Har ingen venner og aldri hatt kjæreste

[AnonymBruker]

Blir 21 år om veldig kort tid. Har enda til gode å ha samleie med noen og aldri hatt kjæreste. Heller ikke klint med noen. Eneste jeg har opplevd av slik intimitet er å bli kysset på kinnet en gang på byen. Vet at det er andre som har vært eldre enn meg før det har hatt sitt første samleie/kjæreste, men det begynner å bli en ganske stor lengsel for min del. Savner rett og slett nærhet, en sjelevenn og det å få tilfredsstilt mine behov.

En gang må man begynne, og jeg har ikke så lyst til å gå gjennom hele livet i sølibat. Det blir mer og mer turnoff for mange jo eldre man blir, det er også en grunn til at jeg snart vil få det overstått. Kan legge til at jeg er mann og er en ganske hyggelig, humoristisk og snill person som man kan stole 100% på. Utseendemessig anser jeg meg selv for å være i øvre del av midten.

Har heller ikke et hav av venner, noe som kanskje gjør det enda tyngre. Er egentlig en ganske ensom og forlatt person. Kjenner mange, men har svært få jeg kan finne på ting med, og ha en fortrolig samtale med. Blitt mobbet gjennom store deler av livet, noe som har knekt selvtilliten min til en viss grad. Sliter i dag med en bunnløs depresjon. Gjør alt jeg kan for å bli bedre, og har lært meg en del teknikker opp gjennom tiden, men det er ikke alltid man kan styre hele aspektet ved det å være deprimert. Deltar på ting jeg føler at jeg har overskudd til av aktiviteter. 

Kjenner noen mennesker som verken er spesielt pene eller tiltrekkende og har svært få (om noen) gode egenskaper, som har både mange venner og en alle tiders kjæreste. Dette gjør at jeg blir ganske oppgitt, i og med at jeg sitter her som enslig og har mange bra ting å tilby en for eksempel en kvinne. Skjønner ikke logikken bak mange av beslutningene til enkelte folk.

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Er ikke meningen å klage, men jeg synes bare situasjonen er så begredelig for tiden.

Anonymkode: 08229...bfb

[Summers]

Trist å lese, men tror det viktigste er å huske på at det kommer til å ordne seg for deg om du tar tak i problemene dine. Finnes enormt med info om du bare googler. 

Er som du sier ikke sånn at man må være spesielt bra for å ha venner, kjæreste, osv. Så du er jo mer enn god nok og det tror jeg er det viktigste å huske på. At man er god nok og at det kommer til å ordne seg relativt rakst. 

[Melodey]

 

Vet ikke så mye om hvordan man får venner/kjæreste, men jeg kan litt om depresjon. Greien er, er du deprimert kommer du ikke til å greie å ta ta i disse problemene. Det er det som er så kjipt med depresjon. Det er vanskelig nok å gjøre ting du fikk til da du var frisk, og endringer er VELDIG vanskelig å få til. Gå til fastlegen din, få han/hun til å henvende deg til en psykolog, og få antidepressiva skrevet ut i tillegg. Det er virkelig det eneste som hjelper. Jeg vet mange er skeptisk til antidepressiva, og det er noen småkjipe bivirkninger, men det gir deg pause fra depresjonen, pusterom liksom. Og når du da er kvitt depresjonen, DA kan du ta tak i det som må tas tak i. Det kan psykologen hjelpe deg med :D Når du har fikset opp i livet. Kanskje fått deg kjæreste, så kan du gå av medinsinene igjen Du ser nok ting i et mye verre lys nå. Mye verre en det egentlig er. Du har sikkert venner! Du har sikkert noen å finne på ting med. Du ser det bare ikke nå. Og hvis du begynner med antipressiva, forsvinner alt av sosialt angst også, så da tør man være mer på, og dette hjelper masse på datingmarkedet :D Jeg skal ikke si at det ordner seg, selv om det gjør det, og jeg skal ikke undergrave at det føles helt forferdelig ut nå, men det finnes hjelp:)

Jeg har vært der selv (bare med jobb/karriere) ikke sosialt. og det er hardt! Men stå på!!!!!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Melodey skrev:

 

Vet ikke så mye om hvordan man får venner/kjæreste, men jeg kan litt om depresjon. Greien er, er du deprimert kommer du ikke til å greie å ta ta i disse problemene. Det er det som er så kjipt med depresjon. Det er vanskelig nok å gjøre ting du fikk til da du var frisk, og endringer er VELDIG vanskelig å få til. Gå til fastlegen din, få han/hun til å henvende deg til en psykolog, og få antidepressiva skrevet ut i tillegg. Det er virkelig det eneste som hjelper. Jeg vet mange er skeptisk til antidepressiva, og det er noen småkjipe bivirkninger, men det gir deg pause fra depresjonen, pusterom liksom. Og når du da er kvitt depresjonen, DA kan du ta tak i det som må tas tak i. Det kan psykologen hjelpe deg med :D Når du har fikset opp i livet. Kanskje fått deg kjæreste, så kan du gå av medinsinene igjen Du ser nok ting i et mye verre lys nå. Mye verre en det egentlig er. Du har sikkert venner! Du har sikkert noen å finne på ting med. Du ser det bare ikke nå. Og hvis du begynner med antipressiva, forsvinner alt av sosialt angst også, så da tør man være mer på, og dette hjelper masse på datingmarkedet :D Jeg skal ikke si at det ordner seg, selv om det gjør det, og jeg skal ikke undergrave at det føles helt forferdelig ut nå, men det finnes hjelp:)

