Sorgen etter utroskap, hvordan komme seg videre?

[AnonymBruker]

Jeg har det så vondt for tiden at jeg sliter med å fungere i hverdagen. Min mann, eller eks, eller hva enn jeg skal kalle han har vært utro. På verste tenkelige måte synes jeg. Det startet for et par måneder siden at han fortalte meg at han hadde fått mer og mer kontakt med en kollega de siste månedene. At de hadde tilbringet mer og mer tid sammen, snakket sammen og delt sine problemer med hverandre, knyttet bånd, sendt mye meldinger med hverandre. Han lovte at det ikke var noe mer enn det. Vi hadde da slitt med våre problemer i over 1 år, og vårt forhold var kjølig. Gjorde det først slutt, og fikk da vite at de hadde kysset og klinet samt tafset på hverandre. Hvor mange ganger kunne han ikke svare på. Etter mye om og men ble vi sammen og skulle jobbe oss videre gjennom dette. Han lovte at dette var hele sannheten, og jeg fortalte gang på gang hvor viktig ærlighet er for meg og for å kunne tilgi. De første ukene var fæle og jeg spurte mye spørsmål om dem da magefølelsen min var dårlig om at noe ikke stemte. Han benektet hele tiden at det hadde skjedd noe mer, han benektet gang på gang at de hadde hatt sex eller at han hadde følelser for henne. I følge han var det spenningen og det å få oppmerksomhet. Han ble mer og mer sint over at jeg spurte spørsmål. 

Etter jeg fikk vite noen små detaljer fra andre som han aldri hadde fortalt meg, så begynte vi å krangle mye. Han trakk seg tilbake. Det eksploderte til slutt og vi gjorde det slutt. Først da klarte jeg å tyne han så hardt og trygle så hardt om å vite om de hadde hatt sex, og da innrømte han at de hadde sex 1 gang. Han var kjempefull og husker visst ikke selve sexen, bare at han dro hjem med henne etter de var ute sammen en hel gjeng på byen og at han våknet naken ved siden av henne. Denne kvelden hadde han lovet meg å ikke drikke mye og ta en tidlig kveld da han skulle overnatte hos en kompis. Han kom hjem etter han våknet naken hos henne, og uten å dusje la han seg i samme seng som meg. Etter denne hendelsen har de fortsatt å rote i en måned, i følge han fordi han var redd for hva hun kunne finne på å gjøre. Etter dette måtte jeg komme meg bort fra han. Et par dager senere forteller han meg at han har visst hatt følelser for henne hele tiden likevel, det måtte jeg da ha skjønt. At han ikke visste hva framtiden kom til å bringe, om de kom til å bli sammen. 

Men så er han så av og på, for i samme slengen vil han også få ting til å fungere med meg da han tross alt er glad i meg og vi har vært så mange år sammen og har barn sammen. At det er opp til meg om jeg vil velge å stole på han, selv om han ikke tror jeg kommer til å klare det. 

Jeg er så ødelagt og knust nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vi har som sagt barn sammen, så jeg kan aldri blokkere han ut av livet mitt. Jeg elsker han fortsatt også utrolig nok, selv om han har gjort meg så ubeskrivelig vondt. Jeg tenker hele tiden på han, og ønsker han tilbake, og er så redd for at han er med henne. Denne dama har også barn og mann som hun visstnok skal forlate. Men jeg vet jo også at dette ikke er noe jeg fortjener og at han har vært grusom mot meg. Det har vært så mange løgner at jeg har mistet tellingen. Føler meg rundlurt. Ikke en gang utroskapen er verst her, men hvordan jeg har blitt løyet til så mye og blitt kalt både det ene og det andre fordi jeg har vært så mistenksom og som har gravet så mye etter svar. Jeg vil komme meg videre. Men det er så ufattelig vanskelig. Vi bor på et lite sted og så det er vondt å gå ut av døra når jeg vet at mange allerede vet om det. Frykten for å treffe på den andre dama. 

