Gi far hovedomsorg for småbarn?

[ViljaH]

Ta kontakt med NAV og kartlegg konkret hva som blir realiteten i de ulike scenariene. De har overgangsstønad osv.

Sjekk om din inntekt er under grensen for fri rettshjelp - der har jo lavtlønte en kjempefordel når det kommer til barnefordelingssaker (hvis man har fri rettshjelp har man "råd" til utallige runder i retten, og dette faktum vil være avskrekkende i seg selv på en motpart som selv betaler advokatsalær, og derfor fremme å komme til enighet utenfor rettssal...)

I din situasjon slik jeg ser den på overflaten, hadde ikke jeg gitt barnet mitt til far. Delvis fordi barnet er mest knytter til deg, delvis fordi far forsøker å fase deg ut i barnas øyne. Far kan ellers prioritere tiden sin anderledes i fremtiden, og lære seg å holde oversikt over avtaler, klær osv.

[Gjest UhuruPeak]

2 timer siden, Zienna skrev:

Veldig mange barn har den motsatte erfaring.  Det er neppe uten grunn at 50/50 nå er blitt den mest vanlige barnefordeling. 

Jeg tror at den grunnen er foreldrenes egne ønsker. Jeg forstår at for robuste barn kan det fungere med to hjem.  Men for mange barn, spesielt etter en slik stor endring og der det er høyt konfliktnivå, vil det føles utrygt. Jeg synes det er ugreit å dra barn frem og tilbake bare fordi foreldrene ønsker å ha det likt. 

[Borgen]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull. Dette kan aldri dokumenteres på noe vis, da man aldri er garantert at barn er ærlige. Barn ønsker ikke såre sine foreldre. 50/50 er KUN ut fra foreldrenes behov, ikke barnas beste. Foreldrene velger det som kompromiss for å unngå krangling, og slik at de kan selvrealisere seg i sin barnefrie uke. ALDRI har noen kommet med en grunn som taler for at valget er tatt ut fra hva som er det beste for barnet. 

Barna kan fint se sin far masse selv om de bor hos mor. Dessverre er det mange foreldre som ikke gidder den ordningen, og heller vil ha rene barneuker og rene friuker. Som igjen går utover barna. Barnas behov for å treffe begge foreldrene kan helt fint oppfylles uten å utsette barna for delt bosted.

Anonymkode: 50d6f...1ab

Barn kan fint se se sin mor ofte om de bor hos far også.... å omtale far som sæddonor er så lowlife at den holdningen alene burde kvalifisere til at far får omsorgen.

Jeg begriper virkelig ikke at menn våger å få unger uten å undersøke godt på forhånd hvilken holdning partneren har til deres rolle som far. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli seriøst for en 50/50 deling av all permisjon, så ikke mødre kan bruke det som argument for å hindre far til å være likestilt som forelder. Ønsket man en sæddonor bør man kjøpe den tjenesten, ikke involverer et menneske av kjøtt og blod som tror at han faktisk skal få lov til å være far til ungen.  

Jeg har sett nok av mødre som behandler far som en utenforståendesom må fortelles alt i detalj, inkludert hva ungene skal ha på seg (Gud forby at barnet går med noe Mor ikke synes er fint).

Slipp far til! 

Hver familie bør velge den løsningen som er best for dine unger der og da. Men det skal ikke være basert på hva mor synes er best og mest naturlig, og ikke basert på en gammeldags holdning om at mor er viktigst for kjærlighet og omsorg mens far er den som skal forsørge og sørge for at det står mat på bordet. Foreldre er likestilte, forutsatt at mor slipper far til og lar ham få en like sentral rolle som hun tillegger seg selv. Det eneste far ikke kan er å amme.

Hjelpes! 

[EvaLena]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er barnets mor, du har født dem, og ammet dem. du hharar skapt dem, du har gitt dem livet! selvfølgelig skal du ha hovedomsorgen. sæddonoren kan få hver onsdag og annenhver helg opplegg. det er best for barna

Anonymkode: 816d5...556

Dummeste jeg har lest hittil idag.

[AnonymBruker]

10 timer siden, UhuruPeak skrev:

Helt ærlig jeg kan ikke forstå hvordan 50/50 er til det beste for barnet. Jeg vokste opp med det, og det er slitsomt. 

