Far virker uinteressert i sine barn.

[Kyllingsnurr]

Dette gjelder ikke meg, men en meget god venninne. Bare så det er sagt. Men dette tema er tatt opp og diskutert flere ganger blant oss jentene i gjengen. Her trenger vi/jeg noen gode råd jeg kan bringe videre til henne. 

Hun har blitt samboer med en mann, forholdet er rimelig ferskt, han har 4 barn. der de yngste er 2 og 5. Han har flyttet langt bort fra både barn og mor for å jobbe. ( det var vell meningen de skulle bli med men kom aldri så langt før han møtte min venninne). Nå reiser han "hjem" hver tredje helg for å ha samvær med sine barn. Selvfølgelig er det litt vondt blod ute å går siden han helt sikkert har drevet med både barnemor og min venninne i perioden rett etter han flyttet hit. 

Han snakker varmt om barna sine, men har ett militært syn på oppdragelse, noe barnemor ikke er enig i selvfølgelig. Så her har det vært litt skittkasting fra barnemors side til min venninne ( de hadde kontakt i en periode ). Barnemor har gitt utrykk for at han ikke bryr seg, bare lar det se slik utad, slik som snakker varmt om barna, "ønsker" mer samvær men gjør lite for å ordne det. drar kun hjem de helgene han har samvær og det er null ekstra. Dette er noe min venninne stusset endel på i starten, men hun blir selvfølgelig snakket "i rundt" av denne fyren. Min venninne som er en meget barnekjær dame har en sønn på samme alder som ett av hans barn. Hun har lenge ønsket å få besøk og treffe disse barna, dette er det selvfølgelig flere grunner til. Både det at de med tiden kanskje blir stesøsken til hennes barn, det er tross alt hennes samboer og kjærestes barn og for henne er det helt normalt at barnefar stiller opp og barnemor ønsker at han skal ha mer samvær men sier hun ikke vil presse barna på ham. Han sier selv når dette blir tatt opp at han vil jobbe for at barna kan komme på besøk der han bor nå,og bli kjent med den nye "familien". 

Nå er han invitert til 2 gangs mekling ang samvær. (her har han sagt til min venninne at han vil legge fram forslag for mer samvær her med de to største brødrene og hennes sønn). Vi i vennegjengen har egentlig sett litt fram til dette siden vår venninne aldri har møtt barna og ønsker å bli kjent med de, samtidig som dette er hennes unnskyldning for ikke å ta opp tema med han så ofte. " vi venter til meklingen" eller "han skal snakke med henne å få en bedre avtale når de skal mekle." osv. Hun tar denne mannen i forsvar i ett og alt. 

Vi fikk i dag vite at han ikke har planer om å møte til oppsatt meklingstime nå på mandag, siden han ikke ønsker ta fri fra jobb for dette. ( han må ta fri en hel dag pga reise). samtidig hadde han sagt til min venninne at " la nå henne bare sette opp en avtale så forholder jeg meg til denne". Noe som er stikk i strid med hva han har sagt til henne tidligere. 

Her er det noe mystifistisk folkens. 

Hva er årsaken til at han ikke gidder? totalt uinteressert eller ligger det noe annet bak? 

Det henger liksom ikke på greip når han snakker varm om barna, er så stolt viser fram bilder, sier han savner dem osv, men gir totalt faen i å integrere barna i hans nye liv med vår venninne og hennes sønn, samt de to som allerede bor hos far som er disse barnas søsken!?

er dette en vaskeekte drittsekk eller har noen noe forslag til hva som muligens kan ligge bak? 

Det er klin umulig å prate med han om dette siden han til tider kan bli sint, eller vrir seg unna når tema komme på banen, vår venninne har helt gitt opp den. 

takker for alle svar her altså.  

 

 

[Lou Salome]

Det er meningsløst at du eller vi skal spekulere i hva som ligger bak. Et råd til din venninne er å dumpe ham FØR hun og barnet hennes blir mer involvert. Din venninne ønsker sikkert (bort)forklaringer som kan unnskylde hans oppførsel, men hvorfor gi henne det? Det er drittsekkoppførsel ovenfor egne barn. Barna merker bare handlinger, ikke tankene bak. Dere i vennegjengen har ingen ting med det. Men det høres ikke ut som et bra utgangspunkt for et godt liv sammen, der det blir diskutert om han er en vaskekte drittsekk eller bare oppfører seg som en.

