Gruer meg til jul..

[Gjest Ikke innlogget mandarin]

For snart 2 år siden flyttet jeg og min samboer fra hverandre. Han er sjømann og er borte store deler av året.

I fjor i julen var det derfor ikke noe diskusjon om hvor vårt barn (nå 11 år) skulle være.

Men i år er far hjemme, og barnet har hele tiden sagt at da skal han være sammen med far både i jule og nyttårshelgen.

Kan jo ikke annet enn å si at det er helt greit.. Han var jo sammen med meg begge disse helgene i fjor.. Og jeg unner både min x og mitt barn ei fin, fin jul og nyttårshelg sammen.

Selv skal jeg være sammen med min nye kjæreste og hans to barn. Så jeg blir jo ikke alene da. Men jeg gruer meg. Første jula uten go-gutten min, mens min kjæreste har sine rundt seg.. Tror dette kommer til å bli tøft.

Det verste blir nok å sende gutten avgårde uten at han ser at jeg er lei meg.. Vil jo ikke vise ham det. Han blir å få det kjempefint med pappa, farmor, farfar, tante med familie. Og han skal ikke tenke på at mamma er lei seg. Men kjenner meg selv så godt at jeg vet at det blir kjempetøft.

Noen ideer om hvordan jeg kan takle dette uten at det blir leit for gutten min å dra til pappa.

[Saeria]

Skjønner godt at du vil savnet barnet ditt disse dagene. At din kjæreste har sine barn, gir deg hvertfall muligheten til å se barneglede denne dagen, selv om det ikke er dine barn.

Selv har jeg ikke barn, men mine søstre har det akkurat på samme måten som deg. De sier at det er klart de savner barna sine, men at de vet at ungene koser seg med fedrene. Det gjør at det blir lettere for de å kose seg også. Dessuten ringer ungene til de når de er ferdig med gaveåpningen.

Kanskje barnet ditt får ringe deg, og fortelle deg litt om dagen sin hvis du har lyst?

Uansett håper jeg du får det koselig på jula, vel vitende om at faren til barnet ditt og barnet ditt koser seg sammen.

[Lille Bø]

Min datter feirer annenhver jul hos meg og hos sin far, så jeg vet VELDIG godt hvordan du føler det! Det er forferdelig tungt, for savnet er enormt. MEN, jeg tenker at slik er det bare, og jeg vet at hun har det kjempebra med faren sin og hans nye familie. Og som nevnt ovenfor, ta en telefon og snakk med sønnen din på julaften. Selv om det gjør vondt, så er det absolutt verdt det!

Masse lykke til!