Det gjør bare vondere og vondere for hver dag. På samme tid som han drar meg inn igjen med informasjon om han og den andre dama, men at han ønsker at vi skal fungere sammen som familie. Føler ikke jeg klarer å komme meg videre. Prøver å holde meg opptatt med familie og venner men det hjelper ikke. Det gjør bare så hinsides vondt. 

Så, hvordan kan man komme seg videre? Hvordan kommer man seg over noe sånt, og over følelsene man enda har? Hvordan får man smerten til å gå bort? Hvordan blir man lykkelig Igjen? 

Anonymkode: c5dd3...d4f

[Klokker]

Du bør ikke gå på akkord med dine behov. Hvis du ikke synes det er Ok at han vingler, så gå fra han. Ikke behandle deg selv som en dørmatte. Han vil aldri elske deg slik du ønsker, dersom du ikke står opp for deg selv. 

For din egen del, synes jeg du skal avslutte dette 100%

[AnonymBruker]

Din historie er helt lik min historie. Mannen fant en dame på jobb (hun også gift med barn). De var utro, masse løgner og bortforklaringer. Det ble slutt mellom oss og de ble sammen.

Etter bruddet måtte jeg slite meg gjennom et helvete. Det å bli lurt og bedratt av din nærmeste er ødeleggende for selvbildet og tryggheten i livet. 

Du spør om hvordan du blir lykkelig igjen. Kanskje du ikke skal tenke lykke nå? Kanskje heller hvordan du kan klare å gå videre, lykken får komme etterhvert.  Når man har opplevd at livspartneren går fra en med masse løgner, så blander sorgen seg med masse hat og bitterhet. Og det tar det for de fleste lang tid å komme gjennom. En annen type sorg enn sorgen der ektefellen dør. Du sier jo selv at du må samarbeide med eksmannen videre om barna, og mye av smerten ligger nettopp i samarbeidet. Det blir konflikter og sårene etter bruddet rives opp gang på gang.

Jeg er lykkelig nå, det tok 2-3 år å komme over bruddet. For meg har det vært viktig å klare meg selv uten en ny mann, der er folk forskjellige. En ny mann er ikke det jeg trenger for å være lykkelig. Det er andre (og mindre) ting jeg blir lykkelig av. Og på den måten er jeg kanskje et bedre menneske nå enn jeg var da jeg var gift med eksmannen...

Anonymkode: f3c60...b07

[AnonymBruker]

Denne mannen bør du bryte med , før han bryter deg ennå mere ned. Du vil ikke at han plutselig skal si at han vil satse på hun andre dama, for det er det som kan skje hvis du godtar dette. Du har allerede godtatt for mye, mener jeg. Si at nok er nok. Du kan jo ikke stole på han! Si at du vil ut. han respekterer deg ikke , og er tydeligvis oppi denne andre kvinnen. Det er ikke et engangstilfelle engang, men en relasjon han har utviklet til henne over lang tid via jobben, og nå har det tydeligvis blitt mer seriøst. Vær sterk, si at du vil ha en mann som vil ha deg og bare deg!

Anonymkode: a3b7b...213

[AnonymBruker]

Det finnes ingen rettferdighet i verden. Det er kanskje ikke det du vil høre, men det er du og bare DU som kan gjøre noe med dette, hvor vondt det enn måtte være. Tving deg til å leve videre, for all del ikke steng deg inne. Vær med venninner, gå på jobb, reis på storbyferie. Lev. Det er helt jævlig i starten, men det blir bedre, jeg lover deg. Det kan ta uker, kanskje måneder. Men det går over, ikke tvil på det

Det verste man gjør i slike kriser er å bli bitter. Det er ekstremt skummelt, og kan ødelegge hele livet. Det er heller ingen god idé med hevntanker. Den beste medisin er å glemme han, og heller tenke at det er HAN som er taperen her, som tross alt har mistet DEG.