[Kyllingsnurr]

takker for svar  vi i vennegjengen er rett og slett bekymret. Det er ingenting i veien med denne mannen bortsett fra denne "mørke siden" tydeligvis. De har det meget bra sammen på alle vis, men dette er noe som tærer på vår venninne, det å skal undres på hvorfor han ikke inkluderer barna i sitt liv med henne eller hvorfor han er så mystisk, tilbakeholden eller rar på dette området. spesielt når han snakker henne rundt så fort tema blir tatt opp. han er god til å prate for seg og han er god til å kamuflere sine handlinger. 

Vi spekulerer ikke mer på dette enn at vi faktisk er tomme for forslag eller råd vi kan gi henne. Hun har forsøkt det vi har rådet henne til som å prate rolig, få han til å invitere ungene, spørre om han har snakket med dem osv. men han bortforklarer høstferieinnvitasjon med at de har høstferie annerledes der de bor, derfor blir det umulig. andre forklaringer på hvorfor det er vanskelig med at de kommer hit er alt fra flybilletter til vrang mor til ikke tid pga jobb. Når hun sier hun gjerne henter og tilrettelegger for ett besøk er det en ny unnskyldning. Hun er lei og vi er lei av at han er så diffus på dette tema og stadig finner unnskyldninger for å ikke inkludere eller ha de på besøk. 

Det er helt riktig at vi ikke har noe med dette å gjøre, men vi må støtte vår venninne som tydeligvis ikke klarer å sette seg i respekt om at dette ikke går an. selv om hun i sinne noen ganger har sagt at hun mener han er slapp i forhold til de to minste barna, skjer det ingenting. 

Alt hun ønsker er å bli kjent med disse barna, at far som tydelig uttrykker med ord at han ønsker å ha de på besøk kan ha de på besøk med hennes hjelp og støtte. (hvorfor finne unnskyldninger da?) 

Hun selv sitter heller ikke og diskutert om han er en drittsekk eller ikke, det var det jeg som sa i posten ovenfor fordi jeg mener at en far er en drittsekk om han skal holde to verdener adskilt slik. Det er ingen god løsning så veldig lenge. 

[Sirah]

Dette er dessverre noe dere ikke bør blande dere inn i TS. Samvær er en sak mellom barnets foreldre, ikke den nye kjæresten og venninnene. Det kan være en million ting her dere ikke vet om og som dere ikke har noe med. Det er fint at dere ønsker å støtte deres venninne, men det greieste er å la foreldrene ordne opp selv. Med mindre det er omsorgssvikt inne i bildet så klart, men det virker det jo ikke som om tilfellet er her. Det er dessverre ikke ulovlig å være uinteressert i sine barn

[Knut Berg]

Menneska er ulike. Nokre er ikkje interessert i bil, andre ikkje i kryssord og nokre ikkje i born. Og så? Så lenge dei held bil og ungar så nokolunde i orden, kan ein vel ikkje forlange meir? Ingen grunn til å kalle folk drittsekkar om dei ikkje står på for å skaffe seg endå meir å gjere enn det dei er pliktig til.

[Kyllingsnurr]

Helt enig i at det ikke er ulovlig dessverre, men finner det uansett merkelig at han skal ha det til å se ut som han er en fin far når det tydelig kommer fram at han ikke bryr seg en døyt om samvær eller det å inkludere de nye i hans liv, som min venninne og hennes sønn. Jeg skjønner min venninne meget godt og jeg forstår frustrasjonen hennes når hun føler at han holder de to verdene adskilt og ikke ønsker at de skal blandes. 