Jeg har vært der selv (bare med jobb/karriere) ikke sosialt. og det er hardt! Men stå på!!!!!

Takk for svar. Riktig det du skriver med at ting blir mye tyngre nå, kontra når man er frisk. Problemet er at jeg allerede har vært gjennom hele pakka. Går nå på antidepressiva (har gjort det noen måneder), går til psykolog (har gjort det flere ganger og gjør det nå) og har også vært innlagt en gang. Den onde sirkelen er tilbakevennende og medisinene ser så langt ikke ut til å ha optimal effekt.

Kjenner mange mennesker og deltatt aktivt med diverse ting tilnærmet hele tiden i mange år nå. Er ganske sosial av meg. Har hatt noen venner på vegen, men de er enten veldig opptatt meg seg og sitt, vi har vokst fra hverandre eller så har det sine årsaker til bruddet, dessverre.

Anonymkode: 08229...bfb

[Mille96]

Så trist at du befinner deg i en sånn situasjon.. Hvis det kan være en trøst så er du ikke alene med å føle deg ensom.. Hvis du vil kunne vi blitt bedre kjent?

[Melodey]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Riktig det du skriver med at ting blir mye tyngre nå, kontra når man er frisk. Problemet er at jeg allerede har vært gjennom hele pakka. Går nå på antidepressiva (har gjort det noen måneder), går til psykolog (har gjort det flere ganger og gjør det nå) og har også vært innlagt en gang. Den onde sirkelen er tilbakevennende og medisinene ser så langt ikke ut til å ha optimal effekt.

Kjenner mange mennesker og deltatt aktivt med diverse ting tilnærmet hele tiden i mange år nå. Er ganske sosial av meg. Har hatt noen venner på vegen, men de er enten veldig opptatt meg seg og sitt, vi har vokst fra hverandre eller så har det sine årsaker til bruddet, dessverre.

Anonymkode: 08229...bfb

 

Uff Det var trist å høre. Hva slags medisiner går du på? Har du/legen vurdert å endre dosen. Evt sette deg på en supplerende medisin, kan anbefale Welbutrin Høres egentlig ut som du er ganske vanlig sosialt iallefall Tror alle føler de ikke har noen venner fra tid til annen, spesielt som deprimert.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Melodey skrev:

 

Uff Det var trist å høre. Hva slags medisiner går du på? Har du/legen vurdert å endre dosen. Evt sette deg på en supplerende medisin, kan anbefale Welbutrin Høres egentlig ut som du er ganske vanlig sosialt iallefall Tror alle føler de ikke har noen venner fra tid til annen, spesielt som deprimert.

Går på et medikament som heter Seroxat. Har økt dosen, uten særlig virkning så langt. Sosialt skiller jeg meg ikke så mye ut og er det når jeg får muligheten, men det med nære venner er et savn.

Anonymkode: 08229...bfb

[Melodey]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Går på et medikament som heter Seroxat. Har økt dosen, uten særlig virkning så langt. Sosialt skiller jeg meg ikke så mye ut og er det når jeg får muligheten, men det med nære venner er et savn.

Anonymkode: 08229...bfb

 

Jeg tror det er veeeldig mange som ikke har nære venner, men som ikke snakker høyt om det. Tror dette er et vanlig problem, spesielt blandt menn. Jeg har mange guttevenner som ikke har nære venner, men tror ikke dette er noe stort savn hos dem heller egentlig. Seroxat er en SSRI. Har du tatt blodprøve får å se om du absorberer virkestoffet? er ikke alle som gjør det. Hadde også spurt om å bli satt på welbutrin i tilegg, de to fungerer veldig godt sammen.

Hva driver du med fortiden? Er du student? Og hva slags respons får du hos jenter? Er det sånn at du får avslag med en gang, eller at de mister interessen etter noen dater?

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette gjør at jeg blir ganske oppgitt, i og med at jeg sitter her som enslig og har mange bra ting å tilby en for eksempel en kvinne. Skjønner ikke logikken bak mange av beslutningene til enkelte folk.

Anonymkode: 08229...bfb

Som hva da? Kan du ramse opp det?

Anonymkode: db872...c13

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som hva da? Kan du ramse opp det?

Anonymkode: db872...c13

Hvorfor det?

Anonymkode: 08229...bfb