...og plutselig en dag, så står han der, drømmeprinsen Han som elsker hele deg, som gir deg den kjærligheten du trenger.

Lykke til videre

Anonymkode: 5658e...426

[AnonymBruker]

Ts her. 

Det er bare så vanskelig og komme seg videre siden jeg fortsatt elsker han så sterkt! Jeg er så redd for å miste han, men på samme tid er jeg like redd for å bli lurt mer. Selv om han sier det aldri vil skje igjen, så har han jo løyet hele veien om hele denne hendelsen. Vi har snakket mye nå i natt. Tanken er å ha en pause fra hverandre. At han skal flytte ut, og jeg skal ha barna. At han skal komme seg helt ut av det surret han har rotet seg i og få den dama helt ut av livet. At han skal få rot i problemene sine og blir ferdige med dem. At begge får pusterom i noe som har vært så vanvittig tungt. At han skal bygge tillitt til meg, og faktisk kjempe for å få meg tilbake. Jobbe for det og vise at det virkelig er meg han vil ha. Hvis det går så skal vi flytte ut av dette fordømte hjemstedet hans og starte på nytt et større og bedre sted. Vi skal uansett ha akkurat samme forpliktelser til hverandre som man har i et forhold, det betyr at man ikke får gjøre noe med andre. Dette er ikke for å få en pause til å pule rundt akkurat. Det er for at jeg skal få avstand fra han, og at han skal ordne opp i driten han har stelt i stand. Det er mine krav alle punktene, og han sier at alt høres ut som en god plan. At han vil gjøre sitt beste. 

Høres det helt dødfødt ut eller er det mulighet for at dette kan gå? Burde jeg spare meg for ekstra forlengelse av sorg som uansett aldri kommer til å ordne seg, og heller bare si at det ikke kommer til å gå, at vi bare må gjøre det slutt for godt? 

Hvor lite eller mye kontakt burde vi ha i denne  pausen? Burde vi være venner og treffe hverandre? Være intim med hverandre? Eller unngå å sees mest mulig, og heller holde mest kontakt over meldinger? Hvor lang tid burde en pause av denne typen vare, altså hvor lang tid bør han maks få? 

Jeg er så rådvill.. Ønsker mer enn noe annet at det skal ordne seg. På samme tid som jeg er så sykt redd for å bli lurt nok en gang, at han kanskje bare vil løse ting med meg for å holde familien med barna samlet. 

Anonymkode: c5dd3...d4f

[Klokker]

Hei, 

Pass deg for å gå med på mer enn du ønsker. Anbefaler deg å holde igjen på sex, til du er sikker. Kvinner har en tendens å la sex bety mer enn menn, og du kan føle deg ytterligere tappet etterpå . 

Hørte nettopp på denne:

http://www.howtogettheguy.com/blog/the-only-way-hell-change/

synes den sier noe fornuftig😊(Selv om han muligens er litt glatt 😜)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Det er bare så vanskelig og komme seg videre siden jeg fortsatt elsker han så sterkt! Jeg er så redd for å miste han, men på samme tid er jeg like redd for å bli lurt mer. Selv om han sier det aldri vil skje igjen, så har han jo løyet hele veien om hele denne hendelsen. Vi har snakket mye nå i natt. Tanken er å ha en pause fra hverandre. At han skal flytte ut, og jeg skal ha barna. At han skal komme seg helt ut av det surret han har rotet seg i og få den dama helt ut av livet. At han skal få rot i problemene sine og blir ferdige med dem. At begge får pusterom i noe som har vært så vanvittig tungt. At han skal bygge tillitt til meg, og faktisk kjempe for å få meg tilbake. Jobbe for det og vise at det virkelig er meg han vil ha. Hvis det går så skal vi flytte ut av dette fordømte hjemstedet hans og starte på nytt et større og bedre sted. Vi skal uansett ha akkurat samme forpliktelser til hverandre som man har i et forhold, det betyr at man ikke får gjøre noe med andre. Dette er ikke for å få en pause til å pule rundt akkurat. Det er for at jeg skal få avstand fra han, og at han skal ordne opp i driten han har stelt i stand. Det er mine krav alle punktene, og han sier at alt høres ut som en god plan. At han vil gjøre sitt beste. 

