Du som har skilt deg: er du lykkeligere nå?

[AnonymBruker]

Ble det slik du hadde håpet? Er du kvinne eller mann? Fant du deg en ny partner? Hvor lang tid tok det eventuelt?

Min eksmann ville skille seg fra meg. Han fant en ny med en gang, mulig noe overlapping. 

Lurer på hvordan dette er for parten som velger å gå?

 

Anonymkode: 34f5c...69b

[stan]

Ja. Livet mitt har blitt bedre på alle måter.

Jeg fant meg en ny dame relativt fort. Fortere enn jeg hadde trodd var mulig, og mye fortere enn jeg hadde planlagt.

Jeg kan ikke huske at jeg hadde så sterke følelser for min eks, som jeg opplevde og enda opplever med henne jeg lever sammen med nå.

Det var jeg som valgte å gå. Jeg brukte god tid, et par år, på å tenke igjennom, prøve å bedre ekteskapet, evaluere og forberede oss begge både mentalt og praktisk. Problemet var at min eks aldri tok dette på alvor. Hun trodde ikke på meg, og trodde ikke jeg var modig nok til å bryte ut. Selv ikke når jeg informerte henne om at jeg flytter ut nå. 

Så jeg var godt forberedt både mentalt og hadde et bra sted å bo. Egen bil og en grei økonomi. Så jeg kunne leve uavhengig fra første dag.

Også etter jeg faktisk var flyttet ut trodde hun hele tiden jeg ville angre og komme tilbake. Selv om jeg bestandig var tydelig på at det aldri ville skje. 

Forholdet var fredelig, og samarbeidet om barnet ok. Men så traff jeg min store kjærlighet, og eksen har siden gjort alt hun kunne for å ødelegge. Men det eneste hun har oppnådd er å ødelegge for seg selv. Verst er at hun klarte å ødelegge forholdet til barnet. Hun har selv klart å ta mamma'n fra sitt eget barn! 

Min store kjærlighet og jeg har et samliv som overgår hva jeg trodde var mulig.

Vi er utrolig samstemte. Vi har egentlig ikke hatt en eneste krangel. Vi er kjærlige og har full tillit til hverandre. I tillegg til at personlighetene matcher, er hun utrolig pen, intelligent og vis. 

Så alt er bedre nå. Sexen, økonomien, boligen og ungene. Vi har tre barn tilsammen, min, din og vår. Også de fungerer flott sammen. 

Selv om jeg ikke anbefaler noen å skille seg, så finnes det en ny mulighet for de fleste.

[AnonymBruker]

Ok.

Hva med dere kvinner? Dere som har forlatt mennene deres? Har dere angret? Eller ikke?

Anonymkode: 34f5c...69b

[AnonymBruker]

Jeg er lykkeligere enn aldri før, men det tok meg 7 år før jeg møtte den rette for meg etter jeg gikk fra eksmannen jeg har 3 barn med.

Anonymkode: be8ac...36e

[AnonymBruker]

Vil tro at de som angrer, er de som forlot partneren sin etter veldig kort betenkningstid, typisk av et innfall av vill forelskelse i en annen eller midtlivskrise eller en krangel som gikk over stokk og stein. 

Om bruddet heller skjer som en følge av manglende følelser over lengre tid, et ønske om å bryte som har bygget seg opp gradvis og en rekke konflikter eller ulikheter, så er det nok mindre vanlig å angre. Kanskje man får litt angst og tvil i den første tiden etter bruddet fordi det er skummelt og uvant å være alene etter mange år i forhold, men gir man det ett år så har ting stabilisert seg og man er glad man tok valget om å bryte. Man føler gjerne at man har løftet en stor vekt av skuldrene og at man endelig kan begynne å puste igjen, og får ny livsgnist.

Jeg er ikke skilt selv, men blant mine venner har jeg sett brudd i begge kategorier. De aller fleste er nok i kategori nummer to.

Anonymkode: 825a6...29d

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok.

Hva med dere kvinner? Dere som har forlatt mennene deres? Har dere angret? Eller ikke?