Og jeg vokste opp som skilsmissebarn der jeg fikk treffe den ene forelderen min mye mindre enn den andre. Jeg syntes det var forferdelig vondt (dette var før 50/50 ble vanlig). Skilsmisse er ganske kjipt for barn uansett, det finnes ingen ideelle løsninger, det handler bare om å gjøre det så skånsomt som mulig. 

Så lenge barnefar er godt skikket og selv ønsker 50/50, så er det sannsynligvis sånn det blir i dag hvis det havner i retten. Alternativet er at TS gir hovedomsorgen til far og selv blir samværsforelder, for at de skal slippe 50/50. Men er det bedre at to små barn som har vært veldig nær mor siden fødsel, plutselig skal se mor bare annenhver helg? Det høres utrolig vondt ut, for meg. 50/50 er nok det riktige her, ikke fordi det er en fantastisk løsning, men fordi det er det minste av to onder. 

12 timer siden, ViljaH skrev:

Jeg synes samtidig at barn skal ha tett kontakt med begge sine foreldre, helst flere ganger i uken. F.eks hvis barnet bor hos deg, så kan far hente i bhg et par dager i uken, leke/ spise middag, så kommer barnet hjem for mammatid og kveldsmat. 

Jeg er enig med deg i teorien, men tenker at en sånn løsning er utrolig vanskelig i praksis. De fleste eks-par er avhengige av en klokkeklar samværsavtale så ikke én av partnene plutselig kan endre mening og gjøre det vanskelig for den andre. Det du skisserer, altså hvor den ene forelderen er bostedsforelder og den andre er mye involvert "uoffisielt" gjennom besøk, middag, henting i bhg, tror jeg fungerer godt helt i starten etter skilsmisse når alt fremdeles er en ny situasjon.

Hva skjer når livet går videre og bostedsforelder får ny samboer? Kommer det til å være OK at eksen er innom hele tiden, selv om det handler om barna? Hva om bostedsforelder plutselig vil flytte? Hva om bostedsforelder og besøksforelder er uenige om barneoppdragelse, havner i konflikt? Besøksforelder har veldig svake rettigheter på papiret og er avhengig av bostedsforelderens goodwill for å få tilgang på barnet så mye som det er avtalt privat dem imellom da de først skilte seg. Plutselig er man skjøvet ut i kulden og får bare treffe barnet annenhver helg allikevel.

Grunnen til at 50/50 har slått an, til tross for at den ikke er ideell, er at den er klokkeklar. En uke hos mor, en uke hos far. Mindre fleksibel, men samtidig mindre sårbar. Ingen av partnene kan minimere den andre partens tilgang på barna av eget forgodtbefinnende, det kreves ikke mye direkte kontakt mellom foreldrene hvis de skulle bli uvenner, begge vet nøyaktig når de har barnefri og kan planlegge jobb rundt det, og ingen kan flytte langt unna den andre. 

Anonymkode: 127a4...55e

[Gjest thejohan]

Vi har hatt 50/50 deling på barna siden den eldste var 3 år og den yngste var 1,5 år.
Dette er/var ikke noe vi bestemte selv, men en dommer. Vi hadde rettssak, og dette ble dommen.

Men nå har vi hatt det sånn siden november 2011, og det funker som bare fy. Jeg og far samarbeider godt sammen, så hos oss er det ikke noe problem. Barna har aldri uttrykket at de ikke trives med ordningen, men er dette noe som kommer til å bli et tema, så skal vi selvfølgelig ta hensyns til dette. (Barna er nå 6.5 og 8 år).

 

[Gjest thejohan]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er barnets mor, du har født dem, og ammet dem. du hharar skapt dem, du har gitt dem livet! selvfølgelig skal du ha hovedomsorgen. sæddonoren kan få hver onsdag og annenhver helg opplegg. det er best for barna

Anonymkode: 816d5...556

Dæven. Lyset på men ingen hjemme?

[Zienna]

21 timer siden, ViljaH skrev:

Ta kontakt med NAV og kartlegg konkret hva som blir realiteten i de ulike scenariene. De har overgangsstønad osv.

Sjekk om din inntekt er under grensen for fri rettshjelp - der har jo lavtlønte en kjempefordel når det kommer til barnefordelingssaker (hvis man har fri rettshjelp har man "råd" til utallige runder i retten, og dette faktum vil være avskrekkende i seg selv på en motpart som selv betaler advokatsalær, og derfor fremme å komme til enighet utenfor rettssal...)

