Trenger litt råd. Mat har blitt livet mitt.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om noen har noen gode råd til meg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med problemet mitt...
(Jeg snakker om BMI i innlegget, men jeg vet hvor misvisende dette er for å måle bra/dårlig helse. Jeg bruker det bare for å gi et inntrykk av hvordan det står til.)
Innlegget ble langt, så jeg har uthevet det viktigste.

Litt bakgrunnsinfo; jeg har slitt med mat store deler av livet. Har spist voldsomt usunt eller ikke spist i det hele tatt, men har alltid holdt meg innenfor normal BMI (var overvektig et par måneder i vinter da jeg virkelig traff veggen mentalt). Jeg har ikke hatt det bra i oppveksten og har alltid brukt junk-food, kaker og godteri som trøst. Hatt en helt utrolig stillesittende livsstil fordi jeg har vært så deprimert og ikke orket å bevege meg. Dette har jo resultert i feilernæring og kroppen har ikke hatt det bra.

Siden mars har jeg prøvd å gjøre noe med problemet og begynte å spise sunnere og trene mye. Det gikk fint i begynnelsen og jeg gikk ned til normal BMI etter vinterens overvekt. Jeg har nå normal BMI. Der har jeg stagnert og det høres sikkert fint ut. Men... 

Jeg beveger meg mye mer enn før (trener kondisjon, styrke og går mye), så har jo behov for mer mat enn det jeg hadde før jeg la om kosten, men det mentale og emosjonelle har nå begynt å bli veldig vanskelig å leve med. Jeg spiser fortsatt sunn mat, men jeg har begynt å spise store porsjoner i tillegg til å spise like mye kaker og godteri som før jeg tok tak i helsen min. Det betyr jo voldsomme mengder mat og kalorier. Jeg tenker på mat 24/7, planlegger måltider og snacks. Gleder meg sånn. Dagens høydepunkter er når jeg får spise og kose meg. Jeg klarer ikke styre impulskjøpene i butikken og føler konstant stor skyldfølelse og anger for hvor mange kalorier jeg spiser. Jeg telte kaloriene i våres og i sommer, men har sluttet med dette for å ikke falle helt i kjelleren over matinntaket.

Jeg var jo så fornøyd når jeg følte meg bedre med kroppen min når den fikk mosjon og ordentlig næring. Målet var aldri å bli tynn, men sunn. Så hvorfor har det blitt slik? Jeg går i terapi, men snakker ikke om dette med terapeuten. Føler ikke hn tar meg seriøst fordi jeg SER så sunn og frisk ut...

Føler meg bare så dritt emosjonelt, og selv om hjernen spinner inn i en lykkerus når jeg spiser, så er lykkerusen blandet med skyldfølelse og anger IMENS jeg spiser! Så hvorfor klarer jeg ikke bare legge maten fra meg? Jeg har blitt helt mat-gal. Avlyser avtaler for å sitte hjemme å spise. Jeg MÅ liksom ha sukker, fett, salt og generelt veldig smaksrik mat. Rett etter middag kan jeg spise mengder med dessert. Jeg merker at jeg er mett, men det er umulig å stoppe. "Bare én bit til" tenker jeg 100 ganger... 

Hater å være så styrt av mat og måltider. Hater å føle på lykkerusen jeg får når jeg spiser, og vite at ingenting annet i hele verden føles så bra som når jeg spiser. Jeg føler meg totalt avhengig. Og når jeg først klarer å holde meg fra å spise så mye mat, så føler jeg meg så deprimert at jeg blir helt apatisk til det som skjer rundt meg. Mat mat mat mat mat. Alt jeg tenker på og alt jeg føler gir meg lykke!

Håper ikke jeg har skrevet noe som ikke er lov ifølge retningslinjene til forumet. Og jeg håper at jeg blir tatt seriøst selv om folk her kanskje blir skeptiske til om jeg faktisk spiser så mye som jeg tror ettersom jeg er normalvektig. Men det kan jeg garantere. Før jeg sluttet helt å telle kalorier lå jeg på det dobbelte av anbefalt mengde. Jeg beveger meg bare vanvittig mye fordi jeg vet jeg må. Det er selvfølgelig også noe som går hardt ut over dagliglivet, fordi det tar så mye tid. Også klarer liksom ikke slappe av når jeg skal. "Burde løpt, burde gått, burde trent litt mer styrke"...

Jeg er redd for å eksplodere opp i vekt når vinteren kommer og jeg ikke får beveget meg så mye ute, redd for å ødelegge kroppen med livsstilsykdommer. Jeg vil være frisk og rask, men aller helst ha et godt forhold til mat. Ha det godt mentalt og ikke være helt opphengt og nesten avhengig av en slags mat-fix hele tiden. Jeg vil slappe av i sofaen og se en film uten å ha dårlig samvittighet fordi jeg sitter stille og fordi jeg spiser snacks til filmen. Klarer ikke sitte stille uten å ha noe å spise på. 

Noen som har noen gode råd til å komme meg ut av dette? Har aldri følt meg så jævelig som jeg gjør nå ift mat. Føler meg helt narkoman.
(Det har ikke skjedd noe spesielt i livet mitt den siste tiden heller)

Anonymkode: be596...d0a

[AnonymBruker]

Går du hos psykolog? 

Anonymkode: 50e7f...3b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Går du hos psykolog? 

Anonymkode: 50e7f...3b7

ja

Anonymkode: be596...d0a

[Jacuzzi]

Bytt psykolog hvis du ikke føler psykologen tar deg alvorlig. Eller vær i hvert fall t y d e l i g på at det er AVHENGIGHETEN du vil ha hjelp til nå, ikke andre ting.

Foreslår ellers gradvis nedtrapping – delmål – avvenning.

Sett deg små mål i starten: nå skal jeg sitte foran TV-en i 20 minutter uten å spise noe. Øk antall minutter etter hvert. Prøv senere å ikke spise mellom frokost og lunsj f.eks., deretter heller ikke mellom lunsj og middag.

Utforsk hjemmetrening, f.eks. yoga på stuegulvet. Les stoff om oppmerksomhetstrening slik at du kan lære deg å styre tankene i den retningen DU vil.

Men tror du virkelig må få hjelp av profesjonelle til å håndtere avhengigheten altså...

[AnonymBruker]

Har du ustabilt blodsukker TS? 

Prøv å ta krom om morgen og kveld. Jeg tok et par tabletter morgen og kveld for å kvitte meg med søtsuget og få et mer stabilt blodsukker. Er du avhengig av sukker?

Anonymkode: 6aac4...c28

[Derpia]

Signerer oppmerksomhetstrening. Feks meditasjonsapper som Headspace eller Buddhify kan hjelpe deg til å takle tanker om mat og sult uten at du må handle på dem. 

[AnonymBruker]

Spis mere frukt og bær. Vi trenger glukosen i frukt, og når vi ikke får det småspiser vi på kaker og snop. Lag en blåbærsmoothie for eksempel, kjempegodt: 

 

Anonymkode: 696cf...a76