Utvekslingselev med hjemlengsel

[Anonympike1234]

Heisann!

Jeg er en utvekslingselev i Usa for skoleåret 2016/2017 og har nå vært her i over 2 måneder. Dessverre sliter jeg veldig mye med hjemlengsel. Jeg savner familie, venner, hjemmet mitt, min egen seng og hvordan lille Norge fungerer. I løpet av tiden jeg har vært her har jeg virkelig innsett hvor bra livet hjemme er, hvor mye familie og venner faktisk betyr. Jeg savner nordmenn og måten vi er på. Nå forstår jeg mye av hva den amerikanske kulturen er. Amerikanere har en spesiell måte å være på som kan virke ganske overfladisk og nesten frekk på. Det er vanskelig å få venner. Folk er veldig gjengete. På skolen har jeg folk å spise med i lunsjen og noen jeg sier hei til i gangene, men omtrent ingen jeg regner som ordentlige venner. Jeg foler meg veldig alene. Og det hjelper ikke særlig mye på hjemlengselen at jeg sitter hjemme i helgene. Nå har jeg vært her i 2 og en halv måned, og jeg fortsetter å prøve hardt, men lurer på hvor lenge jeg skal gå sånn her før ting blir bedre? Tenker på å reise hjem hvis ting ikke blir bedre før jul. Har noen tips angående hjemlengsel eller lignende opplevelser de har opplevd?

[AnonymBruker]

Dette var leit å høre. Trives du med vertsfamilien din? Har vertsfamilien barn rundt din alder, eller om noen andre i familien har det?

Er det for sent å melde seg inn i diverse klubber? Kirka? Der kan du bli bedre kjent med folk

Kulturen i USA er annerledes, og det er mer overfladisk. Om du ellers trives på skolen og hos vertsfamilien ville jeg ha holdt ut, og prøvd å være litt mer "på". De du spiser lunsj med, er det noen du kan spørre om å finne på noe i helgene? Se film, spille spill eller andre aktiviteter? Da kan du jo bli bedre kjent med dem også

Anonymkode: fff77...c8e

[AnonymBruker]

Glemte å si at hjemlengselen trolig er sterkere når du ikke har så mange venner å være sammen med i helger og diverse. Når du får deg en fast venn eller venner, vil nok hjemlengselen lette Du har ca. 6-7 måneder igjen til du ser din familie, så det er jo ikke så lenge til heller  

Anonymkode: fff77...c8e

[Beach]

Du er ikke alene om å føle på hjemlengsel, og det er ingen tvil om at følelsen forsterkes hvis man ikke trives på sitt nye sted.

Jeg kjenner flere amerikanere og har tilbrakt mye tid der borte, og personlig sitter jeg med inntrykket av at amerikanere er veldig lette å komme innpå. Det med at de kan virke litt overfladiske og falske, er en kjent stereotypi mange føler de har opplevd - meg selv inkludert. Men folk er forskjellig - stat til stat, skole til skole.

Er det mulig for deg å bli kjent med mennesker utenfor skolen? Man må jo ikke på død og liv henge med klassekameratene sine, hvis man har et nettverk utenfor. Kunne du engasjert deg i en sport eller en annen aktivitet? De du spiser med på skolen - finnes det noen av de du føler du kan snakke med? Har du spurt om de vil finne på noe utenfor skolen? Det er verdt et forsøk, om ikke annet.

Du kan heldigvis alltids reise hjem om det blir for ille - det er tross alt ikke meningen at du skal ha det kjipt under et slikt år. Men jeg tror også at du vil bli veldig stolt om du klarer å holde ut. Jeg kjenner flere som har mistrivdes - noen reiser hjem, andre biter det i seg. Jeg tror ikke det finnes noe rett og galt - er det for ille får du bare dra. 

[AnonymBruker]

Det ordner seg nok etter jul. De første månedene er verst. Det tar et semester/kort halvår å få seg venner, og to å få seg nære venner (min erfaring fra tilsvarende opphold og studietid). Da reiser du hjem, og kommer til å savne dem. Men det er så verdt det!

