Vil du elske eller bli elsket høyest?

[AnonymBruker]

Blant mine vennepar er det flere som har det slik st den ene elsker høyere enn den andre (uten at det er noen hemmelighet, de som elsker høyest er veldig åpne om sine følelser i gitte anledninger. Noen av ostene har overlevd kriser eller pauser der den ene parten har vært usikker og aldri bruker ordet elske, kun glad i.)

Har såvidt diskutert det med noen venninner; et par sier at de vil heller bli elsket høyest enn å elske mest selv, ellers ville de ikke vært trygge, en annen sier at hun må elske mest; dvs at hun lå elske 100% for å gå inn i et forhold, så da må mannen elske like mye eller mindre. 

Hvordan er ditt forhold? Ville du valgt å elske høyest eller bli høyest elsket?

Anonymkode: 15aa4...6b6

[AnonymBruker]

Bli elsket høyest. Har elsket høyest og det endte ikke bra.

Anonymkode: 68a04...993

[AnonymBruker]

Jeg tror det er umulig å måle hvem som elsker mest i et forhold, ikke minst fordi man har ulike måter å la kjærligheten komme til uttrykk på. 

Hvis jeg skal driste meg til å si noe her fra mitt ståsted (kvinne i 40-åra, en skilsmisse bak meg etter et 18 år langt forhold, nå drøyt fem år inne i nytt forhold): jeg tror HAN elsket høyest i første forhold. Fordel ; jeg kjente meg trygg i forholdet, jeg hadde godt med rom til å være meg selv. Ulempe ; jeg var mindre raus tror jeg, ble fortere irritert og misfornøyd. Måtte jobbe mye med meg selv for å være en så god kone som jeg synes jeg burde være 

Forhold to: usikker, men jeg tror JEG elsker høyest. Kanskje fordi han sjelden uttrykker med store ord sine følelser, kanskje fordi jeg var den som sjekket ham opp og ikke motsatt. Fordel; godt å ha sterke, varme følelser. Jeg anstrenger meg mer for å bli en god utgave av meg selv, jeg lengter når han er på jobbreise, jeg er takknemlig og glad for fine stunder, sexlysten er bedre enn noen gang, jeg bærer lettere over med irritasjoner og avtalebrudd og er en rausere kjæreste.  Ulempe; jeg kjenner på stikk av sjalusi til tross for at jeg til vanlig er lite sjalu som person, jeg kan bli såret av  kommentarer jeg ellers ikke ville tatt meg nær av ( men min stolthet hindrer at han merker sjalusi /sårede følelser for ubetenksom kommentar), jeg tror jeg ville vært lenge i kjelleren om ting skar seg mellom oss; redd for å miste det vi har sammen. 

Anonymkode: 071ed...506

[-lykke-]

Bli elsket høyest. Eller helst like høyt som han elsker meg, men om jeg nå må velge..

Jeg sliter litt med akkurat dette i det relativt nye forholdet mitt. Jeg elsker han, men jeg tror nok han "bare" er veldig glad i meg. Jeg er stormforelska, mens han "bare" liker meg veldig godt og er veldig glad i meg. Jeg må ærlig innrømme at dette sliter en del på meg, og jeg tror ikke det er noe jeg kommer til å takle i lengden. Jeg savner virkelig følelsen av å være veldig høyt elsket, det er den beste følelsen i verden (når man elsker denne personen tilbake, så klart). Eksen min fikk meg til å føle meg enormt elsket, og det var gjensidig. Han var like hodestups forelsket i meg som jeg var i han, og vi kunne ikke få nok av hverandre. Det ble slutt pga omstendigheter rundt oss som vi ikke hadde kontroll over, og jeg har kommet meg over han, og savner han ikke lenger. Men jeg savner veldig følelsene som var i forholdet, og blir ofte trist av at slike sterke følelser ikke er tilstede i dette forholdet. Jeg føler ekstremt mye for kjæresten min nå, men gleden blir ganske dempet fordi han ikke gjengjelder de i like stor grad. Det gjør også at jeg ikke tør å uttrykke følelsene mine så mye som jeg skulle ønske jeg kunne gjort. Det er jo ikke så kult å ikke få det samme tilbake.

