Mor som ikke ønsker å bli bestemor ennå

[AnonymBruker]

Min mor har flere ganger utbasunert høyt og tydelig at hun ikke føler seg klar til å bli bestemor og håper det er leeenge til. Hun fikk et barnekull nummer to da hun var godt voksen, og mener at hun har vært småbarnsmor og hatt ansvar for barn i såpass store deler av livet sitt at hun ønsker å ha mange år "fri" nå før hun har lyst og overskudd til å være noen tilstedeværende bestemor for eventuelle barnebarn. Hun kan ikke se for seg trilleturer og bollebaking og andre ting man gjør med barnebarn, nei takk! 

Jeg er 29 år (eldst) og har ikke konkrete planer om babyprøving, men jeg kjenner jeg blir litt irritert allikevel. Jeg er tross alt i fin fødealder og har samboer, så får vi plutselig suget etter barn så må vi jo bare følge det instinktet. Hadde jeg skulle ventet til min mor føler det er OK å bli bestemor så hadde jeg vel fort blitt 36-37. Nå kommer jeg uansett ikke til å dumpe mine barn på min mor i tide og utide siden vi bor i hver vår by, men jeg kjenner at det er litt provoserende at hun er så selvsentrert. Jeg vil jo gjerne ha en engasjert mor som gleder seg og stiller opp hvis jeg får baby.

Noen andre her med barnebarn-negative foreldre? Hva skal man si til sånne holdninger?

Anonymkode: 6c7c8...936

[AnonymBruker]

Man skal da få barn for sin egen del, synes du legger altfor mye i hva din mor mener. Hvorfor er det så viktig? Og hvorfor mener du at du har "krav på" en engasjert bestemor til barnet ditt? 

Skjønner moren din godt på en måte, det må jo være skjønt å få barna ut av huset om man har hatt hjemmeboende barn i 30 år. Men tipper hun kommer til å smelte når hun får barnebarn likevel. 😉

Anonymkode: bcf0b...fed

[Leo]

Ingenting. Du kan jo ikke bestemme hva hun skal føle. Og hun på sin side kan ikke bestemme om og når du/dere velger å få barn.

[AnonymBruker]

Du får barn når du vil. Din mor får mene og ønske det hun vil, uten at det på noen måte skal påvirke deg. 

Dessuten er det hennes skyld at hun har fått barn i sen alder. 

Anonymkode: 580db...c21

[AnonymBruker]

Si til henne at hun er kjip som ikke unner deg å oppleve morsrollen når det passer best i ditt liv.

Om hun ikke ønsker tid med barnebarn, det får være opp til henne. Men du bestemmer over ditt liv, og hennes behov inngår ikke i det. Det er tross alt ikke hun som skal ha barn eller ei. 

Hva hun valgte i sitt liv skal da ikke styre alle andres.

Anonymkode: e7665...3b1

[PhilosopherSe7en]

Må en i en alder av 29 år forhøre seg med sin mor og svigermor om når det passer for dem at dere skal få barn?

Hadde jeg vært sammen med en dame som var så usikker på seg selv at hun måtte få den slags godkjenninger fra sin mor så hadde jeg gått på dagen. Får da være måte på hva en i voksen alder skal la andre ha innvirkning på av avgjørelser.

[chouette]

Regner med hun fikk deg i ung alder? Da tenker jeg at man ikke bør bli overrasket over å bli bestemor tidligere enn "normalt".

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal da få barn for sin egen del, synes du legger altfor mye i hva din mor mener. Hvorfor er det så viktig? Og hvorfor mener du at du har "krav på" en engasjert bestemor til barnet ditt? 

Skjønner moren din godt på en måte, det må jo være skjønt å få barna ut av huset om man har hatt hjemmeboende barn i 30 år. Men tipper hun kommer til å smelte når hun får barnebarn likevel. 😉

Anonymkode: bcf0b...fed

Nå kommer jeg selvsagt ikke til å velge tidspunkt å få barn basert på min mors meninger, bare så det er sagt. Jeg har alltid levd mitt eget liv, og baserer ingenting på mine foreldre. Det bare forundrer meg at hun synes det er naturlig å påpeke denne manglende lysten til å være bestemor hele tiden. Hadde vært helt uproblematisk hvis jeg var 19, men jeg fyller snart 30. 