Anonymkode: 34f5c...69b

Nei, har aldri angret. Jeg kunne uansett ikke fortsatt i det ekteskapet. Var alene noen år etterpå og hadde det veldig bra alene. Nå har jeg truffet en ny og har det kjempefint med han.

Anonymkode: e2178...203

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne. Ja, jeg har det bedre nå, selv om det er noen samarbeidsproblemer med ex-mannen. Og det har vært tøft på noen måter, likevel bedre samlet sett fordi jeg slipper å krangle og være frustrert over et samliv som ikke fungerer. Jeg holdt ut lenge, og var nok ganske moden for å bryte ut når vi gjorde det. Har funnet en ny partner, og det tok et år før jeg fant han. Men vi bor ikke sammen, er bare kjærester enda. Er glad for at jeg skilte meg, og føler at det var eneste løsning på en veldig fastlåst situasjon, men vil aldri gå gjennom det igjen hvis jeg kan unngå det. 

Anonymkode: 4b40f...6f3

[AnonymBruker]

2 timer siden, stan skrev:

Ja. Livet mitt har blitt bedre på alle måter.

Jeg fant meg en ny dame relativt fort. Fortere enn jeg hadde trodd var mulig, og mye fortere enn jeg hadde planlagt.

Jeg kan ikke huske at jeg hadde så sterke følelser for min eks, som jeg opplevde og enda opplever med henne jeg lever sammen med nå.

Det var jeg som valgte å gå. Jeg brukte god tid, et par år, på å tenke igjennom, prøve å bedre ekteskapet, evaluere og forberede oss begge både mentalt og praktisk. Problemet var at min eks aldri tok dette på alvor. Hun trodde ikke på meg, og trodde ikke jeg var modig nok til å bryte ut. Selv ikke når jeg informerte henne om at jeg flytter ut nå. 

Så jeg var godt forberedt både mentalt og hadde et bra sted å bo. Egen bil og en grei økonomi. Så jeg kunne leve uavhengig fra første dag.

Også etter jeg faktisk var flyttet ut trodde hun hele tiden jeg ville angre og komme tilbake. Selv om jeg bestandig var tydelig på at det aldri ville skje. 

Forholdet var fredelig, og samarbeidet om barnet ok. Men så traff jeg min store kjærlighet, og eksen har siden gjort alt hun kunne for å ødelegge. Men det eneste hun har oppnådd er å ødelegge for seg selv. Verst er at hun klarte å ødelegge forholdet til barnet. Hun har selv klart å ta mamma'n fra sitt eget barn! 

Min store kjærlighet og jeg har et samliv som overgår hva jeg trodde var mulig.

Vi er utrolig samstemte. Vi har egentlig ikke hatt en eneste krangel. Vi er kjærlige og har full tillit til hverandre. I tillegg til at personlighetene matcher, er hun utrolig pen, intelligent og vis. 

Så alt er bedre nå. Sexen, økonomien, boligen og ungene. Vi har tre barn tilsammen, min, din og vår. Også de fungerer flott sammen. 

Selv om jeg ikke anbefaler noen å skille seg, så finnes det en ny mulighet for de fleste.

Så fint å høre, vil selv skilles, har tenkt på det i flere år og blir mer og mer sikker på at vi ikke kan dele resten av livet sammen. Men jeg er så redd for å ende opp alene! Kan jeg spørre om hvordan dere traff hverandre? Jeg er ikke Intr i å begynne med div datingapper osv.

Anonymkode: 93cbd...1fb

[AnonymBruker]

Nei det ble ikke bedre. 2 år siden jeg gikk fra mannen min. Ingen av oss har funnet noen ny partner og jeg kunne nok tenke meg å prøve igjen, men han er ferdeig.

Anonymkode: 86fe5...719

[stan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så fint å høre, vil selv skilles, har tenkt på det i flere år og blir mer og mer sikker på at vi ikke kan dele resten av livet sammen. Men jeg er så redd for å ende opp alene! Kan jeg spørre om hvordan dere traff hverandre? Jeg er ikke Intr i å begynne med div datingapper osv.

Anonymkode: 93cbd...1fb

Da må jeg nok skuffe deg litt. Vi traff hverandre på match.no.