Anonymkode: 1dc32...ddb

[AnonymBruker]

Vanligvis så har de internasjonale foreninger på universiteter i USA, se om du finner noen europeiske eller kanskje til og med norske/skandinaviske grupper der.

Anonymkode: 9f5bc...7b1

[Anonympike1234]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var leit å høre. Trives du med vertsfamilien din? Har vertsfamilien barn rundt din alder, eller om noen andre i familien har det?

Er det for sent å melde seg inn i diverse klubber? Kirka? Der kan du bli bedre kjent med folk

Kulturen i USA er annerledes, og det er mer overfladisk. Om du ellers trives på skolen og hos vertsfamilien ville jeg ha holdt ut, og prøvd å være litt mer "på". De du spiser lunsj med, er det noen du kan spørre om å finne på noe i helgene? Se film, spille spill eller andre aktiviteter? Da kan du jo bli bedre kjent med dem også

Anonymkode: fff77...c8e

Familien jeg bor hos gaar i kirka saa det er en veldig trygghet for meg. Har blitt bedre kjent med folk der enn paa skolen. Det er i hvertfall et pluss. 

Jeg har tre vertssostre, kommer godt overens med de to yngre., men med den eldste ikke. Vi har hatt en del problemer siden jeg kom hit. Veldig trist fordi jeg hadde gledet meg og trodde at det kom til aa vaere en trygghet. Dessverre ikke. Ellers er jeg blitt veldig glad i vertsfamilien min, bortsett fra at de er veldig rotete haha. 

Klubber kan jeg melde meg inn i, men de er bare en gang i uken. 

[Anonympike1234]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vanligvis så har de internasjonale foreninger på universiteter i USA, se om du finner noen europeiske eller kanskje til og med norske/skandinaviske grupper der.

Anonymkode: 9f5bc...7b1

Siden jeg gaar pa high school er det ingen slike foreninger. Dessverre.

[Anonympike1234]

4 timer siden, Beach skrev:

Du er ikke alene om å føle på hjemlengsel, og det er ingen tvil om at følelsen forsterkes hvis man ikke trives på sitt nye sted.

Jeg kjenner flere amerikanere og har tilbrakt mye tid der borte, og personlig sitter jeg med inntrykket av at amerikanere er veldig lette å komme innpå. Det med at de kan virke litt overfladiske og falske, er en kjent stereotypi mange føler de har opplevd - meg selv inkludert. Men folk er forskjellig - stat til stat, skole til skole.

Er det mulig for deg å bli kjent med mennesker utenfor skolen? Man må jo ikke på død og liv henge med klassekameratene sine, hvis man har et nettverk utenfor. Kunne du engasjert deg i en sport eller en annen aktivitet? De du spiser med på skolen - finnes det noen av de du føler du kan snakke med? Har du spurt om de vil finne på noe utenfor skolen? Det er verdt et forsøk, om ikke annet.

Du kan heldigvis alltids reise hjem om det blir for ille - det er tross alt ikke meningen at du skal ha det kjipt under et slikt år. Men jeg tror også at du vil bli veldig stolt om du klarer å holde ut. Jeg kjenner flere som har mistrivdes - noen reiser hjem, andre biter det i seg. Jeg tror ikke det finnes noe rett og galt - er det for ille får du bare dra. 

Det bare foles som om alt og alle er i mot meg. Har provd aa sporre flere elever om aa finne paa noe, men folk er veldig flinke til aa takke nei eller avlyse planer. Det virker som om ingen egentlig har lyst til aa vaere med hun nye, utenlandske jenta. Folk jeg snakker med er hyggelige, men ikke noe mer enn det. Det er spesielt vanskelig aa vaere seg selv.

Kjenner veldig paa mangelen i det aa ikke ha en ordentlig venn man kan snakke med om alt. Trodde det skulle vaere kjempelett aa faa seg venner, fordi i lopet av tidligere besok i USA har jeg funnet det veldig lett aa snakke med folk og faatt venner over kort tid. Mens naar jeg er her naa virker det nytteslost. Har vaert her snart 1/5 del av aaret og har ikke fatt meg en ordentlig venn enda. Det hores saa fristende ut aa reise hjem til trygghet og venner.

