Mistet katten min i går, hater han og alle andre katter.

[AnonymBruker]

Jeg er typisk hunde og kattemenneske. Elsker begge deler. Har to hunder nå, og en katt.
Har hatt 5 hunder. 3 døde av alderdom, to lever enda.
Har hatt 2 katter. Du får vite mer om det om du fortsetter å lese. 
Men jeg skal aldri, aldri i livet skaffe meg en katt til. 

Det tok meg 6 år å komme over min første katt. Han døde brått da han var 5 år. Krystaller i urinrøret. Min andre døde da hun var 1 år, ble påkjørt. Jeg distanserte meg fra henne. Foreldrene mine kom hjem med henne, uten at jeg viste det. Jeg hatet henne, for jeg viste at hun kom til å dø fra meg. Jeg nektet å kose med henne, røre henne, være i samme rom som henne. Fordi jeg var redd for å elske henne. Jeg hadde rett, hun døde før vi viste orde av det. Jeg gråt ikke en tåre over henne, jeg sørget over min første katt fortsatt. Og jeg ville ikke ta hun til meg. Jeg regner henne ikke med som en av mine dyr. Når folk spør, "men har du ikke hatt 3 katter?", svaret er enkelt "NEI!, jeg har hatt to!" 

6 år tok det, før jeg klarte å skaffe meg en katt igjen. Elske en katt, ta han til meg. Slik som min første, som var min bestevenn. 
Igår kveld døde katten min, av samme sykdom som min første. Brått og brutalt, nesten 3 år gammel. Jeg har prøvd å holde han på avstand. Fikk panikk i starten, fordi jeg ble så fort glad i han. Jeg ble sint på meg selv når jeg merker hvor glad jeg er i han. For min største frykt var å minste han for tidlig også. "Kommer jeg meg over 5 år-kneiken så går det bra". Men det var umulig å ikke elske han. Han som lå på brystet mitt hele natten. Han som fotfulgte meg hele dagen. Han som malte så fort han så meg. Han som fikk meg til å smile hver dag. Jeg har prøvd å holde han på avstand, men det var umulig, og jeg elsket han. 
Han ble bare 3 år. 

Jeg gjorde alt riktig. Riktig fôr, vannfontene for flere tusen kroner. Årlig sjekk hos veterinær. Innekatt, Men til ingen nytte. Han er nå borte. Jeg hater meg selv, mer enn han akkurat nå. Jeg hater at han måtte forlate meg, jeg hater meg selv som slapp han inn i livet mitt. 

Men en ting er sikkert, Jeg skal aldri skaffe meg en katt igjen. 

Anonymkode: 1a352...bce

[Nappetass1]

[AnonymBruker]

Det er ikke sunt å ha et sånt forhold til katter som du har. Det høres ut som du snakker om dine nærmeste slektninger. Hvordan er det med forholdet ditt til mennesker?

Anonymkode: 1452b...d94

[Mis(s)Understood]

Når man blir glad i noen så slipper man samtidig sorgen inn. Så brutalt er det, og så brutalt vil det alltid være.

Så kan du før eller senere velge. Velge om du vil betale med sorg for kjærligheten.

Jeg har valgt å betale prisen det koster å være glad i noen med pels og 18 skarpe klør. Jeg vet det vil komme en dag hvor regningen skal betales, men det utbyttet vi har fått betaler smerten ved å la en kjær venn slippe.

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sunt å ha et sånt forhold til katter som du har. Det høres ut som du snakker om dine nærmeste slektninger. Hvordan er det med forholdet ditt til mennesker?

Anonymkode: 1452b...d94

Hva er usunt med det? Er det farlig å bli trist over tap av dyr? Syns du overdramatiserer her. Er ikke som om TS har begynt å hallusinere og planlegger drepe folk på gata med kjøttkniv heller. Vi trenger ikke sykeliggjøre alle følelser hele tiden. Folk tåler ingenting til dags fordi folk er så redde for følelser

Anonymkode: f21e7...560

[AnonymBruker]

Katter får nesten alt vannet fra det de spiser fra naturen av. Tørrfor gjør at de må drikke alt vannet, og dette er ikke noe bra for dem, det ødelegger nyrene, de er ikke skapt til det. Har fire katter som er råforede, 5 og 6 år gamle, helt friske, aldri vært til dyrlege. Bare til info.

