Slag hos hund

[_LanciA_]

Hei,

 

Kom hjem i dag å fant vår 13 år gamle hund med hode på skrå og vanskelig for å gå. Måtte bare ta værdens værste valg å avlive gulle mitt. Virket som han hadde ventet på meg. prøvde å vifte med halen og komme bort til meg når jeg kom inn, men han falt bare om.

Så måtte ta turen til dyrlegen og ingen vei tilbake. Det er det tøffeste jeg har gjort. Når vi hadde diskutert med dyrlegen og funnet det best at han slapp. La han hode i hendene mine og dunket meg med snuten.  Jeg holdt rundt han helt til han sovnet inn. Dette har vært en forferdelig dag. Jeg hører han gå etter meg. Hund nr 2 er helt knust og jeg må fortelle det til mannen som er på jobb. 

Tror ikke jeg har flere tårer igjen. Det kom så brått. Alt for fort.

 

 

[AnonymBruker]

 Jeg har en ganmel hund selv og gråter bare ved tanken.

kondolerer så mye, Ts. 

Anonymkode: d77eb...1c2

[_LanciA_]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har en ganmel hund selv og gråter bare ved tanken.

kondolerer så mye, Ts. 

Anonymkode: d77eb...1c2

Tusen takk. Selv om man vet den dagen kommer, kommer den alltid for fort.  Ser den tomme hundesenga står her. Sliter med samvittigheten, kanskje jeg kunne gjort noe annerledes. 

Livet føles bare helt tomt. Aldri skulle få kos, klappe og klemme bamsen min. Aldri bli møtt i gangen av han. Lage mat til bare en hund og se på den tomme matskåla hans. Aldri skal han snike seg inn på soverrommet og opp i senga uten lov. Kunne jeg fått mere tid skulle han ligget i senga hver natt.

Mannen blir sånn følelsesløs i slike sitasjoner. Så fryktelig vanskelig å snakke om det. 

Fælt å si det, men jeg er mange ganger mere glad i dyr enn mennesker. 

 

 

[Nebel86]

Off! Føler med deg. Kondolerer så mye! Min forrige hund fikk også slag. Fant henne på morgenen med hodet på skakke og hun klarte ikke å reise seg selv om hun forsøkte hardt når jeg tok på meg klær for å få henne med til veterinær. Jeg var knust. Og hadde de samme tankene som deg "Hva om jeg hadde tatt henne med hjem igjen og det hadde gått seg til...?" Når det er snakk om så alvorlig tilfelle at hunden ikke kan reise seg uten å falle om igjen og spesielt i en så høy alder så er det nok best å la dem slippe, og spesielt når veterinæren også råder til det. Det tok tid, men ser i dag at det absolutt var det beste for hunden selv om det er det vanskeligste avgjørelsen jeg noensinne har tatt. Hun ble 14.

Det er ingenting du kunne gjort annerledes, du kom deg raskt til veterinær med han, holdt han til han sovnet inn. Han følte nok ikke noe smerte. 13 år er en god alder, og tenk på det lykkelige livet han fikk med dere. Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet, du gjorde det som var best for hunden din og var uselvisk.

Det er dessverre prisen nesten alle hundeeiere må gå gjennom, og det er forferdelig, spesielt når det kommer så brått. Men det finnes en trøst i at hunden har levd i mange fine år og at avslutningen ikke ble smertefull.
Håper det går bra med deg og at du har noen å prate med.

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: c184a...e1d

[EvaLena]

Det å måtte avlive ett dyr er mildt sagt helt jævlig. Samtidig så har det vært godt også de 2 gangene vibhar måttet avlive hunder. Den ene ble aldri frisk etter kreft 5 år gammel, den andre skulle få slippe en vinter til med stive ledd.

Jeg gråt som en lekk sil begge gangene, men visste også at de døde uten at de skjønte hva som skjedde.