I din situasjon slik jeg ser den på overflaten, hadde ikke jeg gitt barnet mitt til far. Delvis fordi barnet er mest knytter til deg, delvis fordi far forsøker å fase deg ut i barnas øyne. Far kan ellers prioritere tiden sin anderledes i fremtiden, og lære seg å holde oversikt over avtaler, klær osv.

Men slik fungerer nok ikke fri rettshjelp i  saker om barnefordeling!  Er man under inntektsgrensen (ca. 250.000 kr i året), får man 2 timer hos advokat dekket.  Etter dette må TS betale en egenandel på 995 kr pr. time.  Er inntekten hennes under 100.000 kr kan hun søke om fri sakførsel videre.  Men, maks beløp er 4.975 kr.  Det vi si at hun eventuelt kun vil få dekket ytterligere 5 timer.  Så må hun betale selv. 

Svært mange er ikke klar over at barnefordelingssaker kommer inn under hva man kaller "behovsprøvd fri rettshjelp".

 

[Gjest thejohan]

18 timer siden, Zienna skrev:

Men slik fungerer nok ikke fri rettshjelp i  saker om barnefordeling!  Er man under inntektsgrensen (ca. 250.000 kr i året), får man 2 timer hos advokat dekket.  Etter dette må TS betale en egenandel på 995 kr pr. time.  Er inntekten hennes under 100.000 kr kan hun søke om fri sakførsel videre.  Men, maks beløp er 4.975 kr.  Det vi si at hun eventuelt kun vil få dekket ytterligere 5 timer.  Så må hun betale selv. 

Svært mange er ikke klar over at barnefordelingssaker kommer inn under hva man kaller "behovsprøvd fri rettshjelp".

 

Jeg hadde fri rettshjelp og det eneste jeg betalte var et engangsbeløp på rundt 1500kr.
All prat, emailer og timer før, under og etter rettssaken betalte jeg ikke en krone for. Og jeg hadde ca 200 000 i inntekt. Så nei, det fungerer ikke alltid sånn

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ikke splitte barna. De vil være hverandres nærmeste nå som de får to hjem. Uansett hvor de er vil de være sammen og det vil bety veldig mye for tryggheten deres. Siden minste må være mest hos deg de første årene så må eldste også det. Dropp helt å snakke om økonomi, det tror jeg vil svekke saken din. 

Anonymkode: 49441...51c

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er å ikke splitte barna. De vil være hverandres nærmeste nå som de får to hjem. Uansett hvor de er vil de være sammen og det vil bety veldig mye for tryggheten deres. Siden minste må være mest hos deg de første årene så må eldste også det. Dropp helt å snakke om økonomi, det tror jeg vil svekke saken din. 

Anonymkode: 49441...51c

Men økonomi er jo en veldig sentral del for at et barn skal ha det bra? 

Anonymkode: 74aa3...843

[Gjest O.G.]

Jeg har ingen tro på at far i det her tilfellet er en god daglig omsorgsperson. En mann som krever  50/50 for en liten unge er sjeldent det. 

[Borgen]

4 timer siden, O.G. skrev:

Jeg har ingen tro på at far i det her tilfellet er en god daglig omsorgsperson. En mann som krever  50/50 for en liten unge er sjeldent det. 

Hadde han vært det om han krevde daglig omsorg? Eller er det kun mot som er en god forelder om hun synes hun er den eneste som er god nok til å ha det? 

[Gjest O.G.]

57 minutter siden, Borgen skrev:

Hadde han vært det om han krevde daglig omsorg? Eller er det kun mot som er en god forelder om hun synes hun er den eneste som er god nok til å ha det? 

ungene er mer knyttet til mora uansett hvor god pappa en fyr er.

[Borgen]

8 minutter siden, O.G. skrev:

ungene er mer knyttet til mora uansett hvor god pappa en fyr er.

Bullshit. Det er ikke nødvendigvis en regel. Jeg vet om flere unger, inkludert en av mine egne, som har vært vesentlig mer knyttet til far enn til mor. Jeg er forøvrig en mor selv. En mor med en Idiot av en eks som far til ungene mine. Men det er de voksne sitt problem, ikke ungene sitt.

At mange mødre gjør det de kan for å knytte ungene til seg og distansere far ved å devaluere hans evne til å ta vare på barnet (strengt tatt et det eneste mor et den eneste som kan gjøre å anme), er en annen sak. Jeg kjenner en mor som ikke lot far være alene med ungene, når hun skulle til legen feks måtte far være med og sitte på venterommet. Han gikk ikke være igjen på åpen barnehage med dem alene. Kokko.  Selvfølgelig blir barna mer knyttet til mor når mor ikke slipper far til!

I dagenslikestilte familier hvor far tar sin del av stell og permisjon er det zero grunn til at mot skal ha større rett til daglig omsorg enn far. Annet enn mors ide om at barnet først og fremst er hennes og dernest far sitt. Red hun som tidligere omtalte far som sæddonor. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått med på 50-50 for et såpass lite barn. Jeg ville gått for 60-40 i favør av deg, men latt far ha mulighet for å treffe barnet om det passer utenfor det faste samværet. Og så heller vurdert 50-50 når minstemann er større. Jeg ville ikke splittet søsken så mye som 50-50 blir.

Kan det være aktuelt å få med far på 60-40 men at du da ikke krever bidrag fra han (hvis det er så dere tjener omtrent det samme?  Så får han ikke brukt bidragsargumentet. Da vil du i tillegg få en ekstra barnetrygd + at du kan søke om redusert bhg-betaling via kommunen + stønad til barnetilsyn (når du er tilbake i jobb). 

Vær sterk, ikke la far presse deg til å gå med på noe du ikke føler er riktig for barna. Når far har vært såpass fraværende frem til nå i barnas liv, hvorfor skal han plutselig ville endre det over natten nå? For meg høres det dessverre kun ut som om han gjør dette for å straffe deg😘

Anonymkode: 2954b...1ca

[AnonymBruker]

4 timer siden, Borgen skrev:

Bullshit. Det er ikke nødvendigvis en regel. Jeg vet om flere unger, inkludert en av mine egne, som har vært vesentlig mer knyttet til far enn til mor. Jeg er forøvrig en mor selv. En mor med en Idiot av en eks som far til ungene mine. Men det er de voksne sitt problem, ikke ungene sitt.

At mange mødre gjør det de kan for å knytte ungene til seg og distansere far ved å devaluere hans evne til å ta vare på barnet (strengt tatt et det eneste mor et den eneste som kan gjøre å anme), er en annen sak. Jeg kjenner en mor som ikke lot far være alene med ungene, når hun skulle til legen feks måtte far være med og sitte på venterommet. Han gikk ikke være igjen på åpen barnehage med dem alene. Kokko.  Selvfølgelig blir barna mer knyttet til mor når mor ikke slipper far til!

I dagenslikestilte familier hvor far tar sin del av stell og permisjon er det zero grunn til at mot skal ha større rett til daglig omsorg enn far. Annet enn mors ide om at barnet først og fremst er hennes og dernest far sitt. Red hun som tidligere omtalte far som sæddonor. 

Men nå snakker du jo veldig generelt av dine egne erfaringer, som ikke har noe med min situasjon. Her er det far selv som har valgt å prioritere alt annet enn familielivet og barna, og har vært mye fraværende på grunn av dette. Det er vel heller jeg som mor, som har maset på han for å ta mer del i livet til ungene og ta mer ansvar. Jeg har maset om at han skal inkludere barna med resten av familien hans slik at ungene kunne fått knyttet bånd til sine familiemedlemmer. Men de har heller ikke vært interesserte. Så jeg har virkelig prøvet å "dytte" barna mer på han, for deres del selvsagt, da jeg alltid har ønsket at de skulle være like mye knyttet til oss begge. Jeg har alltid ønsket at vi skulle stå sterke som en familie. Jeg har aldri prøvd å frata han noe, eller nektet han ansvar eller alenetid med dem. Det er noe han har valgt. Jeg har valgt å være med barnas side dag inn og dag ut, utenom når jeg har jobbet. Så i vårt tilfelle er det faktisk slik at jeg som mor er mye mer knyttet til barna, av de nevnte grunnene. Det handler ikke om at jeg er moren. 

 

Ts

Anonymkode: 74aa3...843