Og hvor har jeg skrevet at jeg krever noe som helst? Jeg skriver at jeg ønsker meg en mer positiv innstilling. Det er jo tross alt gjerne sin mor en kvinne søker råd og støtte hos når hun selv blir mor for første gang. Kommer aldri til å be om mye barnevakt, da vi bor langt unna hverandre, men håper på en viss interesse og at hun tar imot litt besøk o.l. 

Ellers tror jeg du har rett, får bare satse på at pipa får en annen lyd om det skulle komme et barnebarn allikevel.

Anonymkode: 6c7c8...936

[AnonymBruker]

11 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

Må en i en alder av 29 år forhøre seg med sin mor og svigermor om når det passer for dem at dere skal få barn?

Hadde jeg vært sammen med en dame som var så usikker på seg selv at hun måtte få den slags godkjenninger fra sin mor så hadde jeg gått på dagen. Får da være måte på hva en i voksen alder skal la andre ha innvirkning på av avgjørelser.

Nå synes jeg du leser meg med vrangvilje. Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg lar min mor bestemme når jeg skal få barn eller at jeg søker hennes godkjenning. Jeg har skrevet at jeg synes det er irriterende at hun stadig informerer om hvor lite hun gleder seg til å få barnebarn. Det er to veldig ulike ting. Det er klart jeg kommer til å få barn når lysten melder seg (som jeg skrev helt tydelig i hovedinnlegget), men at jeg håper min mor vil mykne litt når det skjer. Selv om man tar ansvaret for et barn helt på egne skuldre, så føles det jo veldig godt å ha øvrig familie som vil ha god kontakt med barnet. Jeg lurte også på om det var flere som opplevde en slik negativ holdning, da de fleste av mine venner er i motsatt situasjon - de har foreldre som gleder seg når det kommer barnebarn.

6 minutter siden, toothfairy skrev:

Regner med hun fikk deg i ung alder? Da tenker jeg at man ikke bør bli overrasket over å bli bestemor tidligere enn "normalt".

Ja, hun fikk meg som ung, og så et kull til med ny kjæreste da hun var godt voksen. 

Takk for alle svar

Anonymkode: 6c7c8...936

[PhilosopherSe7en]

Mest sannsynlig så vil hun jo endre mening når du blir gravid. Du kan jo forsikre henne om at du ikke har tenkt å overlate barnet til henne, at hun skal få beholde sin frihet osv, så kan heller hun komme til dere når hun vil passe og ikke motsatt.

Endrer hun ikke mening så er det jo hennes tap!

[AnonymBruker]

Hun ønsker nok bare å gjøre det klart at hvis dere får barn er det deres ansvar. Ser jo en del mødre på kvinneguiden og her ellers som tror at deres egne foreldre automatisk er gratis barnevakt med overnatting når det skulle være. Men dere bestemmer selvsagt selv når dere får barn, det skjønner nok moren din også. 

Anonymkode: 4fbe3...aaf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun ønsker nok bare å gjøre det klart at hvis dere får barn er det deres ansvar. Ser jo en del mødre på kvinneguiden og her ellers som tror at deres egne foreldre automatisk er gratis barnevakt med overnatting når det skulle være. Men dere bestemmer selvsagt selv når dere får barn, det skjønner nok moren din også. 

Anonymkode: 4fbe3...aaf

Det er sant. Kan prøve å presisere det for henne. Verken min samboer eller jeg har noe ønske om å flytte til min hjemby der min mor bor, får vi barn i hus kommer det til å være en god togtur unna min mor, så jeg får bare være tydelig på at hyppig barnevakt ikke er det jeg søker hos henne. Jeg unner henne å leve sitt eget liv. Takk for svar

Anonymkode: 6c7c8...936

[AnonymBruker]

4 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

Mest sannsynlig så vil hun jo endre mening når du blir gravid. Du kan jo forsikre henne om at du ikke har tenkt å overlate barnet til henne, at hun skal få beholde sin frihet osv, så kan heller hun komme til dere når hun vil passe og ikke motsatt.

Endrer hun ikke mening så er det jo hennes tap!