 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blant mine vennepar er det flere som har det slik st den ene elsker høyere enn den andre (uten at det er noen hemmelighet, de som elsker høyest er veldig åpne om sine følelser i gitte anledninger. Noen av ostene har overlevd kriser eller pauser der den ene parten har vært usikker og aldri bruker ordet elske, kun glad i.)

Har såvidt diskutert det med noen venninner; et par sier at de vil heller bli elsket høyest enn å elske mest selv, ellers ville de ikke vært trygge, en annen sier at hun må elske mest; dvs at hun lå elske 100% for å gå inn i et forhold, så da må mannen elske like mye eller mindre. 

Anonymkode: 15aa4...6b6

Tror ikke det finnes et safe-passord når det kommer til kjærlighet, dessverre. Innimellom elsker den ene mer enn den andre

Eksen min trodde nok at hen elsket meg mest og jeg minst, men i løpet av 10 år sammen skjønte jeg at jeg elsket hen like høyt, men viste det bare på en annen måte.

Tror mange tenker slik som dette for å føle seg trygg mot utroskap eller andre dårlige erfaringer. Men tror nok dessverre ikke at det finnes en måte å være 100% trygg sådan. En som elsker deg høyt kan dessverre såre deg uansett

Anonymkode: b937e...3a7

[AnonymBruker]

Ts her.

Kjenner meg igjen i beskrivelsen over. Enig i at det ikke kan måles direkte, noen har høyere skala på en måte, er mer intense. Men likevel ser jeg at det ofte er klart hvem som er mest dedikert, bundet til og begeistret for den andre. Har hatt fem seriøse forhold (er i 40-årene). Kun ett av de elsket jeg høyest, i alle fall i starten. Det var forholdet der jeg hadde minst tvil og minst kvaler, tross vanskelige "rammebetingelser"(som ble vår bane - noe jeg på en måte visste, men jeg måtte "leve ut" forholdet. Da det ble slutt følte jeg at vi elsket like mye). De andre forholdene har gått i stykker fordi tvilen har meldt seg. Elskee jeg Max så slipper jeg det og det er så deilig. Samtidig som det å være fylt sv kjærlighet for en annen kan gi styrke til p tåle å ikke bli elsket 100% tilbake, merkelig nok.

Anonymkode: 15aa4...6b6

[Gorgonzola]

Påstand: Kvinner flest er dritgode på forelskelse. Alle kvinner elsker sine barn. Mange kvinner evner ikke å elske sin mann, glad i ham og sånn, for all del, men elske ham betingelsesløst - ikke alle forunt. De kvinnene som gjør det derimot, er hovedingrediensen til at forhold/ekteskap ikke bare består men eksisterer med lykke og happiness. 

Menn flest er ikke enormt gode på forelskelse. Romantikk og sånn kan endel av oss men vi snubler og famler her. Menn er gode på å elske sin kvinne, når han har fått/funnet henne. Men det skjer på hans måte, som ikke nødvendigvis er på den måten kvinnen forventer å bli elsket på. For det forventer hun - virkelig. 

Konklusjon Kvinner forventer/ønsker å bli elsket høyest, for det er det som funker, for begge. Så lenge hun gidder  

 

[Gjest noe tilfeldig]

Er man heldig går dette i bølger, altså man veksler på hvem som elsker "mest" i ulike perioder i livet. Jeg tror også man kan elske på ulike måter; kanskje den ene parten elsker mye ut ifra følelsen av lyst og begjær, og den andre elsker mer ut ifra følelsen av trygghet og nærhet. 

