Gi far hovedomsorg for småbarn?

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar krangler som bare det om barnefordeling. Han har brutt meg ned så lenge nå etter en lang prosess med mye løgn, langvarig utroskap, snakket stygt om meg til familie og venner, og nedsettende og stygt til meg. Er veldig sliten nå, har ikke mye igjen å gi av meg selv når jeg blir stående midt opp i alt med han, og kjenner at jeg trenger å bli ferdig med han.

Han har aldri vært en veldig tilstedeværende eller interesser pappa, familielivet har vel egentlig aldri vært noe for han, men nå skal han ha barna sine og rettighetene sine. Han har en familie med mye penger, som ønsker å hjelpe han med så mange rettsaker som må til, hvis han trenger det. 

Vi ble ikke enig på første mekling og jeg skjønner at han ikke stopper før han får det som han vil. Det er så mye krangling. Vi har to barn, jeg er i permisjon med minste. Det han vil ha er eldste barnet på 3,5 år annen hver uke, med delt bosted. Han vil også ha vårt yngste barn, men går med på at det er for tidlig per dags dato. 

Jeg har som sagt prøvd å fortelle at jeg ønsker 50/50 senere med eldste i første omgang, når han blir litt større og at jeg ønsker en myk overgang nå. Vil heller ikke splitte søsken. Han får se barna så mye han ønsker, med så mye dagsamvær han ønsker da lille enda er baby. Jeg kunne aldri prøvd å sabotere noe for forholder mellom mine barn og deres far. Jeg ønsker å finne en løsning. Er åpen for mye. Han bryr seg ikke, for barna har rett på like mye far som mor. Det skal være helt likestilt. Fast bosted er uaktuelt, spesielt med eldste.

Det eneste jeg har vært siden første barn ble født er mamma. Det er ungene jeg lever for. Hver eneste ledige stund jeg har hatt har vært med dem. Jeg har vært lite borte fra eldste barnet i løpet av livet hans, bortsett fra når jeg jobbet, og gjennomsnittlig 2-3 overnattinger borte fra han i året. Far har jobbet mye, og har brukt mye tid på hans hobbyer og trening. Han har alltid gjort som han ønsker. Han er en flott far, eldste er veldig knyttet til han også, det er ikke det. Men faktum er den at han har valgt å prioritere mye annet, og har derfor vært mindre tilstedeværende enn meg. Selv om han nå nekter for dette, og sier det blir ord mot ord. 

Jeg har vært den som har kjøpt utstyr til ungene, passet på at de har det de trenger, at de har rett størrelse i klær og utstyr, hatt hovedansvar for å ta han med til lege, helsestasjon, tannlege og slike ting. Hatt oversikten. Vært hjemme hver kveld og passet på, stått opp om natta, tatt han på ferie. Den som har vært mest med han, så selv om han er veldig knyttet til begge så er han likevel mest knyttet til meg...og det handler ikke om at jeg er moren, hvis noen skal påpeke at jeg tror det.

Men økomisk sett vil det virkelig ikke gå med delt bosted, da ingen av oss har krav på noe støtte. Far tjener ikke all verden mer enn meg, men han har likevel bedre økonomi. 

Uansett hvor mye jeg mener dette er feil, for det verker virkelig i hvert bein i kroppen om at dette ikke er det beste for barnet...Men burde jeg gi far hovedomsorg for eldste barn hvor jeg så har ordinær samvær med han? At fast bosted er med far? Far vil jo kunne få støtte da økonomisk, det er jo noe han for alt i verden ikke ønsker på meg men jeg prøver fortvilt å tenke på barnets beste. Jeg ser ikke hvordan jeg skal klare det økonomisk i min lavtlønnsjobb med delt omsorg som han krever, når man ikke får noe støtte i starten i det minste.