Er en bestemor automatisk barnevakt som bare skal passe barnebarna? Da vil heller ikke jeg bli bestemor...

Anonymkode: 5bbe7...ca4

[Pinkee]

Neste gang hun begynner å gnåle om dette, så kan du jo si; greit å vite, da trenger jeg vel ikke informere deg hvis jeg blir gravid heller? Kanskje hun da begynne rå tenke over at det er litt spesielt å drive å gnåle om slikt?

[PhilosopherSe7en]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er en bestemor automatisk barnevakt som bare skal passe barnebarna? Da vil heller ikke jeg bli bestemor...

Anonymkode: 5bbe7...ca4

Du skjønte vel poenget? Siden hun ikke er klar for å bli bestemor så er det vel ansvaret som hun ser for seg hun ikke er klar for? Hvorfor skulle hun ellers si at hun ikke er klar for å bli bestemor?

Dermed, ikke be bestemor om å være barnevakt eller ta med ungen på trilleturer osv, la heller hun ta initiativet til tid med barnet. Da får hun ikke noe ansvar hun føler hun må ta på seg, og kan selv oppsøke den tiden hun ønsker med barnebarnet. Har ikke noe med barnevakt å gjøre.

[Ruccula]

Min far har frem til de siste to årene gitt klaaart uttrykk for at han overhode ikke ønsker å bli bestefar... han uttalte faktisk at hvis han ble bestefar nå (er 8 år siden) så kom han til å holde seg unna. 

min far er en fantastisk far og han kommer nok til å bli verdens beste bestefar når den tid kommer. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg hadde vært barnslig nok til at jeg , den dagen vi ønsket barn og ble gravide, ikke hadde sagt noe til henne . Men latt henne få vite ad omveier. Og tar hun det da opp ville jeg trukket på skuldrene og sagt at jeg vet at hun ikke ønsker barnebarn , så jeg skal ikke plage henne med noe rundt dette. Og så ikke sagt mer. Latt henne spørre om form, om ultralyd , om termin. Latt henne "angre" litt. Ikke straffe barnet når det er født med på holde det unna såklart , men la henne smake sin egen fiendtlige medisin. 

Anonymkode: c91dc...baa

[Gjest Wanda Maximoff]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen andre her med barnebarn-negative foreldre? Hva skal man si til sånne holdninger?

Anonymkode: 6c7c8...936

Spekulasjoner fordi at du vet ikke hva andre mener, tenker og føler, men her er mine spekulasjoner. Du er i en fin babyalder, er etablert. Hun er nok litt stresset på dette fordi at hun har hatt småbarn i lang tid og ønsker for en gangs skyld å gjøre noe annet enn barn. Det er ikke en grei ting å si til sine barn, men samtidig så noen ganger så føler man så sterkt om noe at du bare plumper ut av det også fortsetter det for da er barrikaden allerede brutt. Dumt, men foreldre er dessverre ikke perfekte alltid. Du får bare presisere for henne at det er ikke hennes beslutning når du får barn. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje jeg hadde vært barnslig nok til at jeg , den dagen vi ønsket barn og ble gravide, ikke hadde sagt noe til henne . Men latt henne få vite ad omveier. Og tar hun det da opp ville jeg trukket på skuldrene og sagt at jeg vet at hun ikke ønsker barnebarn , så jeg skal ikke plage henne med noe rundt dette. Og så ikke sagt mer. Latt henne spørre om form, om ultralyd , om termin. Latt henne "angre" litt. Ikke straffe barnet når det er født med på holde det unna såklart , men la henne smake sin egen fiendtlige medisin. 

Anonymkode: c91dc...baa

Har lenge skjønt at unge ikke respekterer foreldregenerasjoene...

Anonymkode: 5bbe7...ca4

[Kara W]

Min mor sa det samme til meg flere ganger, og må innrømme at jeg følte litt på det da jeg begynte å planlegge barn. Nå var jeg heldigvis i den posisjonen at min far var veldig klar for barnebarn, selv om han ikke er av typen til å uttrykke følelser rundt slikt.

Men da graviditeten først var et faktum var min mor bare støttende, og hun har stilt opp langt utover det vi hadde forventet.  De aller fleste synes heldigvis det er stas med barnebarn , uansett hvordan de følte det på forhånd.