Vil man ha det sånn?

[fuglekvitter__]

I noens miljø eller kretser om du vil, av dere som kanskje har vokst opp i sammen (og vi alle har jo opplevd det) så tillegger man seg vaner, og uvaner, meninger, holdninger, og moralen som igjen formes ut i fra dette miljøet.
Litt overfladisk men da har personene ofte lik klesttil, humor, vaner/uvaner, mye er likt rett og slett og det er trolig (logisk nok) derfor disse er venner. Og dette er egentlig helt greit, for dette gjelder oss alle. Spesielt på barne og ungdomskolen så skjer sånt.
Men det som jeg legger merke til er at flere og flere slutter å kopiere hverandre når de blir eldre og går sine egne veier, men i enkelte miljøer og i enkelte kretser så er det nesten umulig. Hvis man tar utgangspunkt i en liten bygd, så kan ikke noen skille seg ut der, for til tross for at man kanskje er helt vanlig, oppegående og normal så vil man automatisk bli en raring og venneløs hvis man ikke følger deres regler, kleskoder, måten å prate på, etc, etc.

Jeg har sett meg kvalm på de som går rundt i det hippeste av treningsklær (hva enn det er), og "det sist innen mote" når jeg vet at de så vidt orker å løfte på rompa for å finne en ostepop.
Jeg ser da folk som går rundt i fullt utstyr med disse kule klærne, til og med rumpetasken og alt for en halvtimes gåtur ute. I og for seg er det også greit, men hvis folk da velger å komme i en gammel nickers og en helt vanlig strikket genser i fra cubus så er man ikke bra nok for disse - og alle disse fordommene har de fått fordi noen ikke gikk i disse klærne i den perioden. Snakk om å være overfladisk. Alt handler om det ytre. De er overhode ikke interessert i mennesker som person. Det er jo helt platt... For et samfunn om man kan kalle det det.