Er det dette jeg burde gjøre, for barnets del? Tror dere det vil være bra for han? Det gjør vondt å skrive dette, for det er noe jeg virkelig ikke har lyst til. Griner bare av tanken. Men vi må jo få en løsning. Prøver også å tenke på barnets beste, og far kommer ikke til å stoppe før han har vunnet kampen. Vil ikke dra barna gjennom noe slikt, i en allerede sårbar situasjon. 

Burde jeg bare gjøre det sånn at det blir fred, og vi endelig kommer til "enighet"? 

Og er det noen andre mødre som har gitt hovedomsorg til far på så små barn av egen fri vilje? Hvordan gikk det???? 

Anonymkode: 74aa3...843

[AnonymBruker]

Var jeg deg, ville jeg gått med på delt hovedomsorg og 50/50 bosted med eldste nå, og yngste senere 

Anonymkode: 3f856...bd7

[Gjest Sjørøveren]

Bare få slutt på kranglingen! Barn har ikke godt av to foreldre som holder på sånn. Barna har rett på to foreldre og egentlig bør de være like mye hos begge for barn har en mor og en far og har rett på like mye omsorg og oppdragelse fra begge. 

Gjør det som må til bare få en ordning som BEGGE kan være enig i. For barnas skyld.

[ViljaH]

Barn har rett på en stabil og god hverdag med omsorg fra noen de er tett knyttet til. Jeg er prinsipielt uenig i at så små barn skal flytte hver uke, ingen vil likevel vite før etterpå hvordan barna vil klare det. Jeg er imot fordi jeg synes ikke man skal utforske hvor mye et barn kan tåle.

Jeg synes samtidig at barn skal ha tett kontakt med begge sine foreldre, helst flere ganger i uken. F.eks hvis barnet bor hos deg, så kan far hente i bhg et par dager i uken, leke/ spise middag, så kommer barnet hjem for mammatid og kveldsmat.

Jeg ville ha gått for det jeg mente var den beste situasjonen for barna mine, så langt og lenge som behøves. 

[AnonymBruker]

Ts her. Til dere begge over her. Jeg ønsker for alt i hele livet at vi skal bli enige om noe, men han står fast på sitt om 50/50 delt bosted. Jeg har tenkt så det knaker, og har tenkt og tenkt på om det vil være en god løsning på eldste umiddelbart. Kanskje ville det gått, selv om vi ikke samarbeider bra og konflikten er skyhøy. Kanskje ville det gått greit for eldste barnet, selv om det er meg han er mest knyttet til av nevnte grunnlag i hovedinnlegget. Kanskje ville det ikke hatt noe betydning å splitte søsken. Jeg har prøvd å se positivt på hans krav. Men når det kommer til stykket så ser jeg virkelig ikke hvordan jeg kan klare det økonomisk nå i tiden framover uten noe slags støtte. Jeg er lavtlønnet, er i permisjon fram til neste sommer og får ikke endret mitt nåværende økonomi uten støtte. Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det til å gå opp. Derfor er jeg med den største sorg nå inne på tanken med å bare la far få hovedomsorgen, altså at jeg bare får ordinær samvær med barnet mitt, for å gi han det han vil ha slik at vi kan få slutt på denne krigen. For han nekter å gi seg på sitt. Det jeg ønsker råd om da, er om dere synes dette er noe jeg burde gjøre? Tror dere det vil være bra for barnet? Jeg vil jo da plutselig gå fra å være der hele tiden, til svært lite helt plutselig. Vil bare høre hva andre synes, om det høres ut som det beste. Det gjør så vondt, men vi må jo få gjort en avtale. 

 

Anonymkode: 74aa3...843

[AnonymBruker]

For å snu på saken; jeg ser ikke at du nevner noe her som skal tilsi at han ikke bør få delt samvær/ansvar også for den minste på sikt.

Så jeg tror du rett og slett må gå med på en ordning som er anbefalt for de alderstrinnene som barna deres er i, og som er i tråd med familievernkontoret sine anbefalinger.