Høres det helt dødfødt ut eller er det mulighet for at dette kan gå? Burde jeg spare meg for ekstra forlengelse av sorg som uansett aldri kommer til å ordne seg, og heller bare si at det ikke kommer til å gå, at vi bare må gjøre det slutt for godt? 

Hvor lite eller mye kontakt burde vi ha i denne  pausen? Burde vi være venner og treffe hverandre? Være intim med hverandre? Eller unngå å sees mest mulig, og heller holde mest kontakt over meldinger? Hvor lang tid burde en pause av denne typen vare, altså hvor lang tid bør han maks få? 

Jeg er så rådvill.. Ønsker mer enn noe annet at det skal ordne seg. På samme tid som jeg er så sykt redd for å bli lurt nok en gang, at han kanskje bare vil løse ting med meg for å holde familien med barna samlet. 

Anonymkode: c5dd3...d4f

 

Det er uansett utfall greit å ta en pause nå slik at begge får tenkt seg om. Han har tross alt gått over en grense i forholdet deres, det kan ikke gjøres ugjort igjen. Han har løyet for deg og brutt tilliten. Du bør holde litt avstand til han og i hvert fall ikke ha sex. Bare kommunisere om det mest nødvendige, og bare være sammen når dere må i forbindelse med barna. Men skal dere klare dette må dere vel også ta inn en tredjeperson (familievernkontoret, samlivsterapeut e.l.). Bruk lang tid, kanskje sånn et halvt år. Da får dere god tid til å kjenne på å være fra hverandre, og hvis forholdet mellom dere er liv laga, så vil dere nok begynne å savne hverandre etterhvert. 

Jeg var også helt klar for å få mannen tilbake til tross for at han hadde vært utro i lengre tid. Men nå lenge etterpå, tror jeg faktisk aldri det hadde holdt i lengden fordi jeg ikke hadde klart å stole på han igjen. Du ser ikke tilværelsen klart nå og det i hvert fall ikke han. 

Bruk tiden til å tenke om det er dette du vil bruke mer tid på eller om du skal slå en strek og gå viere på egen hånd.

 

Anonymkode: f3c60...b07

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er uansett utfall greit å ta en pause nå slik at begge får tenkt seg om. Han har tross alt gått over en grense i forholdet deres, det kan ikke gjøres ugjort igjen. Han har løyet for deg og brutt tilliten. Du bør holde litt avstand til han og i hvert fall ikke ha sex. Bare kommunisere om det mest nødvendige, og bare være sammen når dere må i forbindelse med barna. Men skal dere klare dette må dere vel også ta inn en tredjeperson (familievernkontoret, samlivsterapeut e.l.). Bruk lang tid, kanskje sånn et halvt år. Da får dere god tid til å kjenne på å være fra hverandre, og hvis forholdet mellom dere er liv laga, så vil dere nok begynne å savne hverandre etterhvert. 

Jeg var også helt klar for å få mannen tilbake til tross for at han hadde vært utro i lengre tid. Men nå lenge etterpå, tror jeg faktisk aldri det hadde holdt i lengden fordi jeg ikke hadde klart å stole på han igjen. Du ser ikke tilværelsen klart nå og det i hvert fall ikke han. 

Bruk tiden til å tenke om det er dette du vil bruke mer tid på eller om du skal slå en strek og gå viere på egen hånd.

 

Anonymkode: f3c60...b07

Men hvordan skal vi klare å finne tilbake til hverandre hvis vi skal holde helt avstand til hverandre? Vil ikke bare det ha mottatt effekt? Vi mennesker er jo vanedyr så om vi skal gå et halvt år med å leve våre liv helt separat, er jo sjansen for at man finner tilbake til hverandre veldig liten eller hva? 