Som kvinne og mor så går det jo til ett vist punkt før en faktisk får nok av slik oppførsel og bare går. Hun ønsker selv råd fra oss, og har ikke lyst til å gi slipp på forholdet av en slik grunn, men det skaper mye usikkerhet. spesielt når han lukker seg og ikke snakker med henne om det om det er noe som er vanskelig i forhold til dette. da kunne hun jo i det minste hatt en årsak eller grunn til oppførselen. slik som det er nå ser det bare patetisk ut med en far som tilsynelatende savner barna, ønsker samvær men gir blanke F når det kommer konkrete forslag på banen. 

men takk for svar uansett. 

 

[Kyllingsnurr]

Helt enig Knut, og det at han ikke har mer samvær er heller ikke problemet. Men at han staig vekk gir inntrykk av at han ønsker. At han sier at han ved neste mekling og oppsett av samværsavtale skal komme med forslag til en avtale der han kan ha barna mer hos seg slik at de kan bli kjent med min venninne og hennes sønn. Men ikke holder ord. Det er noe annet og da heller si at han synes det er slitsom og er fornøyd med situasjonen slik som den er. I stedet så lover han min venninne at han skal endre slik at hun kan bli kjent med barna, at de kan ha felles ferier til sommeren osv. For i neste omgang ikke gidde dukke opp på mekling. 

For meg er et rart at en mann/far sier og snakker i så store ord ang samvær,savn, ønsker for å i neste øyeblikk snu helt om og komme med unnskyldninger. 

mulig jeg bare har vært meget heldig med far til min sønn, der alt har gått på skinner tross samlivsbrudd for 5 år siden. 

[Knut Berg]

7 timer siden, Kyllingsnurr skrev:

Helt enig Knut, og det at han ikke har mer samvær er heller ikke problemet. Men at han staig vekk gir inntrykk av at han ønsker.

Forstår, men eg trur at dette er bare slik han er. Nokre menneske kan ikkje unngå å skryte på seg både det eine og det andre, og aldri at dei vedgår sine småløgner, sjølv om du konfronterer dei. Anten får ein lære seg å trekkje ifrå halvparten av det dei seier, eller bryte kontakta.

[AnonymBruker]

Det som gjør dette vanskelig er jo avstanden. Lite lurt å flytte langt vekk fra barna sine. Barna går mest sannsynlig, både i barnehage og skole, noe som gjør det umulig for ham å ha de i ukedagene. Så her snakkes det altså om kanskje å øke samværet fra hver tredje uke, til annenhver i beste fall. Og ferier. 
Jeg forstår ikke hvorfor det skal trenges mekling for det. Han bør jo komme seg nærmere barna. Har venninnen din tenkt over om hun er villig til å flytte?
 

Anonymkode: 29cd1...250

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri involvert meg med en slik mann. En mann som flytter så langt bort fra barna sine, og i tillegg virker lite interessert, er ikke et menneske jeg vil ha i nærheten av mitt barn. 

Anonymkode: 14d94...9eb

[Gjest O.G.]

Hvorfor driver venninnen din og gir en sånn skit muligheter?

[jabx]

Et militært syn på oppdragelse? Hva innebærer det?

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, jabx skrev:

Et militært syn på oppdragelse? Hva innebærer det?

Sikkert veldig masse disiplin ute og går.

[AnonymBruker]

Så de to eldste barna bor hjemme hos han? Hvor gamle er de, og hvordan er samværet med mor for dem? Hva er avstanden mellom mor og far? 

 

Det er jo dumt å skille søskenene sånn, og at de eldste må bytte skole. Dette skjedde med meg når jeg og mine søsken var små. Far og de to største(12-13 år)flytta 70 mil unna,mens jeg og søstera(3 og 6 år) ble igjen hos mor. Det verste var at de skilte oss, har ikke det samme forholdet til de to største søskenene som jeg har med søstera mi. Har egentlig aldri tilgitt far for dette, men heller ikke snakka med han om det. Gjort er gjort, jeg var bare tre år, og skjønte ikke hva som skjedde. Det burde ikke vært lov å skille søsken på denne måten. Jeg hatet å reise opp til far, reiseveien var forferdelig og far gjorde aldri ble med oss. Stemor var heller ikke særlig hyggelig, og behandlet min største bror stygt, og sin egen sønn som en gullklump 

Anonymkode: e23ce...1e4