AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #1 Skrevet 30. oktober 2016 Hei. Jeg har ei venninne som har vært sammen med en fyr i rundt to år. De har et avstandsforhold og det virker ikke som om det er mye kjærlighet der. Hun klager til meg på daglig basis om de samme problemene hver eneste gang. De har store kommunikasjonsproblemer, hun er sjalu og han gir vel egentlig faen. Han har dumpet henne to ganger nå, men hun har klart å trygle seg tilbake, så de er fortsatt sammen. Jeg kan forstå at det er vanskelig, men jeg synes det er trist å se på hvordan hun lar seg herse med av denne karen. Jeg er lei av å bare være en klagebøtte som gir de samme rådene hver eneste gang, men hun må jo bare ignorere det jeg sier ettersom hun klager om det samme hele tiden? Hvordan kan hun ville være sammen med noen som ikke bryr seg? Som gjør det slutt(på melding!) og ikke gir lyd fra seg på dagesvis..?? Hun sender meg til tider bilder av samtalen deres, og jeg blir faktisk regelrett sliten av å se hvor elendig kommunikasjonen er mellom de. Jeg kjenner jeg ikke klarer å bry meg om dette lenger og at hun nesten kan takke seg selv som lar seg tråkke på på den måten. Han har null respekt for henne, men hun klarer seg tydeligvis ikke uten. Det er ikke akkurat første gang jeg hører om lignende tilfeller.. Lurer på hva som går gjennom hodet på jenter som lar seg behandle sånn..? Anonymkode: 2356f...106
Jolene Skrevet 30. oktober 2016 #2 Skrevet 30. oktober 2016 Jeg aner ikke TS. Det eneste rådet jeg kan gi deg, er å fortsette å være en god venninne, for det høres ut som hun trenger noen som har troen på henne. Hun kan ikke ha det godt med seg selv når hun vil være i dette forholdet. Derimot så sier jeg ikke at du MÅ høre på konstant klaging, det er lov til å si i fra til henne om det, men fortsett med å være en venninne for henne. 7
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #3 Skrevet 30. oktober 2016 Hvorfor vet ikke jeg heller. Men ser det samme selv, noen venninner som lar seg bli så tråkket på av kjæresten, og finner seg i alt. Utroskap og dårlig behandling. Og jeg vet virkelig ikke hvorfor. Hun ene vet jeg, alltid har savnet at faren skulle bry seg mer, alltid følt seg sviktet av sin far. Men tror vel det kan være mange grunner til det. Anonymkode: 77cf0...50c
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #4 Skrevet 30. oktober 2016 Du kan jo spørre henne hvorfor hun ber deg om råd når hun aldri hører på rådene dine. Anonymkode: 116f5...661
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #5 Skrevet 30. oktober 2016 Stockholm syndrom Anonymkode: 8d3c1...156 2
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #6 Skrevet 30. oktober 2016 Mange kan ha lav selvfølelse og erfaring med å bli behandlet dårlig av det andre kjønn. Anonymkode: 97d40...6a9 1
a l'orange Skrevet 30. oktober 2016 #7 Skrevet 30. oktober 2016 Det som er litt rart.. ..er at det er så mange som forventer at andre skal komme seg unna noen eller noe. En venninne som bør komme seg bort fra kjæresten. En kjæreste som bør komme seg unna eksen. Eller moren. En samboer som burde holde seg unna flaska. Eller kollegaen. Men den som går der og håper på at den andre skal komme seg unna...han eller hun NEKTER å gå bort. Så da blir det sånn da. At ingen tør å være den som sier "Nok er nok!" 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #8 Skrevet 30. oktober 2016 7 timer siden, Jolene skrev: Jeg aner ikke TS. Det eneste rådet jeg kan gi deg, er å fortsette å være en god venninne, for det høres ut som hun trenger noen som har troen på henne. Hun kan ikke ha det godt med seg selv når hun vil være i dette forholdet. Derimot så sier jeg ikke at du MÅ høre på konstant klaging, det er lov til å si i fra til henne om det, men fortsett med å være en venninne for henne. Hva er det å være ''god venninne'' i denne sammenheng? Å være der for henne, støtte henne? eller Si i fra at hun er en dørmatte? Det siste er etter min mening å være en god venn, samtidig som hun risikerer å støte henne vekk. Anonymkode: 9154a...7a4 1
a l'orange Skrevet 30. oktober 2016 #9 Skrevet 30. oktober 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hva er det å være ''god venninne'' i denne sammenheng? Å være der for henne, støtte henne? eller Si i fra at hun er en dørmatte? Det siste er etter min mening å være en god venn, samtidig som hun risikerer å støte henne vekk. Anonymkode: 9154a...7a4 Hun risikerer å støte henne bort NÅ. Men sjansen er stor for at det får venninnen til å tenke litt. Så si fra at når hun er klar, og ferdig med å være sammen med en kjiping, DA er det bare å ta kontakt igjen. Og så en dag...når tankeprosessen hos venninnen er ferdig og hun klarer å komme seg unna, DA kan de to venninnene henge sammen igjen.
