Utfordringer med dating - trenger råd.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har havnet i et lite dilemma, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få avsluttet dette på en grei måte. Var på date i går med en ålreit fyr som jeg har skrevet ganske mye med på en sånn datingside. Vi spiste og gikk på kino, men jeg fant ganske raskt ut at han egentlig ikke var noe for meg. Han er en veldig trivelig mann og har mange fine egenskaper og verdier som jeg verdsetter, men det var noen ting som gjorde at jeg rett og slett kjente at det der ikke er mannen for meg.

Han er VELDIG interessert i meg, kanskje litt for mye med tanke på at vi bare har møttes "live" 1 gang, og jeg skjønner at han sikkert vil bli såra allerede når jeg nå må finne en måte å si til ham at jeg ikke er interessert i noe mer, selv om vi bare har sett hverandre 1 gang..

Samtidig er det litt blandede følelser fra min side, for på den ene siden har jeg jo lyst til å møte noen, samtidig som jeg ser at de jeg møter ikke matcher meg på områder som er helt vesentlige for meg. Det kan så klart godt hende at jeg har helt urealistiske forventninger til hva slags menn som skal være interessert i meg - det florerer jo med tråder her inne om at man dater over eller under "sin liga" osv., og når jeg ser at jeg bare tiltrekker meg menn med vesentlig lavere utdanningsnivå enn meg (ja, dette er faktisk ganske viktig for meg, og man kan mene hva man vil om dette uten at jeg går på akkord her), som gjerne har en del bagasje i form av mobbing, dysleksi og nærmest traumer fra skolen (som de gjerne ikke sier noe om før vi faktisk møtes), så passer jo det litt dårlig med en som meg som har enormt mange studiepoeng, mastergrad ++ og setter kunnskap og utdanning svært høyt. Ikke at det er noe galt med et lavere utdanningsnivå i og for seg, og i utgangspunktet tiltrekkes jeg av typiske "handy" menn som gjerne har fagbrev, men jeg merker veldig fort at vi går tom for samtaletemaer når det eneste de er interesserte i (satt på spissen) er biler, litt jobb, og kanskje familie og bikkja, og ikke noe særlig mer. Det er sikkert ikke alle som er sånn, men det er mitt generelle inntrykk. Jeg vil heller ikke si at jeg verken er feit, stygg eller lite tiltrekkende, men jeg er ganske utadvendt og kan helt sikkert fremstå som litt dominerende. Derfor blir det ytterligere problematisk når disse mennene som sender meldinger til meg og viser interesse helt åpenbart er det man kan kalle "tøffelhelter", og slike menn vil jo jeg komme til å valse over fullstendig - og det blir ikke bra for noen. Ikke orker jeg en nikkedukke heller, og summen av alle disse tingene blir at jeg tenker at når jeg bare får avvist denne mannen på en forhåpentligvis grei måte så skal jeg stenge ned den datingprofilen. Det funker rett og slett ikke. 

Men jeg gir kanskje litt blandede signaler da, for jeg synes ikke det er noe ålreit å være uhyggelig mot folk, spesielt når jeg har takket ja til en date. Så i går var det jo trivelig, han snakket så å si bare om seg og sitt og han var veldig fornøyd med det hele, mens jeg satt igjen og følte at han egentlig ikke var så interessert i MEG utover kvinne = mulig forhold, barn og stasjonsvogn. Tror faktisk ikke han spurte meg om utdanningen min overhodet, eller om mine arbeidserfaringer, men han la ut om hvor han hadde gått på VGS og fortalte masse om sin jobb.

.. Dette ble en novelle.  Men det jeg EGENTLIG lurer på er dette: hva skriver man i en melding til noen man har truffet og ikke vil treffe igjen? Hvordan kan man få skrevet det uten at han blir veldig såret? Jeg har aldri måtte avvist noen på denne måten før (datingsider er ikke noe jeg har brukt før), men jeg ser jo at dette ikke blir noe mer. Og når han i tillegg var såååå interessert og begynte å prate om at han ville at vi skulle gjøre både det ene og det andre (typ skitur om vinteren osv.), så kjente jeg at han nok hadde større forhåpninger enn hva som er mulig.

Anonymkode: a5b30...a68

[Stiigen]

Hvordan avvise uten å såre noen altså.  Du må bare skrive det som det er(en kortfattet versjon);  Du følte ikke at det var den rette kjemien mellom dere, men virker som en veldig hyggelig fyr, bare ikke en du kunne tenke deg å ta ting videre med. sorry.

Hvis han begynner å grave da, så kan du jo nevne for ham at til fremtidige dates så bør han vise mer interesse, og spørre mer spørsmål til dama.

[AnonymBruker]

Hvis han ikke kontakter deg, trenger du jo ikke si noe som helst. Det holder å bare fade ut. Hvis han spør om å finne på noe, sier du at du har funnet tonen igjen med eksen.

Men du, blir nysgjerrig på hvorfor du ikke får tak i noen med samme utdannelsesnivå som deg selv. Det er da ikke så vanskelig? Masse single menn med master?