Hvorvidt han har vært utro eller ikke har ingenting å si for den saken. 

Anonymkode: a00cb...e67

[MLy92]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Til dere begge over her. Jeg ønsker for alt i hele livet at vi skal bli enige om noe, men han står fast på sitt om 50/50 delt bosted. Jeg har tenkt så det knaker, og har tenkt og tenkt på om det vil være en god løsning på eldste umiddelbart. Kanskje ville det gått, selv om vi ikke samarbeider bra og konflikten er skyhøy. Kanskje ville det gått greit for eldste barnet, selv om det er meg han er mest knyttet til av nevnte grunnlag i hovedinnlegget. Kanskje ville det ikke hatt noe betydning å splitte søsken. Jeg har prøvd å se positivt på hans krav. Men når det kommer til stykket så ser jeg virkelig ikke hvordan jeg kan klare det økonomisk nå i tiden framover uten noe slags støtte. Jeg er lavtlønnet, er i permisjon fram til neste sommer og får ikke endret mitt nåværende økonomi uten støtte. Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det til å gå opp. Derfor er jeg med den største sorg nå inne på tanken med å bare la far få hovedomsorgen, altså at jeg bare får ordinær samvær med barnet mitt, for å gi han det han vil ha slik at vi kan få slutt på denne krigen. For han nekter å gi seg på sitt. Det jeg ønsker råd om da, er om dere synes dette er noe jeg burde gjøre? Tror dere det vil være bra for barnet? Jeg vil jo da plutselig gå fra å være der hele tiden, til svært lite helt plutselig. Vil bare høre hva andre synes, om det høres ut som det beste. Det gjør så vondt, men vi må jo få gjort en avtale. 

 

Anonymkode: 74aa3...843

Men du får vel ikke mer støtte selv om du gir far hovedomsorgen? Det er dumt å gi fra seg hovedansvaret  for barna 

[Borgen]

18 minutter siden, MLy92 skrev:

Men du får vel ikke mer støtte selv om du gir far hovedomsorgen? Det er dumt å gi fra seg hovedansvaret  for barna 

Det er dumt å gi fra seg hovedomsorgen for barna ja. Både for mor OG for far. Barn har to foreldre.  

[AnonymBruker]

Du er barnets mor, du har født dem, og ammet dem. du hharar skapt dem, du har gitt dem livet! selvfølgelig skal du ha hovedomsorgen. sæddonoren kan få hver onsdag og annenhver helg opplegg. det er best for barna

Anonymkode: 816d5...556

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar krangler som bare det om barnefordeling. Han har brutt meg ned så lenge nå etter en lang prosess med mye løgn, langvarig utroskap, snakket stygt om meg til familie og venner, og nedsettende og stygt til meg. Er veldig sliten nå, har ikke mye igjen å gi av meg selv når jeg blir stående midt opp i alt med han, og kjenner at jeg trenger å bli ferdig med han.

Han har aldri vært en veldig tilstedeværende eller interesser pappa, familielivet har vel egentlig aldri vært noe for han, men nå skal han ha barna sine og rettighetene sine. Han har en familie med mye penger, som ønsker å hjelpe han med så mange rettsaker som må til, hvis han trenger det. 

Vi ble ikke enig på første mekling og jeg skjønner at han ikke stopper før han får det som han vil. Det er så mye krangling. Vi har to barn, jeg er i permisjon med minste. Det han vil ha er eldste barnet på 3,5 år annen hver uke, med delt bosted. Han vil også ha vårt yngste barn, men går med på at det er for tidlig per dags dato. 

Jeg har som sagt prøvd å fortelle at jeg ønsker 50/50 senere med eldste i første omgang, når han blir litt større og at jeg ønsker en myk overgang nå. Vil heller ikke splitte søsken. Han får se barna så mye han ønsker, med så mye dagsamvær han ønsker da lille enda er baby. Jeg kunne aldri prøvd å sabotere noe for forholder mellom mine barn og deres far. Jeg ønsker å finne en løsning. Er åpen for mye. Han bryr seg ikke, for barna har rett på like mye far som mor. Det skal være helt likestilt. Fast bosted er uaktuelt, spesielt med eldste.