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #10 Skrevet 30. oktober 2016 Synes ikke du skal forvente at hun går selvom du sier din mening. Si ifra, men trenger ikke kutte ut henne fordet. Si at du blir lei deg på hennes vegne som lar seg selv bli behandlet sånn, at det er vondt å stå utenfor å se på. At hun burde komme seg unna han. Mer kan du ikke gjøre. Anonymkode: a0953...668 5
Sidsel Skrevet 30. oktober 2016 #11 Skrevet 30. oktober 2016 Jeg har inntrykk av at det er større sjanse for at de tar rådene til seg om du bare stiller de rette spørsmålene, og får de til å si selv de tingene vi venter på at skal synke inn. Du kan for eksempel spørre henne om hva hun føler han tilfører livet hennes, om livet hennes hadde vært bedre eller verre uten ham, om hun føler at han tilfører livet hennes mest positivt eller negativt. Jeg tror det som går gjennom hodet på de er at de må bevise at de er verdt å elske, og siden han gir henne masse utfordring, så er han jo et perfekt prosjekt i så måte. Du kan hjelpe henne til å forandre fokus fra hva hun kan gjøre for å kjempe seg til hans kjærlighet, til hva som egentlig er bra for henne og hennes liv.
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #12 Skrevet 30. oktober 2016 Jeg er vel en av disse svake kvinnene du snakker om. Kan jo bare fortelle at det er ikke lett å være den som blir sett på som svak heller. Jeg tror de aller fleste i en slik posisjon vet utmerket godt også at de er svak, og det er ikke tøft. Man har som regel en grunn. Veldig lav selvbilde og selvtillit. Man kan være psykisk nedbrutt av partneren sin og da blir man lett fanget i forholdet, på lik linje som offer av fysisk vold. Man kan komme fra en tøff bakgrunn. Jeg for min del vokste opp med to foreldre som var de verste forbildene man kan tenke seg. Det som kan gjøres feil i et partnerskap, gjorde de. Foran oss ungene. Jeg vil tro det har formet meg som menneske nå i voksen alder. Det kombinert med dårlig selvbilde og en frykt for å bli alene er veldig vanskelig. På samme tid elsker man gjerne den andre så mye at man ikke innser hvor dårlig man blir behandlet. Kanskje litt motsigende når man klager så mye på den andre, men en ting er å klage. Du som venninne burde i hvert fall ikke dumpe venninnen din bare fordi du er lei av klaging. Fortell henne heller på en grei måte at du synes det er tungt å bli innblandet i deres problemer, siden du bryr seg så mye om henne. At du vil hennes beste, og hvis hun skal være med kjæresten så ønsker du heller at dere to kan snakke om andre ting. På den måten støtter du henne, men avviser henne ikke. Anonymkode: a5a7d...aaa 1
Jolene Skrevet 30. oktober 2016 #13 Skrevet 30. oktober 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva er det å være ''god venninne'' i denne sammenheng? Å være der for henne, støtte henne? eller Si i fra at hun er en dørmatte? Det siste er etter min mening å være en god venn, samtidig som hun risikerer å støte henne vekk. Anonymkode: 9154a...7a4 Det siste. Å være en god venninne handler også om å kunne si sin ærlige mening når hun på ny klager over kjæresten.
Gjest O.G. Skrevet 30. oktober 2016 #14 Skrevet 30. oktober 2016 Venninna di er ei dørmatte og det eneste du kan gjøre er å gi en beskjed om å klappe igjen brødhullet neste gang hun setter i gang kverna.
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2016 #15 Skrevet 31. oktober 2016 Jeg var der. Oppdratt til at man skal holde sammen gjennom tykt og tynt i et forhold, og hjernevasket av kjæresten til å tro jeg ikke var verdt mer. Jeg var helt på bunnen og han var den eneste som i hvert fall av og til ga meg omsorg. Absolutt ingen sa ifra til meg, og mine skrik om hjelp ble ignorert som slitsom klaging. Spørsmålet som endelig fikk meg til å innse at jeg måtte gå fra ham var : ønsker du barn med han der? Da ble det fort slutt for å si det slik. Tror også at det gjelder å finne de rette spørsmålene for å nå inn til henne. Anonymkode: 381de...ece
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå