Jeg savner denne tiden.. Rart og sært?

[AnonymBruker]

Kan være jeg har postet denne i feil forum, men vet ikke helt hvor den passer.

Saken er at jeg savner en tidsepoke i livet mitt, og det var da jeg gikk arbeidsledig. 2007 og 2008, hovedsaklig. Jeg bodde på gutterommet hjemme, var tidlig i 20-åra, og drakk øl og så på film til langt ut på natt noen dager i uken. Så klart ikke hver dag.

Jeg kunne sove til 14.00 ute på dagen, og hadde absolutt ingen dårlig samvittighet for det. Ingen i hjemmet pushet meg til å finne jobb, eller bare kanskje en gang i blant. Jeg var bare i en modus der jeg tenkte at jeg ikke ville klare en jobb uansett, så jeg søkte aldri på noe.

Noen ganger når jeg hører soundtracket til enkelte filmer jeg så savner jeg tiden som arbeidsledig, og hvordan jeg koste meg da. Tenker på alle filmene jeg så for første gang. Etter dette eksploderte også filminteressen min.

Husker jeg gledet meg til å reise butikken for å handle inn øl og godis til jeg skulle se film til natta, på pc`en. Kose meg hele natta, helt alene. Jeg trivdes enormt bra i mitt eget selskap og i min egen lille boble!

Nå har jeg jobb som alle andre, og føler jeg aldri koser meg lenger. Derfor savner jeg denne tiden, selv om jeg ikke var økonomisk uavhengig da. Eller jeg hadde egne penger, og mottok aldri noe fra nav. Meldte meg ikke arbeidsledig engang!

Hvis jeg ser meg selv fra et fugleperspektiv, ser jeg at dette virker veldig sært og unormalt.. Syns dere ikke?

Det er ikke tvil om at denne tiden har ødelagt på andre områder, som f.eks den personlige utviklingen. Men jeg surret, tok andre jevnaldrende utdannelse eller jobbet. Noen fikk barn allerede da også.

Men samtidig kan jeg jo også si at jeg har hatt en tid der jeg klarte å nyte livet, og bare koset meg. Og det er jo viktig å gjøre i livet, det også?

Anonymkode: f0f36...ddb

[AnonymBruker]

Var denne tiden så fantastisk, eller har du romantisert den? Alle kan vel drømme om det du beskriver når man må på jobb, men man blir neppe lykkelig over lengre tid.

Dersom du virkelig var lykkelig på denne tiden, så behold det som et positivt minne. 

Anonymkode: e661e...7f9

[AnonymBruker]

Synes det høres veldig bra ut! A4 samfunnet passer ikke for alle. 

Anonymkode: 9b404...8c9

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er det spor sært eller unormalt at du savner en tid av livet ditt som arbeidsledig, når du opplevde det som en god tid. I hvert fall når du forklarer hvordan du opplevde det, så skjønner jeg det godt. Men uten denne forklaringen, om du bare skrev at du savnet å være arbeidsledig, -ja, da hadde jeg tenkt at det var litt underlig.

Synes anonym7f9 over her har gode poenger.

Anonymkode: 74946...ae3

[Sariou]

Hvorfor kan du ikke drikke øl og se film hele natta i helgene og i feriene? Jeg kan godt også tenke at det hadde vært utrolig digg å slippe å gå på jobb, men jeg vet jo at det trengs hverdager for å nyte fridagene. 

[AnonymBruker]

Det er vel naturlig å tenke tilbake på en tid i livet med få forpliktelser, og generelt tid til å gjøre mye mer av det man har lyst til. Det er vel heller ikke unaturlig å gjøre dette i begynnelsen av tyveårene, før man i større grad får etablert seg med studier og/eller jobb, samt egen bolig, eventuelt familie etc. Jeg tar jo meg selv i å gjøre det samme i perioden før jeg fikk jobb/studier. Nå er det 12 timers ++ arbeidsdager 5-7 dager i uken, etterhvert kanskje videre/nye studier for å bytte karrierevei etc.

Men selv om jeg syntes det er ganske kjipt å aldri ha tid lenger (trives ikke veldig godt på denne jobben, men søker meg vekk/tar nye studier etterhvert) så må man jo stå i det, og jeg ville uansett aldri byttet tilbake til gutterommet hjemme. Kjenner noen få som aldri kom seg vekk fra gutterommet før de måtte (foreldrene var blitt så gamle, og skulle flytte for å finne seg en leilighet som var enklere å vedlikeholde) og jeg misunner dem på ingen måte selv om de økonomisk sett kanskje har hatt et enklere liv. Det å være så avhengig av foreldrene sine når man er ca 40 og oppover er nok ikke veldig gøy, og som du er inne på går man glipp av mye utvikling. Du klarte jo tydeligvis å bryte denne sirkelen, og selv om du kanskje var senere enn andre og mener du selv gikk glipp av noe utvikling, så kunne det jo gått mye verre. Når jeg ser på de få bekjentskapene som aldri kom seg ut av redet så er de snille og greie mennesker, men de har med årene blitt merkelige og tilbaketrukne. Det er ikke en god egenskap når man til slutt må klare seg selv (foreldrene vil jo falle fra etterhvert).

Anonymkode: c0e2f...0db