Det eneste jeg har vært siden første barn ble født er mamma. Det er ungene jeg lever for. Hver eneste ledige stund jeg har hatt har vært med dem. Jeg har vært lite borte fra eldste barnet i løpet av livet hans, bortsett fra når jeg jobbet, og gjennomsnittlig 2-3 overnattinger borte fra han i året. Far har jobbet mye, og har brukt mye tid på hans hobbyer og trening. Han har alltid gjort som han ønsker. Han er en flott far, eldste er veldig knyttet til han også, det er ikke det. Men faktum er den at han har valgt å prioritere mye annet, og har derfor vært mindre tilstedeværende enn meg. Selv om han nå nekter for dette, og sier det blir ord mot ord. 

Jeg har vært den som har kjøpt utstyr til ungene, passet på at de har det de trenger, at de har rett størrelse i klær og utstyr, hatt hovedansvar for å ta han med til lege, helsestasjon, tannlege og slike ting. Hatt oversikten. Vært hjemme hver kveld og passet på, stått opp om natta, tatt han på ferie. Den som har vært mest med han, så selv om han er veldig knyttet til begge så er han likevel mest knyttet til meg...og det handler ikke om at jeg er moren, hvis noen skal påpeke at jeg tror det.

Men økomisk sett vil det virkelig ikke gå med delt bosted, da ingen av oss har krav på noe støtte. Far tjener ikke all verden mer enn meg, men han har likevel bedre økonomi. 

Uansett hvor mye jeg mener dette er feil, for det verker virkelig i hvert bein i kroppen om at dette ikke er det beste for barnet...Men burde jeg gi far hovedomsorg for eldste barn hvor jeg så har ordinær samvær med han? At fast bosted er med far? Far vil jo kunne få støtte da økonomisk, det er jo noe han for alt i verden ikke ønsker på meg men jeg prøver fortvilt å tenke på barnets beste. Jeg ser ikke hvordan jeg skal klare det økonomisk i min lavtlønnsjobb med delt omsorg som han krever, når man ikke får noe støtte i starten i det minste.

Er det dette jeg burde gjøre, for barnets del? Tror dere det vil være bra for han? Det gjør vondt å skrive dette, for det er noe jeg virkelig ikke har lyst til. Griner bare av tanken. Men vi må jo få en løsning. Prøver også å tenke på barnets beste, og far kommer ikke til å stoppe før han har vunnet kampen. Vil ikke dra barna gjennom noe slikt, i en allerede sårbar situasjon. 

Burde jeg bare gjøre det sånn at det blir fred, og vi endelig kommer til "enighet"? 

Og er det noen andre mødre som har gitt hovedomsorg til far på så små barn av egen fri vilje? Hvordan gikk det???? 

Anonymkode: 74aa3...843

Anmeld din ex hvis han bryter deg ned.

Anonymkode: d2d1d...043

[Zienna]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Til dere begge over her. Jeg ønsker for alt i hele livet at vi skal bli enige om noe, men han står fast på sitt om 50/50 delt bosted. Jeg har tenkt så det knaker, og har tenkt og tenkt på om det vil være en god løsning på eldste umiddelbart. Kanskje ville det gått, selv om vi ikke samarbeider bra og konflikten er skyhøy. Kanskje ville det gått greit for eldste barnet, selv om det er meg han er mest knyttet til av nevnte grunnlag i hovedinnlegget. Kanskje ville det ikke hatt noe betydning å splitte søsken. Jeg har prøvd å se positivt på hans krav. Men når det kommer til stykket så ser jeg virkelig ikke hvordan jeg kan klare det økonomisk nå i tiden framover uten noe slags støtte. Jeg er lavtlønnet, er i permisjon fram til neste sommer og får ikke endret mitt nåværende økonomi uten støtte. Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle fått det til å gå opp. Derfor er jeg med den største sorg nå inne på tanken med å bare la far få hovedomsorgen, altså at jeg bare får ordinær samvær med barnet mitt, for å gi han det han vil ha slik at vi kan få slutt på denne krigen. For han nekter å gi seg på sitt. Det jeg ønsker råd om da, er om dere synes dette er noe jeg burde gjøre? Tror dere det vil være bra for barnet? Jeg vil jo da plutselig gå fra å være der hele tiden, til svært lite helt plutselig. Vil bare høre hva andre synes, om det høres ut som det beste. Det gjør så vondt, men vi må jo få gjort en avtale. 