Men jeg tror nok det at vi begge var ute etter noe seriøst og livsvarig gjorde det enkelt.

Det er som begge våre liv var en forberedelse til at vi skulle møtes. Jeg visste det allerede ved første møtet at henne ville jeg leve livet med. Og hun føler det samme for meg!

Det er drøyt seks år siden nå, det blir bare bedre og bedre.

[AnonymBruker]

Har aldri angret. Jeg er kvinne som gikk, det er 8 år siden. Og jeg er fortsatt singel. Har hatt uflaks i kjærligheten. Men jeg har det uansett mye bedre alene, enn med han. Jeg har møtt en mann, som jeg vil ha, og som jeg vil ha for resten av livet. Men vet ikke hva som skjer der.

Anonymkode: 89a89...4b9

[AnonymBruker]

Gikk fra mannen min for fem år siden, og angrer ikke. Ja, jeg er nok mer sliten nå som jeg er alene med ansvaret for barna, men det er verdt det. Har truffet en ny mann, og vi har vært sammen et par år. Får se hva tiden bringer.

Anonymkode: ca9c0...027

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne i slutten av 20 årene, valgte å gå fra xsamboeren etter 5 år sammen. Jeg brukte flere år på å forsøke og bedre forholdet - også igjennom parterapi, men det ble lite fulgt opp av han. Til slutt ble det rett og slett nok så jeg og barna flyttet ut. Han trodde aldri jeg ville gå fra han, ikke engang når jeg og barna dro innfant han seg med situasjonen.

Han inngikk ett forhold til en annen kort tid etterpå og de flyttet sammen raskt. Jeg og barna måtte etablere oss på nytt, med alt av bolig, bil og inventar. Bruddet ble særdeles vanskelig og jeg fikk ikke ut tingene mine heller. Alt i alt rettslig forløp både hva angår økonomi og barnefordelingssak. DYR affære som kostet meg tap av bolig da jeg gav han dette etter 8 måneder uten reslutat, samt øvrige advokatregninger på rundt 150.000,- Samlet med tap av gevinst av bolig, samt leieutgifter kostet dette meg rundt - 600.000,- Jeg gav meg på det økonomiske da det var viktig for meg å avslutte alt som ikke innebar barna.

Det har vært tøft økonomisk å stå alene men til slutt vil alt ordne seg tenker jeg :-) Jeg er på mitt andre år uten noe annen partner, opplever at man ikke er like attraktiv når man har ansvar for barn. Tenker også at jeg ikke er villig til å inngå i ett nytt forhold med noen som ikke ønsker å ta del i barnas og min sin hverdag.

Skriver som anyonym da jeg ikke ønsker denne infoen knyttet til mitt brukernavn.

Anonymkode: b8934...996

[AnonymBruker]

Mye lykkeligere, aldri angret i det hele tatt. Heller alene enn i et ulykkelig ekteskap! 

Har ikke funnet meg noen ny. Ti år siden jeg gikk.

Anonymkode: 4bd3f...77c

[AnonymBruker]

Skilte meg for 8 år siden. Han var opptatt av karriere og hobbyer, jeg ville etablere familie. Vi matchet godt på de aller fleste områder, men jeg har alltid ønsket familie, så det kunne ikke gå. Han var kanskje den rette for meg på de aller fleste områder, men ikke på det viktigste området i livet. Har i dag 2 barn, og VILLE aldri valgt noe annet.

Anonymkode: cdfa7...ecf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne. Ja, jeg har det bedre nå, selv om det er noen samarbeidsproblemer med ex-mannen. Og det har vært tøft på noen måter, likevel bedre samlet sett fordi jeg slipper å krangle og være frustrert over et samliv som ikke fungerer. Jeg holdt ut lenge, og var nok ganske moden for å bryte ut når vi gjorde det. Har funnet en ny partner, og det tok et år før jeg fant han. Men vi bor ikke sammen, er bare kjærester enda. Er glad for at jeg skilte meg, og føler at det var eneste løsning på en veldig fastlåst situasjon, men vil aldri gå gjennom det igjen hvis jeg kan unngå det. 

Anonymkode: 4b40f...6f3

Kan jeg spørre hvor lenge du holdt ut? 