Mitt formål og ønske med en pause, er jo nettopp at han skal kjempe for meg og å få meg tilbake. At han skal vise den gløden og lysten til å vinne meg over. Være min venn. At han skal være helt åpen og ærlig om alt, så jeg kan finne tilbake en tillatt. At vi skal finne tilbake kjærligheten sakte men sikkert. Funker det da om vi holder avstand til hverandre og har så lite kontakt som mulig? 

Jeg vil så gjerne at vi skal få det bra. At vi kan bli sammen. Jeg verker sånn i kroppen etter bare å få litt nærhet fra han, for jeg har hatt det så innmari vondt nå de siste ukene. Jeg har lyst å invitere han hjem i kveld sånn at jeg kan få litt kjærtegn og sex. Det er ikke for hans del, men for min egen del. Burde jeg absolutt ikke gjøre det altså? Ødelegger jeg bare mer for meg selv da? 

Anonymkode: c5dd3...d4f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skal vi klare å finne tilbake til hverandre hvis vi skal holde helt avstand til hverandre? Vil ikke bare det ha mottatt effekt? Vi mennesker er jo vanedyr så om vi skal gå et halvt år med å leve våre liv helt separat, er jo sjansen for at man finner tilbake til hverandre veldig liten eller hva? 

Mitt formål og ønske med en pause, er jo nettopp at han skal kjempe for meg og å få meg tilbake. At han skal vise den gløden og lysten til å vinne meg over. Være min venn. At han skal være helt åpen og ærlig om alt, så jeg kan finne tilbake en tillatt. At vi skal finne tilbake kjærligheten sakte men sikkert. Funker det da om vi holder avstand til hverandre og har så lite kontakt som mulig? 

Jeg vil så gjerne at vi skal få det bra. At vi kan bli sammen. Jeg verker sånn i kroppen etter bare å få litt nærhet fra han, for jeg har hatt det så innmari vondt nå de siste ukene. Jeg har lyst å invitere han hjem i kveld sånn at jeg kan få litt kjærtegn og sex. Det er ikke for hans del, men for min egen del. Burde jeg absolutt ikke gjøre det altså? Ødelegger jeg bare mer for meg selv da? 

Anonymkode: c5dd3...d4f

Ja du ødelegger for deg selv. menn ønsker å få i pose og sekk, og det gjør han om du gir ham sex nå.

Han kommer garantert til å holde kontakten med sin kollega, om hun kutter ut sitt ekteskap så er han sikkert interessert i henne, om det har vært følelser der.

Dette er dødfødt. Men du trenger muligens å innse det selv.....

Anonymkode: 81535...1c3

[AnonymBruker]

Opplevde akkurat det samme. Mannen var utro med kollega. Han nektet å avslutte kontakten med henne. Jeg levde i limbo/helvete i fem år, før det endelig ble slutt. Lettelsen jeg følte var enorm, og innså først da hvor grusomt jeg faktisk hadde det i de årene han "ikke klarte å bestemme seg". Selv var jeg svak og ønsket bare at han skulle ville ha MEG igjen. Jeg kan fortsatt bli forbanna når jeg tenker på det nå, hvordan jeg faktisk lot meg behandle som verdiløst søppel over så lang tid.

Husk å stå opp for deg selv, og ikke la deg overkjøre. Min erfaring er at mennesker som evner å være utro og lyve gjentatte ganger om dette, også lyver om alt mulig annet om det gagner dem. Noen har bare ikke en sperre for slikt. Kjenn på magefølelsen din, og om du vil klare å stole på ham igjen.