 

Anonymkode: 74aa3...843

Jeg tror at det beste for barn er å ha mye samvær og god kontakt med begge foreldre.  Det er mange småbarnsforeldre som lager seg et familiemønster tidlig som innebærer at far jobber og mor tar seg av barna.  Kanskje vil barna dine få en mer aktiv og engasjert far når han er alene om dem?  Om det blir slik, er jeg ikke i tvil om at det vil være godt for barn. 

Ser at du bekymrer deg om økonomien.  Den er jo virkelig nok, men skal ikke være viktigst når du vurderer hva som er best for barna dine.  Om du har hovedomsorgen for det minste barnet deres enda en tid, vil du få både foreldrefradrag og bidrag fra far for dette barnet. 

Jeg hadde valgt 50/50 for den eldste, latt de to få utviklet et godt sønn/far-forhold.  Mens den minste enda er så liten, kan det også avlaste deg.  Du skriver at barna og far kan være sammen så ofte de vil.  Da vil jeg tro at også far er innstilt på at de to små må være sammen i blant, også når det er fars uke.  Kort sagt, jeg hadde strukket meg langt for at barna mine skulle hatt mest mulig kontakt med faren sin. 

Ved 50/50 skal dere bidra økonomisk etter evne, og slik dere blir enige om.  En far vil lettere se hvilke behov barna har, når han bor sammen med dem alene (50%), enn når han kun har f.eks. vanlig samvær (hver annen uke). 

Nyere forskning har for øvrig vist at godt samarbeid mellom foreldrene ikke er en forutsetning for en vellykket 50/50 for barnet.  Fra barnets ståsted er det aller viktigste at det ikke mister noen av foreldrene sine.  For slik opplever det som å miste forelderen sin når de bare er hos dem hver annen helg. 

 

[Biloba]

Hvis han bryter deg ned, lyver, snakker urettmessig stygt om og til deg, så synes jeg ikke det er en god ide å gi ham mye myndighet over barna deres. Det bør være en ærlig og rederlig person som sitter med hovedomsorgen, som ser barnas behov og tar avgjørelser ut fra deres beste, ikke bare meler sin egen kake. 

Han der vil kanskje fortsette jobben med å fase deg ut overfor barna deres.

[Gjest UhuruPeak]

Helt ærlig jeg kan ikke forstå hvordan 50/50 er til det beste for barnet. Jeg vokste opp med det, og det er slitsomt. 

[Zienna]

11 minutter siden, UhuruPeak skrev:

Helt ærlig jeg kan ikke forstå hvordan 50/50 er til det beste for barnet. Jeg vokste opp med det, og det er slitsomt. 

Veldig mange barn har den motsatte erfaring.  Det er neppe uten grunn at 50/50 nå er blitt den mest vanlige barnefordeling. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Zienna skrev:

Veldig mange barn har den motsatte erfaring.  Det er neppe uten grunn at 50/50 nå er blitt den mest vanlige barnefordeling. 

