Dere som angrer etter utroskap eller lignende

[AnonymBruker]

Merk: dette er til de som sier at de angrer/angret og ikke ville/vil miste partneren sin.

Man får jo alltid høre "elsker han/hun deg, så hadde hun/han ikke vært utro". Og de fleste vet jo at hvis man er utro, så er forholdet (som regel) over i ettertid, med mindre man PLANLEGGER at man skal skjule utroskapet.

Så dere som har vært utro eller lignende og angret dere etterpå, hvordan får man dette til å bli logisk og gå opp i opp?

- Hvis du fortsatt elsket partneren din og ikke ville at det skulle bli slutt - hvorfor avsluttet du ikke det eller forhindret utroskapet??

Anonymkode: 117aa...66c

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

10 minutter siden, a l'orange skrev:

Altså, nå har jeg verken vært utro eller opplevd utroskap. Men det du kommer med der er jo helt feil.

Du kan ikke stille utro mennesker som angrer seg til ansvar for hva noen andre har sagt og kalle det for en logisk brist. Da vet du lite om logikk!

Jeg kan være enig i at mennesker som elsker hverandre ikke er utro. Men det er fordi kjærlighet - i min bok - betinger at man kjenner seg selv. Et menneske som ikke kjenner seg selv er ute av stand til å elske, og jeg tenker på utroskap som et symptom på at man ikke kjenner seg selv.

Dermed kan man godt si at utroskap er et av mange sympotomer på at man ikke kan elske. Men man kan helt fint være ute av stand til å være sammen med en partner i 60 år, aldri være utro og likevel være ute av stand til å elske.

Hmmmm...Jeg elsket et menneske selv om jeg ikke kjente meg selv  

Anonymkode: 117aa...66c

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Mennesker som ikke er i stand til å elske er vel psykopater. Man kan fint elske uten å kjenne seg selv. Om man får til et forhold eller ei kan diskuteres, men det var egentlig ikke det som var spørsmålet. Vil gjerne høre fra dere som har vært utro og angret, for jeg hører gjentatte ganger her på KG at mennesker opplever utroskap og vil tilgi partneren fordi partneren angrer.

Anonymkode: 117aa...66c

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[Kara W]

1 minutt siden, a l'orange skrev:

Men du slenger jo bare ut en rotete formulert spørsmålsstilling. Hva venter du å få svar på egentlig? Og hvordan i alle dager mener du det er mulig å elske noen uten å kjenne seg selv?

Hva er det du mener med kjærlighet?

Romantikk, kyssing, det å gifte seg?

Jeg synes heller det er du som er rotete.  Hva mener du med å kjenne seg selv?  Jeg synes påstanden din om at man ikke kan elske hvis man ikke kjenner seg selv er ganske krass.  Kan f.eks en med psykisk utviklingshemning kjenne seg selv?  Kan et barn kjenne seg selv?  Jeg er vet ikke om jeg kjenner meg selv i følge din definisjon, men jeg er ikke i tvil om at jeg elsker både min mann og mine barn.

TS, jeg er helt sikker på at det er mulig å elske noen og fortsatt være utro.  For det første er det fult mulig å elske mer enn en person om gangen.  For det andre så kan alle mennesker feile.  Noen er utro for spenningens skyld, noen blir fanget i øyeblikket og glemmer alle hemninger, noen er på et dårlig sted i forholdet akkurat da, selv om de fortsatt elsker personen.  

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker som ikke er i stand til å elske er vel psykopater. Man kan fint elske uten å kjenne seg selv. Om man får til et forhold eller ei kan diskuteres, men det var egentlig ikke det som var spørsmålet. Vil gjerne høre fra dere som har vært utro og angret, for jeg hører gjentatte ganger her på KG at mennesker opplever utroskap og vil tilgi partneren fordi partneren angrer.

Anonymkode: 117aa...66c

Det er en viss forskjell på å ikke være i stand til å elske overhodet, og å være i stand til å tro at man elsker noen uten å faktisk gjøre det i ordets rette forstand (altså det brukeren refererer til her). 

Jeg vil tro at de som er utro og angrer, er det når de er under et voldsomt press på en eller annen måte. Dvs. at de har store problemer i forholdet, på jobb, med øvrig familie med økonomi etc. I slike situasjoner tror jeg nok at man kan være utro og genuint angre fordi man faktisk elsker personen.

