Kontrastfylt forhold - kan det funke?

[AnonymBruker]

Nå kribler det sånn i magen at jeg holder på å daue, men jeg tror ikke det jeg holder på med er en god idé. Hvor store kontraster er greit i et forhold?

Har møtt en fyr som virkelig har tent gnisten i meg. Satt her og skrev en lang liste over kontrastene mellom oss, men da ble det alt for gjenkjennelig. Noen elementer: Han er av utenlandsk opprinnelse, uten utdannelse (men jobb), topptrent muskelbunt, bor i kollektiv. Jeg er norsk, høyt utdannet, hater å trene og eier egen leilighet. Det er mer også..

Men altså..Vi har hatt perfekte morsomme, spennende, romantiske dater. Vi har den beste sexen jeg har opplevd (med god margin). Vi har kost, ledd og snakket, vært nyforelskede og kleine. Men utover det som skjer under fire øyne har vi absolutt ingenting til felles, og jeg kan ikke se for meg å lufte en utfordring fra jobb f.eks. Eller snakke om politikk. Eller andre kulturopplevelser enn kino. Eller at vi skal ha samme ferieinteresser.

Om jeg var 20 hadde jeg selvsagt gått for denne mannen og sett hvor det bar. Men jeg nærmer meg 30 og tenker at jeg ikke skal følge kriblinga når fornuften sier noe annet. Samtidig er han vanskelig å gi slipp på.

Noen med liknende erfaringer?

 

Anonymkode: fa447...f0a

[OppNedPåAlt]

Motsetninger tiltrekker hverandre, men i lengden er det like barn som leker best. Men ingen regel uten unntak.

[AnonymBruker]

Jeg og samboer var litt ulike når vi traff hverandre; han likte å trene, jeg syntes trening var det verste i verden. Han ville gjerne til storbyer og oppleve ting, jeg ville helst på sydenturer for å slappe av. Men kommunikasjonen oss i mellom er veldig bra, og vi har sammen komt frem noe som fungerer for oss  F.eks trener han fremdeles mye mer enn meg, men jeg er gjerne med på en fjelltur. Jeg er interessert i musikk og synger i kor, han kommer selvsagt på konserter men har ikke akkurat tenkt å begynne å synge i kor sammen med meg. På ferier har vi valgt å dra på storbyferier nå før vi stifter familie, og deretter er det nok sydenturer som blir enklest de første årene når barn(a) er små. Dette er bare noen av de tingene vi tidligere var ulike på. 

Nå er vel deres forskjeller litt større enn våres, men jeg tror at man kan lage et liv sammen selv om man er ganske forskjellige når man møtes. 

Anonymkode: e6bd9...ccc

[AnonymBruker]

Kan du utdype "utenlandsk opprinnelse" ? 99,99% av verdens befolkning er jo av utenlandsk opprinnelse, sett med norske øyne. Så å bruke dette som et argument for at et forhold ikke skal fungere høres litt trangsynt ut.

 

Anonymkode: adb99...ea0

[Cuntzilla]

Har hatt noen forhold hvor en del av meg egentlig har visst fra starten at det hadde en utløpsdato. Men gøy så lenge det varte

I starten er man gjerne litt rusa på forelskelsen og det holder at man har det morsomt sammen, liker samme film og har bra sex. I lengden så er det vanskeligere, alle de små og store "feilene" du med letthet overser i begynnelsen tar større og større plass når du blir mer edru igjen.

Når det er sagt så ser jeg ikke noe galt i å ha noen dødfødte forhold i livet, alle har vært av verdi for meg. 

Er du sånn at den biologiske klokka tikker så er det kanskje litt annerledes, og vil man møte "sjelevennen" så er det kanskje ikke kjempelurt å hinke lystig nedover alle festlige blindveier man ser og følge dem helt til enden, det distraherer jo og gjør deg litt utilgjengelig for å møte andre. Ønsker du kun noe langvarig og vet at dette ikke vil bli det, så ville jeg lyttet til fornuften. Husk at det også er en annen part involvert, vet du at det aldri kommer til å vare så må du ikke investere så mye i det at han tror noe annet, investerer like mye i deg og ender opp med å bli såret.

Selv er jeg i en situasjon nå som ligner litt, jeg tror ikke det kan bli oss to for alltid akkurat, men vi har det fryktelig gøy akkurat nå. Er ikke i "nyforelsket og klein"-boblen da, er mer emosjonell avstand/mur fra begges side og det er tidlig enda. Jeg må gi det litt mer tid og se an, men blir nok fort til at jeg prøver å omvende forholdet fra kanskje-det-kan-bli-noe-dater´n til rent pulevennforhold, sånn at vi kan gå hver til vårt etter en stund uten noe knusing av hjerter. Vil ha noen å varme meg på i vinter, og har ikke hastverk med å finne den såkalt rette, får se om 2017 blir året heller Nå høres jeg iskald ut, men jeg utnytter ikke folk, blir det sånn så må jeg ta en prat med han om det og føle det er gjensidig. En dårlig match går jo ofte begge veier og, jeg føler allerede at han ikke er overdrevet interessert i noe dypere enn skjeden min, så alt ligger til rette for å "kaste bort" noen måneder på hverandre og skilles som venner.

Men høres ut som du har gått for langt til at det er noe løsning, og at du ikke ønsker å kaste bort noe tid på flyktige forhold uansett. Det at du sitter og skriver den listen i det hele tatt er et dårlig tegn, og jeg tenker alltid fornuft over følelser, så heller litt mot at du skal lytte til den, egentlig. 

Hilsen verdens minst romantiske dame

[AnonymBruker]

nonym bruker som lurte på utenlandsk opprinnelse: Halvt sør-amerikansk.

Takk Cuntzilla for bra innlegg! Enig i at gøy så lenge det varer-holdningen hadde vært det beste her, men akkurat nå føles det som om jeg blir dratt inn i det med armer og bein, slik at jeg er redd for at det kan bli for seriøst til at vi noen gang "vokser fra hverandre". Det ideelle hadde nok vært å være mer avholdende fra starten av og forsøkt å få til dette som et pulevenn-forhold.

Den biologiske klokka tikker ikke, men å se venninner, søsken m.m. etablere seg én etter én "tikker" absolutt litt. Jeg føler på det. Og det gnager litt, som du sier, at tiden med han distraherer meg fra å møte en det kan bli langvarig med.

Jeg er enig i at fornuften bør styre her. Jeg bør avslutte. Å gjøre det helt slutt med en gang er imidlertid ikke et alternativ fordi det blir å overse hvor bra og morsomt jeg har det med han akkurat nå (det betyr vel noe det og!), blir helt absurd å avslutte med noen som gir meg konstant kribling i magen og lengsel. I tillegg akter jeg å fortsette å ha sex med han. Så kanskje forsøke å være mer avholden på det emosjonelle, og se hvor det bærer.. Veldig usikker her.

 

Anonymkode: fa447...f0a

[AnonymBruker]

Jeg ville heller sett meg om etter en du kan bli forelsket i som OGSÅ har noen like referanserammer og bakgrunn.

Anonymkode: e0f2c...39c