Når bare mamma er god nok

[AnonymBruker]

Vi har en sønn på 2 år. Han er og har alltid vært en skikkelig mammadalt. Nå er mammaen utslitt. Det er ingen pauser å få verken dag eller natt. Han vil sjelden sove på dagtid og på natten vil han ikke sove uten mamma. Pappa prøver og prøver, men det er kun mamma som gjelder. Mammaen har selvfølgelig ingen pauser eller fritid og har termin med nestemann om tre måneder  

Er det på tide å ta opp kampen? 

 

 

 

Anonymkode: 9185a...175

[AnonymBruker]

Du har det veldig godt av å ta en helg hvor pappaen har 2 åringen alene.  Da får du slappe av og opplade batterier og barna litt avvenning av å kreve deg 24/7.  

Anonymkode: f0328...23d

[Gjest H Smith]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en sønn på 2 år. Han er og har alltid vært en skikkelig mammadalt. Nå er mammaen utslitt. Det er ingen pauser å få verken dag eller natt. Han vil sjelden sove på dagtid og på natten vil han ikke sove uten mamma. Pappa prøver og prøver, men det er kun mamma som gjelder. Mammaen har selvfølgelig ingen pauser eller fritid og har termin med nestemann om tre måneder  

Er det på tide å ta opp kampen? 

 

 

 

Anonymkode: 9185a...175

Viktig å skille mellom hva barnet vil, og hva som er bra/dårlig for barnet. Så lenge pappaen er en normal kjærlig far, så har ikke barnet det noe dårlig med far. Absolutt på tide å ta kampen. En 2-åring skal ikke bestemme, det er foreldrene som skal gjøre kloke valg på vegne av han. 

[AnonymBruker]

Jeg har også en 2-åring som er veldig mammadalt.

Jeg tenker som så at barna har lov til å si fra om hva de ønsker (være med mamma heller enn pappa), men det er dere voksne som bestemmer. Jeg ville ha begynt med legging og nattevåk - la far overta her. Snart kommer du til å ha en baby som våkner om natta, du vil ikke ha overskudd til å ta deg av begge. Tipper at det går seg fort til når barnet ditt skjønner at det er pappa som kommer om natta.

Ellers må dere øve på at far tar over i andre situasjoner. Når 2-åringen gråter må han få trøst, men du må ikke komme og ta over. La pappaen trøste og si "jeg skjønner at du vil til mamma nå, men mamma skal xxx. Vil du ha en klem av meg?" og så må han selvsagt tåle at barnet blir sint og lei seg. Gjør deg litt utilgjengelig, dra ut av huset osv.

Pass på at du får litt alenetid med 2-åringen når babyen kommer også.  

Anonymkode: 49fb8...4a8

[Vera Vinge]

Et av barna mine var også mammadalt fram til han var kanskje 2. På dagtid var det koselig, fordi han er en veldig rolig gutt og sånn sett lite krevende å følge opp, samt at han også aksepterte far til en viss grad. Dvs. vi jobbet aktivt med at han ikke skulle få bestemme hvem av foreldrene som skulle legge ham og slike ting. Men den virkelige endringen kom da jeg la meg på gjesterommet, og far måtte ta ham om natta. Mens han før insisterte på å ligge limt inn til meg når han våknet om natta (noe som i lang tid har vært nesten hver natt), aksepterer han nå at far styrer med ham om natta. Og, det har hatt tydelige ringvirkninger til dagtid, da han minst like ofte spør etter pappa som mamma når han slår seg f.eks.

[Vera Vinge]

Og nå som dere venter en baby, ville jeg absolutt gjort en innsats for å endre dette. Du kommer til å bli helt spist opp dersom barnet er veldig mammadalt når babyen kommer, og du får dårlig samvittighet uansett hva du gjør. Dessuten kan jeg se for meg at evt. søskensjalusi blir sterkere. Så jeg vil si barnet også har mye å tjene på at du trekker deg litt tilbake i en del situasjoner, og lar far styre. Dere kan jo fortsatt ha fin alenetid sammen når babyen kommer, som en nevner, men det er jo likevel sånn at veldig mye med babyen kommer til å falle på deg i starten, hvertfall om du ammer.

[Biloba]

Da må mammaen være mer kjedelig og mindre tilgjengelig slik at far blir mer attraktiv.

Mamma er sliten og skal lese avisen nå. Pappa har tid til å leke, eller du kan leke for deg selv litt.