Anonymkode: fd9d0...e88

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Katter får nesten alt vannet fra det de spiser fra naturen av. Tørrfor gjør at de må drikke alt vannet, og dette er ikke noe bra for dem, det ødelegger nyrene, de er ikke skapt til det. Har fire katter som er råforede, 5 og 6 år gamle, helt friske, aldri vært til dyrlege. Bare til info.

Anonymkode: fd9d0...e88

Hvordan vet du at de er 100% friske om de aldri har vært til dyrlege? Er du utdannet veterinær selv slik at du kan utføre alt fra vanlig helsesjekk til mer avanserte ting som å analysere urin og blod?

Anonymkode: e1953...95a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Katter får nesten alt vannet fra det de spiser fra naturen av. Tørrfor gjør at de må drikke alt vannet, og dette er ikke noe bra for dem, det ødelegger nyrene, de er ikke skapt til det. Har fire katter som er råforede, 5 og 6 år gamle, helt friske, aldri vært til dyrlege. Bare til info.

Anonymkode: fd9d0...e88

Katten min er 16 år og får bare tørrfor. Den har vært hos dyrlege nesten hvert år, fordi hun måtte steriliserers, få vaksiner, fikse på tenner, og generell helsesjekk. 

Er det innekatter siden de ikke er kastrerte/steriliserte? Hvordan orker du i så fall markering inne/løpetider eller evnt haugevis med kattunger? 

Anonymkode: a3a96...a26

[Luxor]

8 timer siden, Mis(s)Understood skrev:

Når man blir glad i noen så slipper man samtidig sorgen inn. Så brutalt er det, og så brutalt vil det alltid være.

Så kan du før eller senere velge. Velge om du vil betale med sorg for kjærligheten.

Jeg har valgt å betale prisen det koster å være glad i noen med pels og 18 skarpe klør. Jeg vet det vil komme en dag hvor regningen skal betales, men det utbyttet vi har fått betaler smerten ved å la en kjær venn slippe.

 

Så bra sagt! Man må til slutt betale "regningen" for å elske familiemedlemmer med pels, ja. Jeg husker min første katt. Jeg var enebarn, og mine foreldre eide et hus langt ute i ingensteds. Det var ingen naboer i nærheten, og det var kun kilometer på kilometer med skog i de fleste av retningene. Så før jeg kom i skolealder så var jeg jo helt alene som unge. Bortsett fra ei firbeint lita ei med det største, mest generøse hjertet i hele verden. Hun og jeg vokste opp sammen, og vi var uadskillelige! Det høres kanskje rart ut, men ettersom vi hadde vært så nære så lenge, så forsto vi hverandre 95% av tiden. Littegranne som søsken kan forstå hverandre uten ord, kanskje? ☺️ Uansett, hun synes nok ikke jeg var noe særlig til jeger. Hun hadde nemlig tatt en hare og dratt den med seg inn på rommet mitt som en gave til meg. (Stakkars harepus. 😟) Jeg så at hun ble litt skuffet når jeg ikke ville spise den. 😂 

Uansett, jeg hadde privilegiet å beholde henne i fjorten år. Nå er jeg godt voksen, men det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på henne. ❤️

[AnonymBruker]

Because cats evolved in desert climates, their physiology has a specialized metabolism that conserves water. Cats have a very low thirst drive when compared to other species. This is why it’s extremely critical for them to ingest a water-rich diet, where the majority of their water intake is actually in the food itself. When cats feed naturally on raw animal tissues, their urinary system stays healthy because there is an appropriate amount of water flowing through the entire urinary tract. This fluid intake forces all of the by-products of normal metabolism present in the bladder to be expelled several times a day. Raw meat has a high water content of around 75 percent.¹ Compare this to the water content in dry foods of 10 percent or less.
http://feline-nutrition.org/answers/answers-the-paradox-of-prescription-diets
Read more at http://feline-nutrition.org/answers/answers-the-paradox-of-prescription-diets 
Follow us on Twitter: @FelineNutrition

