Fireåring og samtaler om døden

[AnonymBruker]

Gutten min er nylig blitt fire, og nå i helgen gikk det visst plutselig opp for ham at vi alle skal dø en dag. Jeg vet ikke hvordan han har begynt å tenke på det, ingen i familien har dødd i hans levetid, og jeg og mannen har ikke snakket noe særlig med ham om det (annet enn at vi har nevnt at man kan bli død hvis man blir påkjørt av bussen, o.l, og at da forsvinner man). Han sier selv at de heller ikke har snakket om det i barnehagen- men et eller annet sted har han det jo ifra.

Iallfall, han ble veldig lei seg da han begynte å tenke over dette (helt ut av det blå, mens han spiste kveldsmat sammen med lillesøster) på fredag kveld, og han hadde mange spørsmål. Han lurte f.eks på når vi skulle dø, hva som skjedde når vi døde, om vi kom til å si ifra til ham før vi døde osv. På lørdag kom han også til å tenke på at hvis jeg og pappaen skulle dø en dag, betydde vel dette at han også ville dø en dag- noe som også medførte stor fortvilelse.

Vi prøvde å svare så godt vi kunne, at dette mest sannsynlig er veldig lenge til, og at han ikke behøvde å tenke på det nå. Vi forklarte også ting som at når man blir veldig gammel så slutter kroppen å virke, for eksempel kan hjertet bli ødelagt på samme måte som den ene lekebilen hans, som gikk i stykker etter å ha blitt lekt mye med. Men vi vet liksom ikke helt hva som er "rett" å svare til barn som spør om dette, jeg har for eksempel ikke lyst til å brette ut om at død også kan komme brått som følge av ulykker eller alvorlig sykdom- jeg vil ikke at han skal gå rundt og være redd for dette.

Noen som har noen gode innspill til hvordan man bør svare barn når de begynner å oppdage dette med dødelighet? 

Anonymkode: bef20...4d9

[Gjest MacGyver]

Barn burde lære tidligst mulig om døden. Det er viktig at man har et Sundt forhold til døden. Og at man vet at man en dag vil dø og ikke leve evig. Det må bli slutt på at man skal hjemme vekk døden og late som den ikke eksisterer.

 

 

[Gjest Catalina Culès]

Døden er en del av livet, også for barn. Derfor er det viktig at vi ikke stenger barn ute fra dette vonde kapitlet, og at vi våger å undre oss sammen med dem.

[Vera Vinge]

Vi har snakket mye med vår 4-åring om dette, siden han mistet en besteforelder og en oldeforelder i fjor. Vi har snakket om hvordan kroppen fungerer, at alle dør når de blir gamle og hva som skjer med kroppen etterpå. Han trodde selv en stund at de døde flytter til månen, og vi protesterte ikke på det. Han tenkte da at de døde flyr opp dit etter at de er begravet. Men så sluttet han å tro på dette selv, og sier nå at de ikke skjer noe mer etter døden. Han har et avslappet forhold til det, virker det som, stiller spørsmål i blant, men virker lite engstelig.

Men vi valgte å fokusere på at folk dør når de blir gamle, men ikke sagt selv at barn kan dø f.eks. Han spurte om det en gang, og da svarte vi ja, men at det ikke er vanlig og at han ikke trenger å tenke på det. Vi sa det samme da han spurte om vi foreldre kunne dø, dvs vi løy ikke, men valgte å fokusere på sannsynlighet, dvs. at gamle folk dør. Sannsynligheten for at noe skal skje ham eller oss er tross alt så liten at det blir meningsløst for små barn å engste seg for det.

[AnonymBruker]

19 timer siden, Vera Vinge skrev:

Vi har snakket mye med vår 4-åring om dette, siden han mistet en besteforelder og en oldeforelder i fjor. Vi har snakket om hvordan kroppen fungerer, at alle dør når de blir gamle og hva som skjer med kroppen etterpå. Han trodde selv en stund at de døde flytter til månen, og vi protesterte ikke på det. Han tenkte da at de døde flyr opp dit etter at de er begravet. Men så sluttet han å tro på dette selv, og sier nå at de ikke skjer noe mer etter døden. Han har et avslappet forhold til det, virker det som, stiller spørsmål i blant, men virker lite engstelig.

Men vi valgte å fokusere på at folk dør når de blir gamle, men ikke sagt selv at barn kan dø f.eks. Han spurte om det en gang, og da svarte vi ja, men at det ikke er vanlig og at han ikke trenger å tenke på det. Vi sa det samme da han spurte om vi foreldre kunne dø, dvs vi løy ikke, men valgte å fokusere på sannsynlighet, dvs. at gamle folk dør. Sannsynligheten for at noe skal skje ham eller oss er tross alt så liten at det blir meningsløst for små barn å engste seg for det.

Takk for fint svar  

Da har vi nok svart mye det samme som dere- men når jeg googler dette, ser jeg at det anbefales at man er så åpen som mulig om spørsmål om døden. Magne Raundalen anbefaler blant annet at man også forteller at innimellom dør noen brått, og dessuten at ikke alle som dør er gamle. (Tanken er visst at det skal minimere sjokket noe for barnet dersom det faktisk skulle skje at noen i barnets omgivelser som ikke er "gamle" plutselig skulle dø).

Jeg skjønner tanken bak dette, samtidig ønsker jeg, som deg, ikke at han skal gå og engste seg for det. Jeg tror vi fortsetter med de forklaringene vi har gitt til nå, enn så lenge ser han ut til å godta dem. I går spurte han mye om hvorfor alle mennesker må dø, noe som jo nesten er enda vanskeligere å forklare til en fireåring..! Jeg svarte litt mer om at kroppen blir gammel og "oppbrukt" osv, følte det ble vanskelig å gå inn på en forklaring om at døden/utskifting av menneskene på jorda er nødvendig for utvikling av menneskeheten..!

TS

Anonymkode: bef20...4d9