Til dere som er sjenerte og sliter med sosial angst.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en jente på 24 år. Har jobbet siden jeg var 18 år. 

Er det normalt å grue seg til jobb hver eneste dag? Det er ikke sånn at jeg gruer meg for arbeidsoppgavene mine, men jeg gruer meg rett og slett til å være sammen med kollegaene mine. De er hyggelige og alt det der, men jeg blir ordentlig sliten av å være blant folk. Når jeg kommer hjem så må jeg sove et par timer for å hente meg inn igjen.  Når mine venner spør om vi skal finne på noe etter jobb så orker jeg bare ikke. Jeg blir trøtt av å kommunisere. Er i tillegg en ganske sjenert person, så blir sliten av å være "på" hele tiden. 

Fra de timene jeg kommer på jobb og til jeg reiser så blir jeg en person jeg egentlig ikke er. Later som om jeg er utadvent og smilende, men egentlig så er jeg sjenert og innelukket. Det er bare typen og vennene mine som ser hvordan jeg egentlig er. Har gått til psykolog og ble mye mobbet på ungdomskolen så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.


Skal jeg ha det sånn til jeg pensjonerer meg? Eller går dette over?

Anonymkode: 275fd...98b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn mang ganger jeg også! jeg også er litt sjenert og er det mange folk så blir jeg forresten sliten og trenger liksom litt "pusterom" etterpå . -så du er ikke alene om det☺

Anonymkode: 042fa...840

[Teriyaki]

Sånn er jeg også, bare at det er ikke en følelse av at jeg ikke vil være med kollegaene mine, men en generell vegring på grunn av at hverdagen krever veldig mye av meg. 

For min del er det å trene regelmessig noe som hjelper på energien. Også viktigheten av å være i en jobb man trives i. Etter at jeg begynte å jobbe der jeg jobber nå (snart 26, jobbet fra jeg var 16) så stortrives jeg og da blir det lettere å "holde ut".  Nå er jeg for tiden 50% sykemeldt da, så er spent på hvordan det blir når jeg kommer ut i 100% jobb igjen, for i motsetning til før sykemeldingen så er jeg nå alene med to barn 65% av tiden. Så det krever jo sitt. 

Er i alle fall veldig glad jeg har fått meg en utdannelse og jobb som kjennes riktig ut. Det er så mye verre hvis man ikke er motivert. 

Hvis du søker på "nymotens"  betegnelse "høysensitiv" så kan du jo se om du kjenner deg igjen. Da jeg leste om dette for noen år siden så fikk jeg en helt ny forståelse av meg selv. Jeg fungerer rett og slett litt annerledes. 

Endret 1. november 2016 av Teriyaki