For noe tull. Dette kan aldri dokumenteres på noe vis, da man aldri er garantert at barn er ærlige. Barn ønsker ikke såre sine foreldre. 50/50 er KUN ut fra foreldrenes behov, ikke barnas beste. Foreldrene velger det som kompromiss for å unngå krangling, og slik at de kan selvrealisere seg i sin barnefrie uke. ALDRI har noen kommet med en grunn som taler for at valget er tatt ut fra hva som er det beste for barnet. 

Barna kan fint se sin far masse selv om de bor hos mor. Dessverre er det mange foreldre som ikke gidder den ordningen, og heller vil ha rene barneuker og rene friuker. Som igjen går utover barna. Barnas behov for å treffe begge foreldrene kan helt fint oppfylles uten å utsette barna for delt bosted.

Anonymkode: 50d6f...1ab

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor økonomien blir bedre av at far får hovedomsorgen? Da må vel du betale bidrag til far? Jeg tror eldstemann må betale en høy pris om du plutselig kun skal se ham annenhver helg og hver onsdag. 59/5" vil være tøft nok. Hør med NAV mht stønad. Det bør ikke være et økonomisk valg. Har hørt om par som på papirer har et barn hver og slik får dobbel barnetrygd, men i realiteten har de begge barna 50/50. (Det er et hull i regelverket om det er forskjell på dette, mener jeg, men forstår de som gjør det slik).

Anonymkode: 9cfeb...159

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som en dårlig ide med 50/50 til å starte med. På sikt kan det være bra, men ikke med en gang.

Så lenge barna er så tilknyttet til deg (mye pga fars manglende tilstedeværelse så langt i barnas liv), er det nok for barnas beste at du har hovedomsorgen.

For tre-åringen må dere nesten se det an. Start med 'standard' samvær, en dag i uken og så annen hver helg. Også kan dere utvide etterhvert som han blir eldre.

 

Å la far sutre til seg hovedomsorgen, bare for å være jævli, er helt galt.

Han vil sikkert dra deg for retten uansett, eller hvertfall prøve. Virker jo som typen til det. Stå på krava her. La all kommunikasjon foregå skriftlig i tilfelle dere havner der. Dem på familievernkontoret vitner ikke i en evt rettsak, så der kan du være ærlig.

Men ikke bruk økonomi som 'unnskyldning' for å unngå 50/50. La økonomien være usagt. Få nav til å ta seg av all beregning og innkreving, så slipper du det styret der.

Anonymkode: c9aa8...fc5

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull. Dette kan aldri dokumenteres på noe vis, da man aldri er garantert at barn er ærlige. Barn ønsker ikke såre sine foreldre. 50/50 er KUN ut fra foreldrenes behov, ikke barnas beste. Foreldrene velger det som kompromiss for å unngå krangling, og slik at de kan selvrealisere seg i sin barnefrie uke. ALDRI har noen kommet med en grunn som taler for at valget er tatt ut fra hva som er det beste for barnet. 

Barna kan fint se sin far masse selv om de bor hos mor. Dessverre er det mange foreldre som ikke gidder den ordningen, og heller vil ha rene barneuker og rene friuker. Som igjen går utover barna. Barnas behov for å treffe begge foreldrene kan helt fint oppfylles uten å utsette barna for delt bosted.

Anonymkode: 50d6f...1ab

Det finnes masse forskning på dette i dag.  Bare å google! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zienna skrev:

Det finnes masse forskning på dette i dag.  Bare å google! 

Man finner forskning som 'støtter' begge sidene.... man finner det man leter etter...

Anonymkode: c9aa8...fc5

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man finner forskning som 'støtter' begge sidene.... man finner det man leter etter...

Anonymkode: c9aa8...fc5

Ja, nettopp.  Derfor tror jeg at det ikke finnes et klart svar på hva som er best.  Hver situasjon må vurderes individuelt. 

Eksempelvis har 50/50 vært det nest beste for mitt eldste barnebarn (at mor og far bor sammen er for henne det aller beste).  For mine to yngste barnebarn derimot, ville 50/50 vært ødeleggende.