Jeg kjeder meg...

[Gjest Anonymous]

Har vært sammen med kjæresten min i snart åtte år, samboer i fire, og vi har det veldig fint sammen, men jeg synes forholdet vårt begynner å bli nokså forutsigbart.

Vi gjør nesten aldri noe sammen lengre og jeg føler at vi befinner oss på to forskjellige stadier i livet. Jeg har ingen spesiell hobby, mens han spiller i band og det tar naturlig nok en del tid. Det synes jeg er helt greit, men hadde da vært koselig om vi kunne gjøre noe sammen de kveldene han ikke er opptatt. Problemet er da at han har da mest lyst til å se tv og slappe av hjemme. Eventuelt gå på byen innimellom, noe jeg har lyst til en gang hvert skuddår kanskje...

Jeg har lyst til at vi skal reise (ev. flytte) til utlandet for en lengre periode, men det går jo ikke pga bandet. Forstår jo at det er noe han satser seriøst på, men samtidig føler jeg at jeg alltid stiller i annen rekke og det er ikke spesielt gøy.

Et annet sårt tema er at jeg har veldig lyst på barn, mens han vil vente noen år. Jeg må jo akseptere det, selv om jeg synes det er helt uutholdelig å vente, men synes også da at vi burde utnyttet tiden før vi får barn maksimalt. Til feks reising og opplevelser som blir vanskeligere å få til når vi ikke bare har oss selv å tenke på lengre.

Jeg føler nå at livet mitt består av å jobbe, spise og sove, og har vanskelig for å forstå at det er slik det skal være...

Huff. Ble rotete dette, men måtte bare få luftet noen tanker. Så hvis det er noen som sitter med oppskriften på det lykkelig liv, blir jeg svært takknemlig for svar. Eventuelt om noen har det på samme måten eller har noen tips til hva jeg kan gjøre med situasjonen...

[Kristin S]

Det jeg ville gjort hadde vært å satt meg ned å prata med han. Finne ut om dere egentlig har en fremtid sammen.. Dere virker jo så forskjellige, men kan jo være andre ting du ikke nevner som gjør at dere faktisk fortsatt er sammen!

Så bør jo du selv tenke gjennom om det er dette du egentlig vil...Siden du skriver at du kjeder deg mener jeg.

Man kommer i allefall ingen vei om man ikke prater sammen om det!

[Gjest Anonymous]

Skjønner hva du mener. Jeg er også sammen med en som spiller i band. Imellom spilling og trening blir det ikke tid til så mye mer en å jobbe og sove. Er kjedelig og frustrerende til tider. Men jeg elsker han... Men jeg har også tenkt på å gå til tider...

[Gjest ¤Humlen¤]

Hva med å bryte muren ved å rett og slett bare fortelle han dette du skriver her!

Ikke som innpakkede små hint eller tonet ned. Bare rett ut i klar tekst.

Nå er jo alle i forskjellige forhold og jeg vet at alle har sin måte å kommunisere på som "fungerer" for dem. Probelmet er når det ikke fungerer, og man ikke kommuniserer men bare oppholder seg i samme rom og hjem, uten å forstå hverandre. Og heller ikke gör noe med situasjonen fordi den er som den pleier.

SE på dere. Hvordan VIL du ha det? Si det til han og SNAKK. Kommunikasjon er det eneste som gjör at man kan föle samhörighet til hverandre og beholde venneskapet og forstå hverandre. Og vär ärllig, hvis ikke hjelper ingenting. Da blir alt basert på at du skal väre forståelig og snill ovenfor han, mens det du egentlig vil er å noe helt annet. Der er viktig.

Du vet kanskje dette fra för, har hört tusen ganger tidligere. Men pröv å gjör noe med det da! Hva vil du med dere, og kan du föye deg etter han hele livet? ..det gjör du muligens nå?