[AnonymBruker]

Jeg vil elske høyest. Savner eksen. Hun var nesten perfekt, men det var ikke nok. Er alltid misunnelig på single. Kjenner få som er i forhold. Hater å leve i en tid uten sexmoral. Hadde vært lettere uten alt med ins og ff. Jeg har alltid best sex ved førwte møte. Det er en fetish jeg har å markere andre. Eksen min elsker meg høyt til tross for at jeg har såret henne dypt. Utroskap og løgn. Jeg skulle ønske at hun kunne vært alt jeg ville ha

Anonymkode: d5d7a...b18

[AnonymBruker]

Har aldri tenkt på det, og tror det er destruktivt for et forhold å grave i det. Lever vel i et håp om å møte noen der det går like mye begge veier. Møter jeg noen som vil bli elsket høyest og gi minst selv, så håper jeg jeg legger merke til det tidlig så jeg kan komme meg så langt unna det menneske som mulig.

Anonymkode: 78803...b69

[Nåleputa]

Kjæresten min elsker høyest av oss. Jeg tror ikke riktig på han, for det vi har sammen er altfor fantastisk. Jeg har alltid ønsket meg en slik en som han, men det er for godt til å være sant. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Gorgonzola skrev:

Påstand: Kvinner flest er dritgode på forelskelse. Alle kvinner elsker sine barn. Mange kvinner evner ikke å elske sin mann, glad i ham og sånn, for all del, men elske ham betingelsesløst - ikke alle forunt. De kvinnene som gjør det derimot, er hovedingrediensen til at forhold/ekteskap ikke bare består men eksisterer med lykke og happiness. 

Menn flest er ikke enormt gode på forelskelse. Romantikk og sånn kan endel av oss men vi snubler og famler her. Menn er gode på å elske sin kvinne, når han har fått/funnet henne. Men det skjer på hans måte, som ikke nødvendigvis er på den måten kvinnen forventer å bli elsket på. For det forventer hun - virkelig. 

Konklusjon Kvinner forventer/ønsker å bli elsket høyest, for det er det som funker, for begge. Så lenge hun gidder  

 

Jeg trodde jeg var en slik kvinne, til jeg fant ut at jeg må elske max og da er det enten likt eller jeg elsker mest. Men trot du har rett sånn generelt; flere kvinner vil helst bli elsket høyest. Men altså ikke alle.

ts

Anonymkode: 15aa4...6b6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri tenkt på det, og tror det er destruktivt for et forhold å grave i det. Lever vel i et håp om å møte noen der det går like mye begge veier. Møter jeg noen som vil bli elsket høyest og gi minst selv, så håper jeg jeg legger merke til det tidlig så jeg kan komme meg så langt unna det menneske som mulig.

Anonymkode: 78803...b69

Ja, sikkert ikke noe man bør dvele for mye med, men parene jeg kjenner og venninner jeg har snakket om det om, er ganske avslappet i fht det. Det er bare slik det er, opp i dagen, og hun som vil elske høyest føler seg ikke utrygg (det gjorde heller ikke jeg da jeg følte det slik). Men å ville bli elsket høyest er ikke det samme som å gi mer, det er bare at de da føler seg tryggest.

Men om man hele tiden streber etter at det må være likt eller at den andre må føle og elske mer enn han/hun gjør, kan det jo bli problematisk. 

Anonymkode: 15aa4...6b6

[Inwe]

Jeg har alltid vært den som antagelig har elsket høyest. Når jeg først får følelser for en mann er det veldig intenst. 

Denne gangen er jeg usikker på hvem av oss som elsker mest. Virker som vi elsker like høyt. Utrolig mye følelser fra begge sider, klarer ikke være borte fra hverandre over lenger tid, noe som også fører til mye sex og kos. Det er helt utrolig å føle seg såpass trygg og elsket. 

Nå er forholdet mitt fortsatt ganske nytt, så det kan jo hende det er nyforelskelsen som gjør at det føles sånn. Men jeg tror og håper det fortsetter på samme måte.

[Gjest canacas]

Ja takk, begge deler.