Anonymkode: fdf88...473

[Sh999]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det så vondt for tiden at jeg sliter med å fungere i hverdagen. Min mann, eller eks, eller hva enn jeg skal kalle han har vært utro. På verste tenkelige måte synes jeg. Det startet for et par måneder siden at han fortalte meg at han hadde fått mer og mer kontakt med en kollega de siste månedene. At de hadde tilbringet mer og mer tid sammen, snakket sammen og delt sine problemer med hverandre, knyttet bånd, sendt mye meldinger med hverandre. Han lovte at det ikke var noe mer enn det. Vi hadde da slitt med våre problemer i over 1 år, og vårt forhold var kjølig. Gjorde det først slutt, og fikk da vite at de hadde kysset og klinet samt tafset på hverandre. Hvor mange ganger kunne han ikke svare på. Etter mye om og men ble vi sammen og skulle jobbe oss videre gjennom dette. Han lovte at dette var hele sannheten, og jeg fortalte gang på gang hvor viktig ærlighet er for meg og for å kunne tilgi. De første ukene var fæle og jeg spurte mye spørsmål om dem da magefølelsen min var dårlig om at noe ikke stemte. Han benektet hele tiden at det hadde skjedd noe mer, han benektet gang på gang at de hadde hatt sex eller at han hadde følelser for henne. I følge han var det spenningen og det å få oppmerksomhet. Han ble mer og mer sint over at jeg spurte spørsmål. 

Etter jeg fikk vite noen små detaljer fra andre som han aldri hadde fortalt meg, så begynte vi å krangle mye. Han trakk seg tilbake. Det eksploderte til slutt og vi gjorde det slutt. Først da klarte jeg å tyne han så hardt og trygle så hardt om å vite om de hadde hatt sex, og da innrømte han at de hadde sex 1 gang. Han var kjempefull og husker visst ikke selve sexen, bare at han dro hjem med henne etter de var ute sammen en hel gjeng på byen og at han våknet naken ved siden av henne. Denne kvelden hadde han lovet meg å ikke drikke mye og ta en tidlig kveld da han skulle overnatte hos en kompis. Han kom hjem etter han våknet naken hos henne, og uten å dusje la han seg i samme seng som meg. Etter denne hendelsen har de fortsatt å rote i en måned, i følge han fordi han var redd for hva hun kunne finne på å gjøre. Etter dette måtte jeg komme meg bort fra han. Et par dager senere forteller han meg at han har visst hatt følelser for henne hele tiden likevel, det måtte jeg da ha skjønt. At han ikke visste hva framtiden kom til å bringe, om de kom til å bli sammen. 

Men så er han så av og på, for i samme slengen vil han også få ting til å fungere med meg da han tross alt er glad i meg og vi har vært så mange år sammen og har barn sammen. At det er opp til meg om jeg vil velge å stole på han, selv om han ikke tror jeg kommer til å klare det. 

Jeg er så ødelagt og knust nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vi har som sagt barn sammen, så jeg kan aldri blokkere han ut av livet mitt. Jeg elsker han fortsatt også utrolig nok, selv om han har gjort meg så ubeskrivelig vondt. Jeg tenker hele tiden på han, og ønsker han tilbake, og er så redd for at han er med henne. Denne dama har også barn og mann som hun visstnok skal forlate. Men jeg vet jo også at dette ikke er noe jeg fortjener og at han har vært grusom mot meg. Det har vært så mange løgner at jeg har mistet tellingen. Føler meg rundlurt. Ikke en gang utroskapen er verst her, men hvordan jeg har blitt løyet til så mye og blitt kalt både det ene og det andre fordi jeg har vært så mistenksom og som har gravet så mye etter svar. Jeg vil komme meg videre. Men det er så ufattelig vanskelig. Vi bor på et lite sted og så det er vondt å gå ut av døra når jeg vet at mange allerede vet om det. Frykten for å treffe på den andre dama. 

Det gjør bare vondere og vondere for hver dag. På samme tid som han drar meg inn igjen med informasjon om han og den andre dama, men at han ønsker at vi skal fungere sammen som familie. Føler ikke jeg klarer å komme meg videre. Prøver å holde meg opptatt med familie og venner men det hjelper ikke. Det gjør bare så hinsides vondt. 

