Trist jul i år.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gledet meg til jul. Jeg er veldig glad i denne høytiden, og holder fast på gamle tradisjoner, som barna på 3 og 10 år også er veldig glad i. Men i år er det en stor demper på gleden. Jeg har en søster som er alvorlig syk,og i fjor fikk jeg beskjed om at det var stor sjanse for at det var hennes siste jul. Jeg gjorde det beste ut av dagen, og den ble vellykket på alle måter. Heldigvis ser det ut til at hun er med oss i år også, men i år er hun såpass syk at jeg skjønner at dette er siste julen hennes. og det gjør så inderlig vondt. Julen blir den samme for barna. Dem skal ikke vite eller se at dette er ekstremt tungt for meg. Men jeg kjenner at jeg kommr til å slite veldig, og selve julaften blir ekstra tung. Jeg må ha egen feiring av julaften med søsteren min mens ribben står i ovnen, og de timene kommer til å bety enormt mye for meg. Men helt ærlig, så vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom denne dagen på en akseptabel måte. Vi har alltid vært veldig knyttet til hverandre da det bare et et år mellom oss, og en vanskelig barndom gjorde at vi alltid holdt sammen i tykt og tynt, både som barn og i voksenlivet, helt til hun ble syk. Vi hadde en helt unik kontakt. Som jeg savner henne

Jeg har tatt meg av henne i de årene hun har vært syk, men nå er hun så syk at hun bor på sykehjem. Jeg besøker henne hver eneste dag, da det for det første ikke er noen andre som besøker henne, og ikke minst fordi jeg ikke har hjerte til å la henne sitte der alene. Jeg er så glad i henne, og dagen blir ikke den samme de få gangene tiden ikke strekker til til et besøk.

Har dere noen tips til hvordan overleve denne dagen på en god måte? Hørte reklame av julesanger på radioen i natt når jeg hadde lagt meg, og det var nok til at jeg begynte å gråte, noe jeg sjelden gjør, selv om jeg gjerne skulle gjort det mer.. Litt rart at denne høytiden skal være så spesiell. (for meg er den det i alle fall)

Har mest lyst til å legge meg under dyna og sove over hele julaften, men det kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre.

Anonymkode: d0936...069

[AnonymBruker]

 Sånt er bare vanskelig, man tenker man ikke klarer det, men det går fordi man må. Ønsker deg det aller beste, og håper du klarer å få noen gode minner ut av den siste julen dere har sammen. 

Anonymkode: 39bf1...0eb

[ViljaH]

Du må skape minner som er gode å ha når hun er borte. Så lett og så vanskelig.

[minister-mio]

Jeg var i din situasjon i fjor. Jeg visste at det var min manns siste jul, men vi hadde allikevel en "vanlig" og fin julaften. Og det ble en kjempefin dag og et godt minne å ha.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det er vel frykten for å ikke klare å holde alt tilbake som er størst. Det har vært mye vondt de siste årene, og jeg er egentlig dønn sliten. Minner har vi veldig mange av heldigvis, men julaften er jo veldig spesiell.

Kjenner at jeg føler meg litt "dum" som klager når jeg ser at noen har mistet mannen sin over her God klem til deg <3

Livet er virkelig ikke rettferdig til tider.

Anonymkode: d0936...069

[minister-mio]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner at jeg føler meg litt "dum" som klager når jeg ser at noen har mistet mannen sin over her God klem til deg <3

Anonymkode: d0936...069

Du skal ikke føle deg dum 

Men min erfaring fra i fjor er at jeg trodde det skulle bli en uoverkommelig dag, men heldigvis ble det en vanlig jul. Kanskje alle tradisjoner forbundet med julen skapte rammer som gjorde at vi klarte å ha en helt vanlig julaften. Håper og ønsker det for deg og din familie også.