[AnonymBruker]

Jeg var på utveksling i 2012/2013. Hadde vel et marerittår da jeg byttet vertsfamilie 3 ganger. Hadde få amerikanske venner, men takk gud for at jeg hadde vertssøsken som jeg trivdes med og var sammen med i alle mine 3 familier, i tillegg til andre utvekslingsstudenter som jeg fikk god kontakt med. Jeg fikk vel 2 ekte amerikanske venner, men det skjedde vel ikke før etter jul en gang..

Og ja - amerikanerne er veldig ulik oss norske! Både væremåte og kultur. Opplever dem som veldig utadvendte - og som du sier, overfladisk. Kulturen og selve landet er vel ingenting å skryte av. Var i flere ulike storbyer, og det som kjennetegnet dem alle var at selve turistområdene (de man har sett på bilder i maange år) var veldig fine. Men ellers er det kun store ghettoområder, motorveier, drivethroughs og generelt lite fine områder. 

Så man kan vel si at "O-store amerika" er ganske oppskrytt! Og jeg vet ikke om du kanskje selv er i ferd med å oppleve det nå? At du kanskje er veldig skuffet da du har lest om "det fantastiske året i USA" på diverse utvekslingsblogger, og nå er ganske deppa over at det ikke lever opp til forventingene? Fortvil ikke - du er ikke den eneste! Jeg hadde 3 jenter i klassen som også reiste på utveksling, og vi alle hadde gale vertsfamilier og satte enda mere pris på Norge og vår kultur etter året var omme.

Mine tips til deg er; 1. _IKKE_ les andre utvekslingsblogger! Det vil få deg til å føle deg hundre ganger verre. Har du andre utvekslingsstudenter på for eksempel facebook som legger ut masse (artige) bilder hele tiden, prøv og hopp over bildene. Unngå all sammenlikning med andre totalt, for hver utvekslingserfaring er så unik. Jeg var selv slik at jeg trodde min venninne hadde et fantastisk år da hun la ut masse fine bilder, og hun trodde det samme om meg. Dette fant vi ut da vi kom hjem til Norge, og det morsomme var vel at vi begge hadde det ganske kjipt til tider! Så ja.. Bare unngå det, for man sammenlikner seg automatisk med andre og vil med en gang få det kjipere hvis man hadde det kjipt i utgangspunktet.

2. Ikke tenk for mye over du ikke har venner og sånt. Det er helt vanlig, og er du heldig kommer det med tiden! Er ikke vi alle som fikk så gode venner på utvekslingen, så ikke føl deg dårlig! Men så klart - ikke gi opp, men ikke ta "nederlagene" så tungt.

3. Du kan være hvem som helst, da ingen kjenner deg! Du kan være verdens mest utadvendte person, og ingen vil reagere. Utnytt det! 

4. Blir det for ille, så er det bare å dra hjem! Jeg lærte meg masse i løpet av mitt utvekslingsår. Jeg hadde det egentlig ganske kjipt (var stuck hjemme hver dag da man er 100% avhengig av bil for å komme seg noen steder), men jeg lærte masse! Kunne godt vært foruten det året, det skal jeg ikke benekte, men jeg tok med meg mye lærdom. Og for å si det slik, ville ikke ha husket noe av det året hadde jeg ikke vært på utveksling. Da ville det blendet inn med de andre VGS-årene mine, som jeg knapt husker noe av. 

5. Tenkte alltid slik at "om 2 måneder kan jeg si at jeg skal hjem om 6 måneder", og "om 2 måneder er det bare 3 måneder til jeg skal hjem, så er det bare 2 måneder til jeg skal hjem etter det da har gått 1 måned"... Litt spesielt, men det hjalp faktisk.

6. Du er ikke alene om å ha det kjipt, være ensom, og ha enorm hjemlengsel (som forresten er den aller, aller verste følelsen i _hele_ verden!). Jeg var selv gjennom det, og var innom de fleste nivåene som fins av følelser det året - ofte på den negative skalaen. Det er tungt, men det hjelper å tenke på at andre også har det tungt, og har hatt det tungt. Hvis du har noen bekjente som er på utveksling så hører man ofte om alt det negative da man har kommet hjem, de fleste vil ikke fortelle noe negativt om utvekslingsåret sitt av en eller annen grunn (var slik selv... hehe). 

 

Bare å spørre hvis det er noe du lurer på! Og husk, det er ingen skam å snu hvis det blir uutholdelig. :-) 

 

Anonymkode: 83d7f...05f

[AnonymBruker]

^ Glemte å si at jeg også opplevde de fleste amerikanerne som ganske trashy og "bitchy". Så skyldes det kanskje at jeg bodde i et fattig område helt i starten, med en vertssøster som kanskje ikke hang med de aller mest OK folkene. Jeg så veldig store kontraster hos folk. Vi hadde dem som var "fattig" og "whitetrash", og vi hadde dem som var kristne og utrolig hyggelige (ganske lik oss norske faktisk, de var en av favorittene mine), vi hadde "gangsterne", og de populære som var på fester hele tiden. Ganske spesielt, da vi i Norge ikke har slike utpregede klikker som de hadde der hvor jeg var i USA. I tillegg merket jeg at alle med lik rase hang med hverandre - kinesere var med kinesere, de mørke var med de mørke, osv. Det er noe vi ikke ser i Norge.

Men så bodde jeg i en ganske stor sørstatsby da. Er kanskje noe annet for deg hvis du har kommet til en liten by i Wyoming for eksempel. 

Har du ingen andre utvekslingsstudenter på skolen din? Jeg tenkte i starten at jeg kun skulle få meg amerikanske venner, men siden den planen gikk litt skeis ble jeg venn med de andre utvekslingsstudentene. De var heelt herlige, og reddet kanskje året mitt. Hvis ikke kan du jo prøve å bli venn med noen som kanskje ser litt stille/alene ut. Og jeg sier bare; IKKE vær kresen på venner, ta det du får, de fleste er gode, artige mennesker selv om førsteinntrykket sier noe annet. Og som jeg sa tidligere, godta at ting tar tid. Vennskap er noe som tar lang tid å danne! Enkelte er heldige å møter de rette folkene med en gang. For andre kan det ta lengre tid. Og sånn er det! Og sånn oppleves det nok også for mange utvekslingsstudenter, ikke bare deg. Det viktigste er å unngå sammenlikning med andre :-)

Anonymkode: 83d7f...05f

[AnonymBruker]

Ikke legg for mye press på deg selv. Godta at ting kanskje ikke er perfekt. Godta at ting kanskje ikke kommer til å bli perfekt heller. Ta året som en lærdom på både godt og vondt. Drar du hjem vil året uansett glemmes. Blir du, vil du få et år du husker og tar lærdom av. Tro meg, ting vil være slik som før da du kommer hjem, du går ikke glipp av noe. Tiden går utrolig fort, før du vet det er du på vei hjem. Meld deg på sport også, det er vel tips #1. Faktisk det smarteste du kan gjøre om det er mangelen på venner som plager deg. 

Anonymkode: 83d7f...05f

[AnonymBruker]

Jeg var i USA på utveksling 2010/2011, og opplevde mye av de samme følelsene som deg de første månedene. Hos meg måtte det en holdningsendring til før det løsnet og jeg begynte å trives. Du beskriver mye som er annerledes enn hjemme, men prøv å ikke vinkle alt som er annerledes som negativt. Vi dro til USA for å oppleve en ny kultur, og det er naturlig at ikke alt er som det er hjemme. Prøv å godta at sånn er det der.

Jeg bestemte meg for å være så kontaktsøkende, åpen og aksepterende som jeg kunne. Sa ja til alle invitasjoner, tok selv initiativ til kontakt, joinet sportsteams og andre klubber, brukte mindre til på SoMe med mine norske venner. Jeg kunne jo ikke bryte og reise hjem, det ville vært et nederlag. Så da ble det bare å gjøre det beste utav året. 

Etter det hadde jeg en fantastisk tid i USA. Beste året av mitt liv. Fikk venner som har besøkt meg her i Norge, og planlegger en ur tilbake til sommeren. Gå for it! Gjør det beste utav denne utrolige muligheten. 

Anonymkode: 1b2f6...f40