Anonymkode: fd9d0...e88

[AnonymBruker]

" in andre døde da hun var 1 år, ble påkjørt. Jeg distanserte meg fra henne. Foreldrene mine kom hjem med henne, uten at jeg viste det. Jeg hatet henne, for jeg viste at hun kom til å dø fra meg. Jeg nektet å kose med henne, røre henne, være i samme rom som henne. Fordi jeg var redd for å elske henne. Jeg hadde rett, hun døde før vi viste orde av det. Jeg gråt ikke en tåre over henne, jeg sørget over min første katt fortsatt. Og jeg ville ikke ta hun til meg. Jeg regner henne ikke med som en av mine dyr. Når folk spør, "men har du ikke hatt 3 katter?", svaret er enkelt "NEI!, jeg har hatt to!"  "

 

Så med andre ord gikk dine egne følelser utover katten som ble påkjørt. Stakkers, en eier som ikke vil være i samme rom eller kose med henne når hun er skadet og kanskje er mest sårbar. 

Fy faen, merker jeg blir provosert, og no offense, men det er nok like greit at du ikke skal ha flere katter. 

Anonymkode: fffc7...723

[Mis(s)Understood]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Katter får nesten alt vannet fra det de spiser fra naturen av. Tørrfor gjør at de må drikke alt vannet, og dette er ikke noe bra for dem, det ødelegger nyrene, de er ikke skapt til det. Har fire katter som er råforede, 5 og 6 år gamle, helt friske, aldri vært til dyrlege. Bare til info.

Anonymkode: fd9d0...e88

Hæh? Her må du forklare nærmere hva du egentlig mener. Du kan nemlig leses som at vannet kattene drikker ødelegger kattens nyrer. 

4 uvaksinerte, ukastrerte katter. Du har valgt å utsette dem for dødelige sykdommer som lett kunne vært unngått ved vaksine, - men det er du klar over, ikke sant?

[MissPierce]

Vår katt hadde krystaller i urinrøret flere ganger, men ble operert for det. Trodde faktisk ikke at det var dødelig om man oppdaget det i tide. 

Utrolig trist å høre at du har mistet enda en katt 😢

[Mis(s)Understood]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

" in andre døde da hun var 1 år, ble påkjørt. Jeg distanserte meg fra henne. Foreldrene mine kom hjem med henne, uten at jeg viste det. Jeg hatet henne, for jeg viste at hun kom til å dø fra meg. Jeg nektet å kose med henne, røre henne, være i samme rom som henne. Fordi jeg var redd for å elske henne. Jeg hadde rett, hun døde før vi viste orde av det. Jeg gråt ikke en tåre over henne, jeg sørget over min første katt fortsatt. Og jeg ville ikke ta hun til meg. Jeg regner henne ikke med som en av mine dyr. Når folk spør, "men har du ikke hatt 3 katter?", svaret er enkelt "NEI!, jeg har hatt to!"  "

 

Så med andre ord gikk dine egne følelser utover katten som ble påkjørt. Stakkers, en eier som ikke vil være i samme rom eller kose med henne når hun er skadet og kanskje er mest sårbar. 

Fy faen, merker jeg blir provosert, og no offense, men det er nok like greit at du ikke skal ha flere katter. 

Anonymkode: fffc7...723

TS var et barn. Et barn som ble forsøkt trøstet av foreldre som ville sitt barn det beste.  Men når sorgen ikke er ferdig behandlet så tør ikke et barn å åpne sjelen for en ny katt. Barnet har jo sett og erfart med smerte hvordan det med katter. De dør, og har man blitt glad i dem så dør en bit ens egen sjel også. 

Klarer du se at for barnet var det logisk å skjerme seg fra smerten og sørge ferdig over sin katt? Den nye katten kom alt for tidlig, men barn blir ofte ikke spurt og de sørger lenge.

Klarer du se at for barnet var handlingsmønsteret fullstendig logisk?  Ikke legg skyld på den voksne TS for de emosjonelle valg barnet TS tok.