Anonymkode: d8cda...53d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok.

Hva med dere kvinner? Dere som har forlatt mennene deres? Har dere angret? Eller ikke?

Anonymkode: 34f5c...69b

Jeg er kvinne og angrer ikke. Først når jeg flyttet ble jeg klar over hvordan han hadde påvirket personligheten min i negativ retning. Jeg smilte og lo knapt de siste årene i samlivet, jeg var bare bekymret. Ett tonn av bekymringer og irritasjon ble løftet av skuldrene mine da han flyttet.

Vi har barn, og samarbeidet der går heldigvis veldig bra😊

Anonymkode: a0ac3...669

[Cronosgjesten]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne i slutten av 20 årene, valgte å gå fra xsamboeren etter 5 år sammen. Jeg brukte flere år på å forsøke og bedre forholdet - også igjennom parterapi, men det ble lite fulgt opp av han. Til slutt ble det rett og slett nok så jeg og barna flyttet ut. Han trodde aldri jeg ville gå fra han, ikke engang når jeg og barna dro innfant han seg med situasjonen.

Han inngikk ett forhold til en annen kort tid etterpå og de flyttet sammen raskt. Jeg og barna måtte etablere oss på nytt, med alt av bolig, bil og inventar. Bruddet ble særdeles vanskelig og jeg fikk ikke ut tingene mine heller. Alt i alt rettslig forløp både hva angår økonomi og barnefordelingssak. DYR affære som kostet meg tap av bolig da jeg gav han dette etter 8 måneder uten reslutat, samt øvrige advokatregninger på rundt 150.000,- Samlet med tap av gevinst av bolig, samt leieutgifter kostet dette meg rundt - 600.000,- Jeg gav meg på det økonomiske da det var viktig for meg å avslutte alt som ikke innebar barna.

Det har vært tøft økonomisk å stå alene men til slutt vil alt ordne seg tenker jeg :-) Jeg er på mitt andre år uten noe annen partner, opplever at man ikke er like attraktiv når man har ansvar for barn. Tenker også at jeg ikke er villig til å inngå i ett nytt forhold med noen som ikke ønsker å ta del i barnas og min sin hverdag.

Skriver som anyonym da jeg ikke ønsker denne infoen knyttet til mitt brukernavn.

Anonymkode: b8934...996

Du og barna? Er han ikke barnas far? Har han ikke kontakt med dem i dag om han er faren deres? Jeg har ikke mye til overs for ex, mye pengemas som egentlig ikke henger på greip i forhold til omsorgsfordeling og kommer i tillegg til bidrag, men når det gjelder ungenes ve og vel, er jeg 100% til stede for dem. 

[RoH]

Er det ikke sånn ca 50% i første runde, 75% i neste osv. 

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne og angrer ikke. Først når jeg flyttet ble jeg klar over hvordan han hadde påvirket personligheten min i negativ retning. Jeg smilte og lo knapt de siste årene i samlivet, jeg var bare bekymret. Ett tonn av bekymringer og irritasjon ble løftet av skuldrene mine da han flyttet.

Vi har barn, og samarbeidet der går heldigvis veldig bra😊

Anonymkode: a0ac3...669

Akkurat dette var årsaken til min skilsmisse. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å gi opp, men det handlet til slutt om å redde barnets mor. Barn har ikke godt av å vokse opp med selvdestruktive foreldre. Samarbeidet med eksen er veldig bra og vi har et bedre samarbeid som foreldre nå enn da vi var gift.

Jeg synes det er vanskelig, for flere drømmer som er viktig for meg er knust og jeg har elendig selvtillit i forhold til menn samtidig som kravene mine nå har blitt skyhøye. Jeg tør ikke prøve å date en gang.

Jeg føler ikke at jeg kan angre på grunn av barnet, men jeg synes det er trist og ensomt om kveldene. Livet har likevel blitt mye lettere for meg nå, og jeg klarer bedre å ta vare på meg selv nå som jeg ikke har så mye motstand lenger. Jeg tror på at det er bedre å være konstruktivt alene enn destruktivt i et kaldt ekteskap.

Anonymkode: 762b7...f4f