[Ringblomsten]

Fikk tårer i øynene bare av å lese det!  Kondolerer så mye❤ Tørr ikke å tenke tanken om å miste den eldste hunden, han er 13 og et halvt år.  

[Cookiemonster]

kondolerer <3 baksiden av medaljen med å ha kjæledyr er når sånne avgjørelser må tas...

Slipp den dårlige samvittigheten og se tilbake på mange fine år og gode minner <3

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 87c62...a91

[_LanciA_]

21 timer siden, Nebel86 skrev:

Off! Føler med deg. Kondolerer så mye! Min forrige hund fikk også slag. Fant henne på morgenen med hodet på skakke og hun klarte ikke å reise seg selv om hun forsøkte hardt når jeg tok på meg klær for å få henne med til veterinær. Jeg var knust. Og hadde de samme tankene som deg "Hva om jeg hadde tatt henne med hjem igjen og det hadde gått seg til...?" Når det er snakk om så alvorlig tilfelle at hunden ikke kan reise seg uten å falle om igjen og spesielt i en så høy alder så er det nok best å la dem slippe, og spesielt når veterinæren også råder til det. Det tok tid, men ser i dag at det absolutt var det beste for hunden selv om det er det vanskeligste avgjørelsen jeg noensinne har tatt. Hun ble 14.

Det er ingenting du kunne gjort annerledes, du kom deg raskt til veterinær med han, holdt han til han sovnet inn. Han følte nok ikke noe smerte. 13 år er en god alder, og tenk på det lykkelige livet han fikk med dere. Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet, du gjorde det som var best for hunden din og var uselvisk.

Det er dessverre prisen nesten alle hundeeiere må gå gjennom, og det er forferdelig, spesielt når det kommer så brått. Men det finnes en trøst i at hunden har levd i mange fine år og at avslutningen ikke ble smertefull.
Håper det går bra med deg og at du har noen å prate med.

Takk for noen fine ord💜 

Føles bare veldig tomt nå. De er gamle, men man blir nesten litt i sjokk de første dagene. Det har han. Han var ordtlig bortskjemt. Han var blind på slutten av grå stær. Men hver dag var han trygg og glad. Gikk tur og rullet seg i gangen. 

Føler at mannen ikke forstår hvor vanskelig avgjørelsen faktisk var. Mens jeg vet han hadde vært for feig til å ta den. Det er alltid meg som må ta dyrene til vetrinæren når de er ordtlig syke. 

Vi har ikke noe barn så hundene er nesten barna. Vi behandler dem seff som hunder, men de er alltid første prioritet. Huset er bare så sykt tomt. Vår andre hund oppfører seg merkelig også.

Mannen vil avgårde å se på valp i dag. Jeg sliter litt med det. Redd jeg ikke er klar ennå. Hva hvis jeg ikke strekker til? Eller blir like glad i den? Han er sånn som bare vil videre, mens jeg må ha litt tid. Føler også ennå at jeg lovet Turbo gutten vår å passe på han for alltid. Og det greide jeg ikke. Prøver å tenke posetivt, men etter et år der alt har gått til helvete er det vanskelig. 

[_LanciA_]

3 timer siden, Ringblomsten skrev:

Fikk tårer i øynene bare av å lese det!  Kondolerer så mye❤ Tørr ikke å tenke tanken om å miste den eldste hunden, han er 13 og et halvt år.  

Takk 💜 Det var helt grusomt. Håper du får beholde din lenge.

[_LanciA_]

Det som var veldig fint opp den grusome situasjonen. Var at vår hund døde i sin egen seng på dyrlege kontoret. Og dyrlegen var utrolig flink. 

Mamma som var med sa før han satt sprøyten foldet han hendene sine og la dem på ryggen til gulle vårt og ba for han. Hun sa det var utrolig vakkert og rørende. Og han virket oppriktig lei seg selv om han aldri hadde truffet oss før siden vi var på akutten.  Jeg lå med hode inntil gullet å så det ikke. Ikke at jeg er religøs eller noe, men det fint.