[AnonymBruker]

Lurer på hvilket for du har gitt dem? Merke? Bare tørr eller tørr og våt? Rester fra middagen? Rasekatter eller blandingskatter?

Kastrerte eller ikke?

Det er fælt å miste sine firbente beste venner, og mener ikke å kritisere deg. Synes det er trist at du har et slikt hatforhold. Katter er herlige dyr

Anonymkode: 98b0e...59f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

" in andre døde da hun var 1 år, ble påkjørt. Jeg distanserte meg fra henne. Foreldrene mine kom hjem med henne, uten at jeg viste det. Jeg hatet henne, for jeg viste at hun kom til å dø fra meg. Jeg nektet å kose med henne, røre henne, være i samme rom som henne. Fordi jeg var redd for å elske henne. Jeg hadde rett, hun døde før vi viste orde av det. Jeg gråt ikke en tåre over henne, jeg sørget over min første katt fortsatt. Og jeg ville ikke ta hun til meg. Jeg regner henne ikke med som en av mine dyr. Når folk spør, "men har du ikke hatt 3 katter?", svaret er enkelt "NEI!, jeg har hatt to!"  "

 

Så med andre ord gikk dine egne følelser utover katten som ble påkjørt. Stakkers, en eier som ikke vil være i samme rom eller kose med henne når hun er skadet og kanskje er mest sårbar. 

Fy faen, merker jeg blir provosert, og no offense, men det er nok like greit at du ikke skal ha flere katter. 

Anonymkode: fffc7...723

Ts her. 

Mamma og pappa kom hjem med henne, knappe ett år etter at katten min døde. Som en erstatning for den jeg mistet. 
Foreldrene mine og mine søsken elsket henne, og jeg så aldri på henne som min. Hun var deres. Jeg var ikke klar for katt. Jeg spurte ikke etter katt. Kom hjem fra skolen og fant henne på rommet mitt. Hun var en overraskelse, en overraskelse jeg ikke var klar for. Jeg var 15!.

Må nevne at mamma sa jeg kunne få meg valp også. Jeg sa nei, for jeg sørget over katten min fortsatt. Jeg var ikke klar for et kjæledyr til. Jeg sørget som sagt. Tok meg 6 år fra han døde, til jeg turte å skaffe meg en katt til.
Jeg er ikke en person som klarer å skaffe meg en ny katt fort etterpå, for å erstatte den jeg mistet. Jeg klarer det ikke. 
To år etter han døde så ønsket familien min seg en hund til. Dette var noe alle ønsket, ikke noe "du mistet katten din, her har du en valp som plaster på såret". Jeg sa ja, jeg gledet meg, jeg elsker han, og jeg kranglet med nebb og klør for å få han med meg da jeg flyttet ut. Men han er mamma's gutt, så han ble værende hos dem. Jeg passer han vær sommer, er med på hytta og er med han. Jeg og mamma går skogstur med hunden våre sammen en gang i uken. 

Hun ble påkjørt brått og brutalt. En dag så var hun der, den neste var hun borte. 
Hun var ikke skadet eller sårbar. Vi slapp henne ut, og hun kom aldri hjem igjen. 

La meg forklare kort og enkelt om min første katt.
Hver morgen så fulgte han meg til skolen. 15 min ca å gå. Hvert friminutt så satt han der å ventet på meg. Han gikk med meg hjem, hver eneste dag. Var det dårlig vær så fikk han ligge i gangen på skolen. For i 1. etasje var det en dobbel inngang, hvor han da ikke kom seg inn i selve skolebygget. Hele skolen viste hvem han var, for han var med meg vær dag. 

Da jeg begynte på ungdomskolen så var det en daglig kamp. Om noen slapp han ut om morgningen, så kunne du banne på at han fulgte meg til bussholdeplassen. Slik at jeg måtte snu, gå hjem med han og forte meg på skolen. Han satt ved hushjørnet i snø og regn, ventet på meg. Hver dag satt han der å ventet på at jeg skulle komme hjem. 
Han lå i sengen min om natten, oppå hodeputen min. Ingen i familien fikk lov til å løfte han opp, da løp han bort. Bare jeg fikk lov til å løfte han og kose med han. 