Det mest vanlige tror jeg er at man "angrer" på utroskapen, altså at man tror man gjør det kun fordi man er redd for å miste det man har. Man elsker ikke den andre personen høyt nok (eller i det hele tatt), men når skyldfølelsen etter utroskapen og redselen for å miste tosomheten, å bryte opp familien eller å måtte klare seg selv melder seg, så "angrer" man.

Anonymkode: 6f5d8...320

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merk: dette er til de som sier at de angrer/angret og ikke ville/vil miste partneren sin.

Man får jo alltid høre "elsker han/hun deg, så hadde hun/han ikke vært utro". Og de fleste vet jo at hvis man er utro, så er forholdet (som regel) over i ettertid, med mindre man PLANLEGGER at man skal skjule utroskapet.

Så dere som har vært utro eller lignende og angret dere etterpå, hvordan får man dette til å bli logisk og gå opp i opp?

- Hvis du fortsatt elsket partneren din og ikke ville at det skulle bli slutt - hvorfor avsluttet du ikke det eller forhindret utroskapet??

Anonymkode: 117aa...66c

 

14 minutter siden, a l'orange skrev:

Men du slenger jo bare ut en rotete formulert spørsmålsstilling. Hva venter du å få svar på egentlig? Og hvordan i alle dager mener du det er mulig å elske noen uten å kjenne seg selv?

Hva er det du mener med kjærlighet?

Romantikk, kyssing, det å gifte seg?

-Jeg forstår ikke hva du ikke forstår med innlegget mitt. Gjerne forklar hva som er rotete for deg og hva du ikke forstår, så kan jeg se om jeg kan formulere meg bedre om det er misforstått.

-Hva jeg mener om kjærlighet: det var egentlig ikke det jeg skulle diskutere i denne tråden, sett bort i fra at jeg ville diskutere hva mennesker som har vært utro og angret etterpå mener om tematikken. Mange har vært utro og angret seg, partnere som er bedratt eller mennesker som har vært utro kommer til KG og spør om råd om hvordan de kan tilgi eller komme seg forbi. Mange mennesker mener at utroskap er et tegn på at partneren ikke elsker personen, da de mener at man ikke er utro mot mennesker man elsker. Jeg ønsker gjerne å høre hva mennesker i utroskapssituasjonen mener om dette.

 

Anonymkode: 117aa...66c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Kara W skrev:

 

TS, jeg er helt sikker på at det er mulig å elske noen og fortsatt være utro.  For det første er det fult mulig å elske mer enn en person om gangen.  For det andre så kan alle mennesker feile.  Noen er utro for spenningens skyld, noen blir fanget i øyeblikket og glemmer alle hemninger, noen er på et dårlig sted i forholdet akkurat da, selv om de fortsatt elsker personen.  

Ja. På den ene siden synes jeg at det høres logisk ut: du kan ikke elske partneren din hvis du er utro, for sjansen for å miste partneren din etterpå er ganske stor (om man ser på statistikken), med mindre partneren aldri får vite om det. Men sjansen for at partneren vil få høre det er jo stor, i tillegg er det en ganske stor sjanse å ta - hvis man kan miste en man elsker.

Er det mulig at disse personene som angrer seg, ikke skjønner hva de har før de har mistet? Og når partneren får vite om utroskapet, angrer de seg plutselig fordi de innser at de elsker partneren sin?

Synes det er vanskelig å sette seg inn i det, siden jeg aldri har vært utro selv. Jeg våger ikke, for er så redd for å miste all tillit av partner/den jeg elsker. Pluss såre personen så sterkt... 

Hvis man er utro fordi man er ulykkelig og vil ut av forholdet er det jo lett å si at man ikke elsker partneren sin uansett. Men hvorfor er det så mange som sier at man ikke kan elske partneren sin hvis man er utro, hvis det er feil? :/

Anonymkode: 117aa...66c

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro.

Angrer ikke fordi om jeg ikke hadde vert det hadde jeg ikke møtt han jeg er sammen med idag.

Lurer avogtil på om jeg er i stand til å gjøre det igjen, håper svaret er nei.

 

Anonymkode: ee111...c75

[AnonymBruker]

5 minutter siden, a l'orange skrev:

Jeg mener 

Skjønner godt at du ikke har vært utro  Alt du skriver kræsjer fullstendig med problemstillingen.

Jeg elsket eksen min. Vi var sammen i 7 år. Var utro mot han en gang, angret til jeg spydde, faktisk. Når jeg innså at jeg kanskje aldri kom til å få se han igjen fikk jeg den verste kjærlighetssorgen jeg noensinne har følt på kroppen. Jeg elsket han ubetinget, men jeg elsket ikke meg selv.

Anonymkode: 47149...f62

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært utro.

Angrer ikke fordi om jeg ikke hadde vert det hadde jeg ikke møtt han jeg er sammen med idag.

Lurer avogtil på om jeg er i stand til å gjøre det igjen, håper svaret er nei.

 

Anonymkode: ee111...c75

Men forsøkte du å ikke bli forlatt av eksen din når du var utro? Prøvde du å få han til å kjempe for forholdet videre og tilgi? Sa du til han at du angret deg og elsket han og ville jobbe gjennom det? Sa du at du ville gjøre alt for at det skulle ordne seg? Osv osv osv - alt det de sier, når de angrer etterpå. 

Eller innrømte du utroskapet og gjorde det slutt?

Anonymkode: 117aa...66c

[AnonymBruker]

For å si det enkelt. Hvis jeg hadde fått mulighet til å gå tilbake i tid og slette hele utroskapet og at jeg mistet kjæresten min, på bekostning av å havne i rullestol resten av livet, hadde jeg sagt ja til å havne i rullestol på flekken. 

Anonymkode: a03b5...d70

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For å si det enkelt. Hvis jeg hadde fått mulighet til å gå tilbake i tid og slette hele utroskapet og slik at jeg ikke mistet kjæresten min, på bekostning av å havne i rullestol resten av livet, hadde jeg sagt ja til å havne i rullestol på flekken. 

Anonymkode: a03b5...d70

Rettet på skrivefeil.

Hadde ikke jeg vært utro hadde hele livet mitt vært annerledes, hadde fortsatt vært lykkelig. Det kunne kanskje oppstått brudd eller andre komplikasjoner uansett, men jeg misunner de som ikke har mistet en de elsker via utroskap.. For de har som regel fortsatt vennskap med eksen sin eller muligheten til å forsøke på nytt hvis de elsker hverandre, i motsetning til bruddene på grunn av utroskap. Mister du vedkommende sånn, så er det helt for jæ....

Anonymkode: a03b5...d70

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[Fiia]

3 timer siden, a l'orange skrev:

Forelsket ja, men elsket? Nei.

Hmm, lurer på hvem du er til å fortelle noen at de ikke elsker noen med mindre de kjenner seg selv? Hvem sier at det er fasiten og ikke minst, hvem sier at DU bestemmer hvordan det er?

Selv om kanskje du mener at det er fasiten, finnes det veldig mange måter å elske noen på

Endret 29. oktober 2016 av Fiia

[a l'orange]

⭐️

Endret 30. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

11 minutter siden, a l'orange skrev:

Jeg har tatt utgangspunkt i hva jeg tenker på som kjærlighet, jf. "i min bok". Mitt syn på kjærlighet er sammenfallende med f.eks. Erich Fromms syn på kjærlighet.

Jeg har aldri sagt at det er noen fasit på hvordan man skal se på fenomenet kjærlighet, men reagert på det bombastiske påstanden i HI kombinert med mangel på begrepsavklaring. Man bør vite hva man snakker om, før man setter seg på sin høye hest og beskylder andre for å ta feil.

Hvorvidt "det finnes mange måter å elske noen på" handler kun om definisjoner på kjærlighet.

Jeg har lest masse filosofi. Det finnes ikke bare 1 type kjærlighet, og jeg elsker personen mer etter at jeg elsket meg selv mer. For alt du vet, så er du utro selv en dag, og hvis du skulle ta deg selv i å angre på det da, kan du jo kanskje kjenne på det. Du vil nok befinne deg i en situasjon hvor du trenger kraftig selvranskelse..Men hva du finner ut av den selvranskelsen og hvem du elsker når du har havnet tilbake på jorda, kan jo være interessant å se. Om du evnt. ikke elsker den bedratte lenger da, eller om du fortsatt gjør det.

Du har ikke opplevd utroskap, jeg har opplevd utroskap (vært utro). 

Anonymkode: 47149...f62