Har du også noen 'mangler'? 

Anonymkode: 9fd0e...fb7

[AnonymBruker]

23 timer siden, Stiigen skrev:

Hvordan avvise uten å såre noen altså.  Du må bare skrive det som det er(en kortfattet versjon);  Du følte ikke at det var den rette kjemien mellom dere, men virker som en veldig hyggelig fyr, bare ikke en du kunne tenke deg å ta ting videre med. sorry.

Hvis han begynner å grave da, så kan du jo nevne for ham at til fremtidige dates så bør han vise mer interesse, og spørre mer spørsmål til dama.

Jeg skrev en melding og han tok det veldig pent. Det vil si, han gav hvertfall uttrykk for det. Føler meg litt fæl, særlig siden jeg går rundt og tenker at jeg kanskje har latt en bra mann gå nå, hvis du skjønner. Men sånn er livet.

 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han ikke kontakter deg, trenger du jo ikke si noe som helst. Det holder å bare fade ut. Hvis han spør om å finne på noe, sier du at du har funnet tonen igjen med eksen.

Men du, blir nysgjerrig på hvorfor du ikke får tak i noen med samme utdannelsesnivå som deg selv. Det er da ikke så vanskelig? Masse single menn med master?

Har du også noen 'mangler'? 

Anonymkode: 9fd0e...fb7

Problemet mitt er at jeg kjeder meg fort sammen med menn med høy utdanning. Alle jeg har vært på date med eller skrevet med som har høyere utdanning legger ut i det vide og det brede om sine masteroppgaver og hele livshistorien sin (med vekt på det de tror gir dem status - penger, utdanning, og gjerne reising, av en eller annen merkelig grunn), men de er aldri spesielt interesserte i meg eller min utdanning, mine erfaringer eller egentlig noe med meg. Det blir liksom at de skal vise seg frem gjennom å skryte av utdannelsen sin og alt de liksom har oppnådd av materielle eiendeler og sånt noe, og det synes jeg er vanvittig kleint. Hvis de ikke har mer å komme med enn "sjekk masteren min, huset mitt og bilen min" og "meg-meg-meg" hele veien det så føler hvertfall jeg at de mangler noe ganske vesentlig likevel, og da vil jeg mye heller ha en mann med mindre formell utdannelse men som har noen meninger og tanker om ting, om enn på et litt "enklere" nivå enn en statsviter. Jeg orker ikke en mann som bare er interessert i seg selv og ikke evner å se verden rundt seg.

Jeg har helt sikkert en rekke mangler jeg også, det har vel alle. Og jeg tror ikke det finnes noe perfekt menneske, det er vel heller det at jeg er så skeptisk i utgangspunktet og forventer å bli lurt, brent eller på andre måter skuffa, at den ene gangen det nå klaffa litt mer enn forventet så frika jeg ut.. Og jo mer jeg har tenkt på dette siden da, jo mer innser jeg at det der hadde stort potensiale. Føler meg som tidenes kronidiot som ikke greide å vente en dag ekstra før jeg måtte bestemme meg for noe og gjøre noe overilt. Der har du en av mine laster antar jeg. 

Det er ikke noe mer å gjøre med dette. Men datingen legger jeg på is, for å si det sånn.

 

Anonymkode: a5b30...a68

[Linnea27]

Hm, for høy utdannelse, for lav utdannelse, og alle er selvopptatte? Altså, kanskje du snakker mer enn du tror? Men, det som slår meg aller mest er at dette løser seg når du møter en du faktisk liker.Har du hatt forhold før? Og hvorfor slikt hastverk? 

[AnonymBruker]

På 1.11.2016 den 18.46, Linnea27 skrev:

Hm, for høy utdannelse, for lav utdannelse, og alle er selvopptatte? Altså, kanskje du snakker mer enn du tror? Men, det som slår meg aller mest er at dette løser seg når du møter en du faktisk liker.Har du hatt forhold før? Og hvorfor slikt hastverk? 

Jeg tenkte det samme. TS, hvis du leser igjennom postene dine ser du vel noen tendenser her. Både menn med for lav utdannelse og for høy utdannelse er for lite interessert i deg. Menn med lav utdannelse snakker om seg og sin jobb, menn med høy utdannelse snakker om seg og sin jobb. Ingen er interessert i deg som person (til tross for at de bare har truffet deg en gang). 

Jeg treffer menn både fagbrev og master som er interessert i å høre om meg og mitt. Enten er du dårlig på å filtrere ut de rette mennene, eller så er det noe i dynamikken her som skurrer. Kanskje snakker du for mye til at folk blir inspirert til å stille spørsmål. Kanskje føler menn at du er en type som bryr deg mye om deres bakgrunn og utdannelse (som kanskje ikke er helt usant?) og at de derfor må snakke mye om sine positive sider for å imponere. Kanskje er du ikke flink nok til fatte genuin interesse for folk, og kjeder deg når du ikke er tema. 