Jeg var der da han ble født. Fikk han av en nabo som fikk kattunger. Jeg var der da han åpnet øynene sine, da han tok sine første skritt. Jeg forelsket meg i han fra dag 1. Av de 5 kattungene, så var det han jeg forelsket meg i. 
Jeg gråt da naboen fortalte at de skulle til et nytt hjem. Jeg sa hade til han og gikk hjem. Minutter senere ringte det på døren, og der sto hun, med han i armene. Mamma hadde sagt ja til at jeg skulle få meg katt. Noe hun var imot i starten, for jeg var så ung og hun trodde ikke jeg klarte å ta ansvar for han. Han var min, ikke familien sin. 
De var glad i han, men ville ikke ligge i armkroken deres å kose. Bare hos meg. 

Mamma sa i konfirmasjons talen at hun var sjokkert over at katten ikke var med på festen. For hele familien og nærmeste slekten, har sagt at han kom til å være med i bryllupet mitt, første date, når mitt første barn blir født etc De sa det på tull altså. Fordi at han var der med meg. Fordi vi to hang sammen som erteris. 

Jeg var knust da han døde. Jeg gråt da hunden vår døde av alderdom, jeg gråt da kaninen vår ble syk og døde. Men katten var spesiell for meg. Jeg fikk bare 5 år med han, 5 usle år, og han døde så brått og brutalt. Og vi var så nære. 
Jeg ville ikke ha katt med en gang. Fordi jeg viste at jeg kom aldri til å få en katt som han igjen. Katten som døde nå nettopp, jeg elsket han, men vi hadde ikke samme bånd som meg og min første. Langt ifra. Men jeg var forberedt på det. Det tok meg 6 år å bli klar for å få meg ny katt. En katt jeg ikke kom til å sammenligne med min første. Han, la oss kalle han Mons, Mons (han som døde på Mandag) er ikke som min første katt, og jeg var klar over det. Jeg var foreberedt på det. Jeg begynte med blanke ark, i stede for å fortsette der jeg og min første slapp. Hvis du forstår, vanskelig å forklare.

Jeg elsker hundene mine, men det er ikke det samme. Han første var unik for meg, og 5 år var et tidsrom jeg var så redd for. Redd for å miste min yngste katt før den tid, så alt for tidlig. Så skjedde det igjen! Jeg hadde gledet meg til å sitte her med mann og barn, og han gammel og grå ved siden av meg, og tenke på alle de årene vi har hatt. Så fikk jeg så få, 3 år! så ufattelig urettferdig. 

Da jeg skrev denne tråden var jeg knust, jeg var sint og forbannet. 
Jeg har roet meg ned nå, men det gjør fortsatt vondt. Men en katt til, det tror jeg ikke at jeg klarer. Jeg er kjempe glad i katter. Men det å miste to katter så alt for tidlig, det gjør vondt. 

ts
 

Anonymkode: 1a352...bce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvilket for du har gitt dem? Merke? Bare tørr eller tørr og våt? Rester fra middagen? Rasekatter eller blandingskatter?

Kastrerte eller ikke?

Det er fælt å miste sine firbente beste venner, og mener ikke å kritisere deg. Synes det er trist at du har et slikt hatforhold. Katter er herlige dyr

Anonymkode: 98b0e...59f

Han første husker jeg ikke.
Men han som døde nå nettopp fikk Eukanuba for steriliserte i noen år. Siden Februar så har han gått på spesific, veterinær fôr for katter med urinveisproblemer. 
Blanding, perser og huskatt. 

Han fikk tørrfôr og våtfôr. Våtfôr var han kresen på. Så eneste han likte var royal canin sin for steriliserte. 

Han var kastrert. Noe jeg egentlig var imot, siden han skulle være innekatt i noen år. Til jeg fikk flyttet til noe fast, eventuelt kjøpe. Men veterinæren mente det er best å kastrere så tidlig som mulig. Han begynte med å markere inne også, noe han sluttet med da han ble kastrert. 

