avisene setter på hvordan Mannen skal være og opptre? "Slik er drømmemannen" og reportasjer med liknende overskrifter?

Det er mange rare holdninger rundt og oppfatninger om kjønnsroller og likestilling. Hvorfor er det så vanskelig å se at folk er forskjellige uansett kjønn, og at vi har ulike interesser og oppfatninger? Kvinner ER slik og menn ER slik .... blablabla... Nettopp slik stereotypene i seriene beskriver det.

Evne til kommunikasjon og samarbeid er egenskaper vi har fått tildelt i ulike porsjoner, og jeg mener ærlig talt at mennesker som kommuniserer dårlig med andre ville gjort det uansett, enten de er kvinner eller menn.

Ehm.. Nå rotet jeg meg helt bort fra tema, så jeg stopper her.

Klarte visst ikke helt å formidle det jeg ville si... - Trøtt! :oops:

[hyggeligfyr]

Litt på siden av saken, men det er vel enda mer foruroligende hvor stort fokus f.eks. avisene setter på hvordan Mannen skal være og opptre? "Slik er drømmemannen" og reportasjer med liknende overskrifter?

Det er mange rare holdninger rundt og oppfatninger om kjønnsroller og likestilling. Hvorfor er det så vanskelig å se at folk er forskjellige uansett kjønn, og at vi har ulike interesser og oppfatninger? Kvinner ER slik og menn ER slik .... blablabla... Nettopp slik stereotypene i seriene beskriver det.

Evne til kommunikasjon og samarbeid er egenskaper vi har fått tildelt i ulike porsjoner, og jeg mener ærlig talt at mennesker som kommuniserer dårlig med andre ville gjort det uansett, enten de er kvinner eller menn.

Ehm.. Nå rotet jeg meg helt bort fra tema, så jeg stopper her.

Klarte visst ikke helt å formidle det jeg ville si... - Trøtt! :oops:

Synes ikke du roter deg bort i det hele tatt. Det er nettopp noe av dette jeg egentlig snakker om. Selv er jeg forholdsvis fortrolig med min rolle som en litt mykere mann, en rolle som både har blitt fremtvunget gjennom likestillingen, men som også faller naturlig for alle oss som ikke føler oss bekvem med å innta den klassiske "machomann" rollen. Sånn sett har likestillingen, eller prosessen til likestilling, hjulpet mange menn. Tror jeg.

Men jeg opplever i større grad at jenter ofte sender svært miksede signaler på hva de egentlig forventer av oss menn. I det ene øyeblikket skal vi være hjemmekjære, omtenksomme, kosete og romantiske - i det neste helst drive med klatring, reparere bilen, være tøffe i trynet, helst trene hver dag og generelt være barske. Og jeg sier ikke at det ikke går an å være alt dette - men det skapes, da først og fremst gjennom media, noen enorme forventninger til hva vi menn skal være til enhver tid, og jeg må si at jeg ofte blir forvirret.

Spesielt min generasjon (rundt de 30) som vokste opp i en periode da kjønnsrollene virkelig begynte å forandres har nok litt problemer med forvirring rundt dette temaet. Forvirret fordi jeg føler at mannsrollen nå har blitt så mangefasettert at det er vanskelig å vite "hvilken type" mann man er. Hvorfor trenger man å vite dette? Jo, for å vite hvordan man skal forholde seg til det andre kjønn. Men så lenge media hele tiden snakker om hva som forventes av mannen og hva han skal være, og at jentene dermed blir sittende å ønske seg alt på en gang, så blir det for mange nesten en umulig oppgave å klare å "definere seg selv". Ingen er bare det eller det, men ingen er ALT heller.

Og for guds skyld; jeg sier ikke at ikke kvinnerollen også har ekspandert en god del (dette er ikke en stakkars menn, dumme kvinner debatt), men jeg snakker altså her først og fremst om mannsrollen.

[Gjest gjest1]

Jeg er enig med trådstarter om at mannsrollene i mange sitcoms er helt på rævva. Jeg orker ikke se på serier som Kongen av Queens, Alle elsker Raymon, Ja, Kjære og hva de nå heter alle sammen (de er jo alle klin like!). Det er null gjenkjennelsesfaktor i de seriene for meg og mannen, og dermed forsvinner den såkalte humoren for oss.

[Angelica]

Hyggeligfyr sier:

Men jeg opplever i større grad at jenter ofte sender svært miksede signaler på hva de egentlig forventer av oss menn. I det ene øyeblikket skal vi være hjemmekjære, omtenksomme, kosete og romantiske - i det neste helst drive med klatring, reparere bilen, være tøffe i trynet, helst trene hver dag og generelt være barske.

Vi kvinner vil vel helst ha i pose og sekk, eller "Ja takk, begge deler" som Ole Brum sier. Mannen skal helst være sterk, selvsikker og beskyttende samtidig som han skal være følsom og romantisk! Kanskje ikke alltid så lett å leve opp til, kanskje vi er for kravstore?

[hyggeligfyr]

Hyggeligfyr sier:

Vi kvinner vil vel helst ha i pose og sekk, eller "Ja takk, begge deler" som Ole Brum sier. Mannen skal helst være sterk, selvsikker og beskyttende samtidig som han skal være følsom og romantisk! Kanskje ikke alltid så lett å leve opp til, kanskje vi er for kravstore?

Det er vel det tråden min koker ned til ja...!

[Hu i Svingen]

Synes ikke du roter deg bort i det hele tatt. Det er nettopp noe av dette jeg egentlig snakker om. Selv er jeg forholdsvis fortrolig med min rolle som en litt mykere mann, en rolle som både har blitt fremtvunget gjennom likestillingen, men som også faller naturlig for alle oss som ikke føler oss bekvem med å innta den klassiske "machomann" rollen. Sånn sett har likestillingen, eller prosessen til likestilling, hjulpet mange menn. Tror jeg.

Men jeg opplever i større grad at jenter ofte sender svært miksede signaler på hva de egentlig forventer av oss menn. I det ene øyeblikket skal vi være hjemmekjære, omtenksomme, kosete og romantiske - i det neste helst drive med klatring, reparere bilen, være tøffe i trynet, helst trene hver dag og generelt være barske. Og jeg sier ikke at det ikke går an å være alt dette - men det skapes, da først og fremst gjennom media, noen enorme forventninger til hva vi menn skal være til enhver tid, og jeg må si at jeg ofte blir forvirret.

Spesielt min generasjon (rundt de 30) som vokste opp i en periode da kjønnsrollene virkelig begynte å forandres har nok litt problemer med forvirring rundt dette temaet. Forvirret fordi jeg føler at mannsrollen nå har blitt så mangefasettert at det er vanskelig å vite "hvilken type" mann man er. Hvorfor trenger man å vite dette? Jo, for å vite hvordan man skal forholde seg til det andre kjønn. Men så lenge media hele tiden snakker om hva som forventes av mannen og hva han skal være, og at jentene dermed blir sittende å ønske seg alt på en gang, så blir det for mange nesten en umulig oppgave å klare å "definere seg selv". Ingen er bare det eller det, men ingen er ALT heller.

Og for guds skyld; jeg sier ikke at ikke kvinnerollen også har ekspandert en god del (dette er ikke en stakkars menn, dumme kvinner debatt), men jeg snakker altså her først og fremst om mannsrollen.

Det som gjør det vanskelig for mange å "definere seg selv", som du sier, er nok dette nevnte fokuset. Vi har nok alle (er også snart 30) blitt litt forvirret av kontrasten Trond Wiggo / den klassiske mannsrollen i foreldregenerasjonen.

De som kommer best ut av det er nok de som innehar en trygghet i seg selv, som vet selv hvem de er og ikke føler behov for å leve opp til alle disse varierende forventningene...

Men en slik trygghet er nok ofte avhengig av hvilke krav og forventninger en har måttet leve opp til under oppveksten, og i hvilken grad ens foreldre (og omgivelsene) har lykkes i å gi positive tilbakemeldinger på ens personlighet og valg. Man må ha lært å "tenke sjæl" for å si det sånn...

Og det er mange som ikke er så heldige..?

En mann med trygghet vil ha lettere for å innta "rett attitude" i forskjellige situasjoner, fordi han ikke føler seg truet uansett. Da tør han å være både myk og macho hvis det passer sånn. Dessverre har alt for få menn denne tryggheten, og det er jo fryktelig synd!

Det siste var ikke ment som noen form for kritikk, det samme gjelder jo for kvinner.

Poenget er at man må tørre å være seg selv, og det høres veldig enkelt ut, men det er ikke alltid det. Man har så mye å leve opp til, man skal være slik og sånn... Det er få som tør å gå rundt og vise seg selv, og det er trist!