Alt dette er bare spekulasjoner, men ta det du vil fra det. 

Anonymkode: 4a727...35d

[AnonymBruker]

På 10/30/2016 den 9.43, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har havnet i et lite dilemma, og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få avsluttet dette på en grei måte. Var på date i går med en ålreit fyr som jeg har skrevet ganske mye med på en sånn datingside. Vi spiste og gikk på kino, men jeg fant ganske raskt ut at han egentlig ikke var noe for meg. Han er en veldig trivelig mann og har mange fine egenskaper og verdier som jeg verdsetter, men det var noen ting som gjorde at jeg rett og slett kjente at det der ikke er mannen for meg.

Han er VELDIG interessert i meg, kanskje litt for mye med tanke på at vi bare har møttes "live" 1 gang, og jeg skjønner at han sikkert vil bli såra allerede når jeg nå må finne en måte å si til ham at jeg ikke er interessert i noe mer, selv om vi bare har sett hverandre 1 gang..

Samtidig er det litt blandede følelser fra min side, for på den ene siden har jeg jo lyst til å møte noen, samtidig som jeg ser at de jeg møter ikke matcher meg på områder som er helt vesentlige for meg. Det kan så klart godt hende at jeg har helt urealistiske forventninger til hva slags menn som skal være interessert i meg - det florerer jo med tråder her inne om at man dater over eller under "sin liga" osv., og når jeg ser at jeg bare tiltrekker meg menn med vesentlig lavere utdanningsnivå enn meg (ja, dette er faktisk ganske viktig for meg, og man kan mene hva man vil om dette uten at jeg går på akkord her), som gjerne har en del bagasje i form av mobbing, dysleksi og nærmest traumer fra skolen (som de gjerne ikke sier noe om før vi faktisk møtes), så passer jo det litt dårlig med en som meg som har enormt mange studiepoeng, mastergrad ++ og setter kunnskap og utdanning svært høyt. Ikke at det er noe galt med et lavere utdanningsnivå i og for seg, og i utgangspunktet tiltrekkes jeg av typiske "handy" menn som gjerne har fagbrev, men jeg merker veldig fort at vi går tom for samtaletemaer når det eneste de er interesserte i (satt på spissen) er biler, litt jobb, og kanskje familie og bikkja, og ikke noe særlig mer. Det er sikkert ikke alle som er sånn, men det er mitt generelle inntrykk. Jeg vil heller ikke si at jeg verken er feit, stygg eller lite tiltrekkende, men jeg er ganske utadvendt og kan helt sikkert fremstå som litt dominerende. Derfor blir det ytterligere problematisk når disse mennene som sender meldinger til meg og viser interesse helt åpenbart er det man kan kalle "tøffelhelter", og slike menn vil jo jeg komme til å valse over fullstendig - og det blir ikke bra for noen. Ikke orker jeg en nikkedukke heller, og summen av alle disse tingene blir at jeg tenker at når jeg bare får avvist denne mannen på en forhåpentligvis grei måte så skal jeg stenge ned den datingprofilen. Det funker rett og slett ikke. 

Men jeg gir kanskje litt blandede signaler da, for jeg synes ikke det er noe ålreit å være uhyggelig mot folk, spesielt når jeg har takket ja til en date. Så i går var det jo trivelig, han snakket så å si bare om seg og sitt og han var veldig fornøyd med det hele, mens jeg satt igjen og følte at han egentlig ikke var så interessert i MEG utover kvinne = mulig forhold, barn og stasjonsvogn. Tror faktisk ikke han spurte meg om utdanningen min overhodet, eller om mine arbeidserfaringer, men han la ut om hvor han hadde gått på VGS og fortalte masse om sin jobb.

.. Dette ble en novelle.  Men det jeg EGENTLIG lurer på er dette: hva skriver man i en melding til noen man har truffet og ikke vil treffe igjen? Hvordan kan man få skrevet det uten at han blir veldig såret? Jeg har aldri måtte avvist noen på denne måten før (datingsider er ikke noe jeg har brukt før), men jeg ser jo at dette ikke blir noe mer. Og når han i tillegg var såååå interessert og begynte å prate om at han ville at vi skulle gjøre både det ene og det andre (typ skitur om vinteren osv.), så kjente jeg at han nok hadde større forhåpninger enn hva som er mulig.

Anonymkode: a5b30...a68

Du tiltrekker deg kun en type menn fordi det er dem som tar initiativet først og sjekker deg opp - stemmer ikke dette ? 

Du vil treffe en helt annen type menn om du faktisk tar noe initiativ selv. Du velger mao ikke selv den typen menn du ønsker å komme i kontakt med. Du blir valgt av den typen menn som ......ja du beskriver her.

Hva som gjelder det du egentlig lurte på si "at du på nåværende tidspunkt har funnet ut at du ikke er klar for noe forhold og ta steget videre. Du følte det ble rett å si såpass tidlig samt at det ikke er noe personlig eller som spesielt som er årsaken til det.

 

 

 

Anonymkode: 8cc28...d86