Han hadde en urinveisinfeksjon februar. Dette ble han bekvitt. 

Han hadde vannfontene og drakk nok vann. Tok litt vann i våtfôret, for å få i han ekstra vann. 

Han hadde ingen symptomer på urinveisinfeksjon. Før han plutselig ble rar og slapp på Mandags morgen. Han lå bare i sengen sin, mjauet da jeg strøk han forsiktig over magen. Han bare.. lå der. 
Sjekket kassen hans og han hadde ikke tisset i løpet av natten. Jeg rengjør kassen hver kveld. Han har tisset litt mindre siden i sommer. Ringte dyrlegen og fikk beskjed om å vente å se.
For jeg kan ha vært litt..hysterisk
Vært inne for sjekk to ganger siden i sommer. På grunn av forrige uvi og det at han tisset mindre noen dager. Ene sjekken var vanlig helsesjekk som vi tar årlig allikevel.  
Tok ingen prøver, bare undersøkelse. Nevnte det med at han kan ha urinert litt mindre (vanskelig å vite helt sikkert også). Fikk beskjed om å komme innom hvis han sluttet å tisse helt eller det var blod i urinen. 

Så på Mandag, jeg ringte dyrlege, Dro innover med en gang. De tok urinprøve, ultralyd og røntgen. Han hadde blokkering i urinveiene, og han hadde nyresvikt. Veterinæren mener han har hatt det lenge, men han hadde ikke vist noen tegn til det. Mest sannsynligvis så tok ikke første kuren knekken på det, eller at han fikk steiner etter uvi'en.
Så det ble ikke oppdaget. Han kan ha hatt en delvis blokkering, eller noe i blæren. Men siden han drakk mye vann, gikk på do daglig, lekte, sov og spiste som normalt, så var det ikke noe snakk om at han var syk igjen. Han begynte jo på nytt fôr i Februar/Mars, fôr som skal hjelpe på urinsteiner.  
De ga han beroligende og smertestillende, og kroppen bare ga opp. Han skulle oppereres på Tirsdag, for han var svak da han kom inn på mandag. 

Om han hadde hatt symptomer på at noe var galt, så hadde det helt sikkert blitt oppdaget. Og det gjør meg litt sint. Sint på meg selv. Men jeg kan ikke akkurat stå der å krangle med en dyrlege, fordi jeg har mistet en katt av samme problem 10 år tidligere. Og han hadde ingen symptomer. For ingen vet om han virkelig tisset mindre eller ei. Jeg syntes han gjorde det, men det kan ha vært meg som overanalyserte etter første UVI. 

En av dyrene hadde kastet opp på Lørdag og Søndag. Men jeg var ikke hjemme og så det ikke. Ene gangen var om natten, alle går fritt. Så jeg tror det kan ha vært katten, men det kan også ha vært en av hundene. Men mest sannsynligvis katten ifølge veterinæren. 

ts
 

Anonymkode: 1a352...bce

[AnonymBruker]

51 minutter siden, MissPierce skrev:

Vår katt hadde krystaller i urinrøret flere ganger, men ble operert for det. Trodde faktisk ikke at det var dødelig om man oppdaget det i tide. 

Utrolig trist å høre at du har mistet enda en katt 😢

Det kommer an på om det er fullblokkering eller halv blokkering, om det blir oppdaget tidlig eller ei. En blokkering kan føre til nyresvikt, de blir på en måte forgiftet av urinens avfallsstoffer som hoper seg opp i nyrene. 
Som oftest så løsner det seg av seg selv. Noen ganger trenger de operasjon, eller andre tiltak som slanking, nytt fôr, mer vann etc. 
Første katten var syk i to-tre dager før han døde. Fikk medisiner for å få åpnet. Da de bestemte seg for operasjon så var det for seint, han var for syk og svak. De ga han mer medisiner og han var neddopet. Skulle forsøke operasjon dagen etter, men døde i løpet av natten. Han fikk det like etter at han ble kastrert. Vi viste ikke om dette, fikk ingen informasjon, ingen beskjed om nytt spesial fôr, ingenting. 
Han fikk akutt krystallblokkering. Noen kan ha kronisk og leve lenge med det. 