Så, hvordan kan man komme seg videre? Hvordan kommer man seg over noe sånt, og over følelsene man enda har? Hvordan får man smerten til å gå bort? Hvordan blir man lykkelig Igjen? 

Anonymkode: c5dd3...d4f

Huff, dette var smertefullt og lese! Sånt er grusomt og du er jo inni en dyp krise akkurat nå. Du må nok ta den "sterke hatten"  på og si til deg selv at du skal komme styrket ut fra dette, men det vil ta tid! Du vil jo ikke egentlig ha en mann som ikke respekterer deg og forholdet deres? Det jeg ville gjort er og ha minst mulig kontakt, og den kontakten skal bare gjelde ungene og ingenting annet. Du må nesten bare prøve og innstille deg på at du skal klare dette, bli sint og tenk at han fortjener deg faktisk ikke. Ta en dag av gangen, så vil du til slutt se at tåken vil lette litt og litt. Savnet blir automatisk mindre hvis du klarer og minimere kontakten og tvinge deg selv til og drite i hva han holder på med. Jeg ønsker deg alt godt TS og jeg er sikker på at du med tiden kommer styrket utav dette❤️

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skal vi klare å finne tilbake til hverandre hvis vi skal holde helt avstand til hverandre? Vil ikke bare det ha mottatt effekt? Vi mennesker er jo vanedyr så om vi skal gå et halvt år med å leve våre liv helt separat, er jo sjansen for at man finner tilbake til hverandre veldig liten eller hva? 

Mitt formål og ønske med en pause, er jo nettopp at han skal kjempe for meg og å få meg tilbake. At han skal vise den gløden og lysten til å vinne meg over. Være min venn. At han skal være helt åpen og ærlig om alt, så jeg kan finne tilbake en tillatt. At vi skal finne tilbake kjærligheten sakte men sikkert. Funker det da om vi holder avstand til hverandre og har så lite kontakt som mulig? 

Jeg vil så gjerne at vi skal få det bra. At vi kan bli sammen. Jeg verker sånn i kroppen etter bare å få litt nærhet fra han, for jeg har hatt det så innmari vondt nå de siste ukene. Jeg har lyst å invitere han hjem i kveld sånn at jeg kan få litt kjærtegn og sex. Det er ikke for hans del, men for min egen del. Burde jeg absolutt ikke gjøre det altså? Ødelegger jeg bare mer for meg selv da? 

Anonymkode: c5dd3...d4f

Jeg ville nok gått for nærhet av noen andre, for å bekrefte at å være med ham er feil..

Anonymkode: 2cb26...848

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Det er bare så vanskelig og komme seg videre siden jeg fortsatt elsker han så sterkt! Jeg er så redd for å miste han, men på samme tid er jeg like redd for å bli lurt mer. Selv om han sier det aldri vil skje igjen, så har han jo løyet hele veien om hele denne hendelsen. Vi har snakket mye nå i natt. Tanken er å ha en pause fra hverandre. At han skal flytte ut, og jeg skal ha barna. At han skal komme seg helt ut av det surret han har rotet seg i og få den dama helt ut av livet. At han skal få rot i problemene sine og blir ferdige med dem. At begge får pusterom i noe som har vært så vanvittig tungt. At han skal bygge tillitt til meg, og faktisk kjempe for å få meg tilbake. Jobbe for det og vise at det virkelig er meg han vil ha. Hvis det går så skal vi flytte ut av dette fordømte hjemstedet hans og starte på nytt et større og bedre sted. Vi skal uansett ha akkurat samme forpliktelser til hverandre som man har i et forhold, det betyr at man ikke får gjøre noe med andre. Dette er ikke for å få en pause til å pule rundt akkurat. Det er for at jeg skal få avstand fra han, og at han skal ordne opp i driten han har stelt i stand. Det er mine krav alle punktene, og han sier at alt høres ut som en god plan. At han vil gjøre sitt beste. 

Høres det helt dødfødt ut eller er det mulighet for at dette kan gå? Burde jeg spare meg for ekstra forlengelse av sorg som uansett aldri kommer til å ordne seg, og heller bare si at det ikke kommer til å gå, at vi bare må gjøre det slutt for godt? 

Hvor lite eller mye kontakt burde vi ha i denne  pausen? Burde vi være venner og treffe hverandre? Være intim med hverandre? Eller unngå å sees mest mulig, og heller holde mest kontakt over meldinger? Hvor lang tid burde en pause av denne typen vare, altså hvor lang tid bør han maks få? 

Jeg er så rådvill.. Ønsker mer enn noe annet at det skal ordne seg. På samme tid som jeg er så sykt redd for å bli lurt nok en gang, at han kanskje bare vil løse ting med meg for å holde familien med barna samlet. 

Anonymkode: c5dd3...d4f

Jeg har vært i samme situasjon selv, og mitt beste råd er å komme deg vekk. Om du vil prøve igjen så vil det ta lang tid å få tilliten tilbake, og kanskje det aldri vil skje. Du vil ofte være redd for denne dama og eventuelt andre damer og kollegaer. Jeg tror det er mest hjertet ditt som snakker nå, for selvfølgelig vil du være med mannen du elsker. Men jeg vil anbefale å ta enten en laaang pause, eller bare gå. Han har åpenbart behov for spenning, og dette kan skje igjen.

Om du går, så vil det uansett bli bedre. 

I min situasjon var kjæresten utro med en kollega, jeg var redd for å være alene og bestemte meg for å "godta" det og prøve å komme oss videre, delvis fordi han tryglet meg og sa at han ikke skulle gjøre det igjen. Det ble to år til med et helvete ettersom jeg ikke stolte på han, og dette ble slitsomt for begge to. Det endte med at han var utro igjen, bare med ei anna kollega... Visstnok fordi forholdet vårt var så dårlig. Problemet er at det ble jo dårlig pga. manglende tillit. Da gikk jeg, og angrer på at jeg ikke brukte de to årene på å komme meg videre isteden.. 

Anonymkode: 36ab3...f3c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skal vi klare å finne tilbake til hverandre hvis vi skal holde helt avstand til hverandre? Vil ikke bare det ha mottatt effekt? Vi mennesker er jo vanedyr så om vi skal gå et halvt år med å leve våre liv helt separat, er jo sjansen for at man finner tilbake til hverandre veldig liten eller hva? 

Mitt formål og ønske med en pause, er jo nettopp at han skal kjempe for meg og å få meg tilbake. At han skal vise den gløden og lysten til å vinne meg over. Være min venn. At han skal være helt åpen og ærlig om alt, så jeg kan finne tilbake en tillatt. At vi skal finne tilbake kjærligheten sakte men sikkert. Funker det da om vi holder avstand til hverandre og har så lite kontakt som mulig? 

Jeg vil så gjerne at vi skal få det bra. At vi kan bli sammen. Jeg verker sånn i kroppen etter bare å få litt nærhet fra han, for jeg har hatt det så innmari vondt nå de siste ukene. Jeg har lyst å invitere han hjem i kveld sånn at jeg kan få litt kjærtegn og sex. Det er ikke for hans del, men for min egen del. Burde jeg absolutt ikke gjøre det altså? Ødelegger jeg bare mer for meg selv da? 

Anonymkode: c5dd3...d4f

Kjære ts. Synes absolutt IKKE du skal invitere han hjem på denne måten, da får han jo i pose og sekk med deg. Hvor er konsekvensene? Du har nylig fått vite at han var utro, da tar du AVSTAND til han i LANG tid! Du må få han til å skjønne at han kan miste deg. Det gjør du ikke med å ta initiativ til nærhet etc. 

Bestem deg for å være steinhard i dette med pause, og mulig brudd. Du må ikke gjøre det for lettvint for han. La han JOBBE for å få deg tilbake. Hvis han ikke gjør det, har du svaret ditt!

Anonymkode: a3b7b...213