Komplisert familieforhold

[millabs]

Har en mor som er psykisk ustabil. Jeg er 27 år nå.  Har bodd i fosterhjem pga hennes dårlige evne til å se andre enn seg selv.  Har vært turbulent og bra om hverandre.  Til å begynne med dreide det seg om st hun slet med at barna var tatt fra henne. Det var meg og lillesøster som havnet i hvert vårt fosterhjem. Storesøster flyttet ut da hun var 18. Når jeg var 13 ble mamma sammen med en rusmisbruker og hun så bare han og seg selv. Uansett.  Hun har fortsatt ikke den evnen til å se andre. Spesielt i hennes dårlige perioder. Da er det kun meg meg meg.  Nå er vi en i enda en ny periode. Om vi sier i fra om et ønske som at hun skal vise at hun bryr seg mer,. Feks spørre hvordan vi har det , ikke bare snakke om seg selv. Lillesøster sa fra og sa hun ble lei seg i forbindelse med en tlf samtale på bursdagen hennes. Mamma klikka og det ble mange små episoder mellom de to i løpet av kort tid. Resultatet ble at lillesøster kuttet kontakt hvis ikke hun ble med på familieterapi. Mamma ville ikke- mente at hun var for voksen til å ta i mot hjelp og at vi skulle ordne opp selv.  Jeg har også nå sagt at vi må ha hjelp, for vi kan ikke fortsette sånn. Jeg får beskjed om det samme. Og resultatet her blir at jeg får masse krangle meldinger , hvor det bare står dritt.  Får beskjed om at jeg vare er opptatt av penger fordi jeg har lånt penger av henne(jeg til student ) og at jeg er barnslig osv osv.  Jeg sa til henne at hun måtte stoppe og sende meldinger ellers måtte jeg blokkere henne. Hun ringer min fostermor for å få sympati. Hun har ringt fostermoren til lillesøsteren min og lyvet om meg for at jeg skal se verre ut. Forsøker å vende oss søstre mot hverandre. Jeg har nå blokkert henne i en uke. Orker ikke å snakke med henne. Kjenner at jeg er veldig sint på henne og orker ikke å fortsette å ha de periodene hennes i livet mitt mer. Begynner å lure på om jeg skal kutte henne ut for alltid.  Har den siste uka kje t at kroppen er stressa. Frustrert.  Blir frustrert av en minste ting, føles ut som jeg er i ferd med å knekke sammen når som helst. Vil bare ligge i senga og se film, orker knapt noen ting. Og har begynt å ha mareritt. Våkner av det. Ikke alltid et handler om mamma, men jeg for det er pga henne i underbevisstheten. Sliter også med å sovne om kvelden  siden jeg er så urolig i kroppen.  Noen som har noen kloke ord eller tips å komme med?

 

[AnonymBruker]

Hva med å ikke ha kontakt? 

Anonymkode: 999bd...de7

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det høres ut som det er bra for deg å ha kontakt med din mor. Hva med å gi beskjed om at nå kutter du kontakten, men at hvis hun i framtiden er vilig til å være med i familieterapi så er du villig til å gjennopta kontakten?

Du må nesten veie for og imot selv. Tenk gjennom forholdet til din mor, hun har tydeligvis mange sider som ikke er spesielt gode, men jeg har enda tilgode åmøte et menneske som ikke har noen gode sider også. Gir forholdet til din mor deg overhodet noenting? Er det noe du kommer til å savne hvis du kutter kontakten? Er dette noe i såfall viktig nok til å veie opp for de dårlige sidene? Et alternativ kan ogsåvære å begrense kontakten velidg, og å holde seg unna når hun har dårlige perioder.

Har du et godt forhold til fosterforeldrene dine? Kanskje det kan være lurt å spørre dem tilråds, de kjenner deg og situasjonen godt,og kan kanskje gi bedre råd enn vi her på forumet kan.

Anonymkode: 25535...1cf