Han jeg mistet nå nettopp hadde tegn på det i Februar, men også urinveisinfeksjon. Noe han fikk medisiner for, og nytt fôr og vannfontene for å forhindre krystaller, og fjerne de han hadde. Han kan ha hatt krystaller siden, mer eller mindre, men ikke full blokkering. Ingen symptomer eller tegn på at han var syk. Så det ble ikke oppdaget. Skrev mer detaljert over. 

ts

 

Anonymkode: 1a352...bce

[MissPierce]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på om det er fullblokkering eller halv blokkering, om det blir oppdaget tidlig eller ei. En blokkering kan føre til nyresvikt, de blir på en måte forgiftet av urinens avfallsstoffer som hoper seg opp i nyrene. 
Som oftest så løsner det seg av seg selv. Noen ganger trenger de operasjon, eller andre tiltak som slanking, nytt fôr, mer vann etc. 
Første katten var syk i to-tre dager før han døde. Fikk medisiner for å få åpnet. Da de bestemte seg for operasjon så var det for seint, han var for syk og svak. De ga han mer medisiner og han var neddopet. Skulle forsøke operasjon dagen etter, men døde i løpet av natten. Han fikk det like etter at han ble kastrert. Vi viste ikke om dette, fikk ingen informasjon, ingen beskjed om nytt spesial fôr, ingenting. 
Han fikk akutt krystallblokkering. Noen kan ha kronisk og leve lenge med det. 

Han jeg mistet nå nettopp hadde tegn på det i Februar, men også urinveisinfeksjon. Noe han fikk medisiner for, og nytt fôr og vannfontene for å forhindre krystaller, og fjerne de han hadde. Han kan ha hatt krystaller siden, mer eller mindre, men ikke full blokkering. Ingen symptomer eller tegn på at han var syk. Så det ble ikke oppdaget. Skrev mer detaljert over. 

ts

 

Anonymkode: 1a352...bce

Så trist 😔 😢

Har selv en kattunge som ble funnet dumpet. Han har en alvorlig hjertefeil, men kan leve godt med den for nå. Men han blir nok ingen gammel pus. 

Akkurat nå lever han lykkelig uvitende om at han egentlig er alvorlig syk. Vi håper det skal bli litt bedre ettersom han vokser. Da hullet som gjør feilen, vil bli mindre ettersom han blir større. 

Sørger fortsatt over hunden som jeg mistet for 3 år siden. Han hadde også en hjertefeil 😢

[AnonymBruker]

1 time siden, MissPierce skrev:

Så trist 😔 😢

Har selv en kattunge som ble funnet dumpet. Han har en alvorlig hjertefeil, men kan leve godt med den for nå. Men han blir nok ingen gammel pus. 

Akkurat nå lever han lykkelig uvitende om at han egentlig er alvorlig syk. Vi håper det skal bli litt bedre ettersom han vokser. Da hullet som gjør feilen, vil bli mindre ettersom han blir større. 

Sørger fortsatt over hunden som jeg mistet for 3 år siden. Han hadde også en hjertefeil 😢

Synes det er tøft gjort av deg å ta til deg en syk katt. 

Selv så kunne jeg ikke ha gjort det. Jeg blir for knyttet til dyrene mine. 
Jeg var fosterhjem for katter, men det blir noe annet. Fordi da er de ikke mine. Da klarer jeg å distansere det på en måte. Jeg er jo glad i dem, trist at de drar og slikt. Men det blir ikke det samme. Kjærligheten jeg har for dem, blir noe helt annet.  
Så for meg er det lett å være fosterhjem, syke, svake, langt opphold eller kort opphold, spiller ingen rolle. Var det i noen år, men nå så er det for mye med jobb og privatliv. Skal absolutt være fosterhjem for katter igjen, og kommer nok alltid til ha katter i livet mitt. Men det vil nok ta en stund til før jeg får meg katt selv, og da blir det nok en voksen. Helst over 5 år. For jeg har tydeligvis ikke noe lykke med yngre katter. 

ts

Anonymkode: 1a352...bce