Schizoid personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Blir kvinner med den type personlighet/problemstillinger tatt seriøst i psykiatrien? Kvinner med null interesse for familie, venner, mennesker generelt. Men som kanskje har lært å spille søt og omgjengelig og har vansker med å gi slipp på denne rollen.

Blir slike personer sett som håpløse tilfeller som helst skulle holdt seg unna behandlere som ikke er interessert i en fryktelig kjedelig case study? En med nær total mangel på interesser, ambisjoner, driv, osv.

Er det innafor å søke seg til psykolog kun for diagnosering, der det ikke er ønske/mulighet for forbedring? Bruke statens penger på slik navlebeskuelse.

Evt. annet relevant for en person som mistenker denne diagnosen (du trenger ikke være fagperson eller diagnosert).

Anonymkode: 72799...fc1

[AnonymBruker]

Det er jo mulighet for forbedring selv om pasienten ikke ser det selv. En psykolog kan lære pasienten verktøyene til å takle hverdagen bedre f.eks  

Anonymkode: 92f58...ddb

[AnonymBruker]

En psykolog kan ikke hjelpe noen med schizoid personlighet. Ingen kan lære noen å bry seg om noe de ikke bryr seg om.

Anonymkode: ba9ef...1b9

[AnonymBruker]

De som virkelig har schizoid pf er gjerne ikke interessert i behandling, for de lider ikke under sine personlighetstrekk. De er gjerne mest interessert i å være alene i sin egen fantasiverden, eventuelt med en eller noen få nære personer i sin krets. Men kanskje noen dekker over dette, slik du beskriver, og dermed har et annet ansikt utad. Det må være slitsomt.

Men om du mener du har denne pf og likevel er interessert i behandling, så er det selvsagt mulig å søke om dette. Folk som er motiverte for endring er nettopp noe for psykologer og psykiatere. Men jeg hadde oppsøkt avd for eprwonlighetspsykiatri eller en behandler med spesialkompetanse. Noen kan ikke noe særlig om pf, og da risikerer du å bli feilbehandlet,

Anonymkode: c9265...4b6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En psykolog kan ikke hjelpe noen med schizoid personlighet. Ingen kan lære noen å bry seg om noe de ikke bryr seg om.

Anonymkode: ba9ef...1b9

Ts bryr seg nok til å spørre her. Dessuten skriver ikke ts at hn er diagnostisert med denne lidelsen, det er bare noe ts mistenker. Det er ganske dårlig sagt å skrive at det ikke er vits i å søke hjelp. Alle som er motivert kan ha nytte av hjelp. Verre er det med forbrytere som tvinges til behandling, for der er ikke motivasjonen til stede (det hender ofte med antisosial pf).

Anonymkode: c9265...4b6

[AnonymBruker]

TS her. Takker for svar.

Kan man søke seg direkte til spesialist via fastlegen?

Er det noen som vet hva slags behandling som kan være aktuelt?

Vet altså ikke hvor åpen jeg er for behandling, men hadde vært greit med en diagnose å forholde seg til om ikke annet. Kan jo være jeg tar feil også.

Var innom psykolog da jeg var yngre, som var veldig opphengt i at jeg måtte bli mer sosial, og det vil jeg jo ikke. Jeg har ingen venner og hadde vært fornøyd om jeg kunne isolert meg helt, problemet slik jeg ser det er at det er umulig mtp. inntektsmuligheter og familie.

Er veldig slitsomt å være nødt til å leke engasjert, både sosialt og jobbmessig ja. Er det noe jeg kunne trengt hjelp med så er det vel kanskje dette.

Anonymkode: 72799...fc1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takker for svar.

Kan man søke seg direkte til spesialist via fastlegen?

Er det noen som vet hva slags behandling som kan være aktuelt?

Vet altså ikke hvor åpen jeg er for behandling, men hadde vært greit med en diagnose å forholde seg til om ikke annet. Kan jo være jeg tar feil også.

Var innom psykolog da jeg var yngre, som var veldig opphengt i at jeg måtte bli mer sosial, og det vil jeg jo ikke. Jeg har ingen venner og hadde vært fornøyd om jeg kunne isolert meg helt, problemet slik jeg ser det er at det er umulig mtp. inntektsmuligheter og familie.

Er veldig slitsomt å være nødt til å leke engasjert, både sosialt og jobbmessig ja. Er det noe jeg kunne trengt hjelp med så er det vel kanskje dette.

Anonymkode: 72799...fc1

Om du bor i Oslo og ikke er så veldog mye over 30 år, så ville jeg fått henvisning til avdeling for personlighetspsykiatri på Ullevål. Det er det absolutt beste stedet for utredning og også behandling. Der må man skrive en egensøknad i tillegg. Skjema finnes på nettsidene. Det eneste er at de fokuserer mest på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men mange kan jo likevel slite med trekk fra andre lersonlighetsforstyrrelser også. 

Om du bor utenfor Oslo, så er det jo ulik kompetanse ved DPS, men det er vanskelig å ha oversikt. Men kanskje den avdelingen på Ullevål kan gi deg noen tips, både på DPS og privatpraktiserende med refusjonsordning? For det er vanskelig å vite hvem som har kompetanse på dette blant de privatpraktiserende uten å kjenne fagmiljøet. Det kommer jo veldig an på hvor du bor og hvor langt du er villig til å dra for behandling. Kommer man til en uten kompetanse, kan det gjøre mer skade enn helbrendelse.

Anonymkode: c9265...4b6

[Gjest 123Sol]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Takker for svar.

Kan man søke seg direkte til spesialist via fastlegen?

Er det noen som vet hva slags behandling som kan være aktuelt?

Vet altså ikke hvor åpen jeg er for behandling, men hadde vært greit med en diagnose å forholde seg til om ikke annet. Kan jo være jeg tar feil også.

Var innom psykolog da jeg var yngre, som var veldig opphengt i at jeg måtte bli mer sosial, og det vil jeg jo ikke. Jeg har ingen venner og hadde vært fornøyd om jeg kunne isolert meg helt, problemet slik jeg ser det er at det er umulig mtp. inntektsmuligheter og familie.

Er veldig slitsomt å være nødt til å leke engasjert, både sosialt og jobbmessig ja. Er det noe jeg kunne trengt hjelp med så er det vel kanskje dette.

Anonymkode: 72799...fc1

Hvorfor må du leke engasjert? Har aldri lekt at jeg er interessert eller engasjert i ting jeg ikke er det i, og har ikke hatt noen problemer med det.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Mortem skrev:

Hvorfor må du leke engasjert? Har aldri lekt at jeg er interessert eller engasjert i ting jeg ikke er det i, og har ikke hatt noen problemer med det.

Er vel flere grunner. I utgangspunktet krever det mindre enn å forholde meg til negative følelser hos folk jeg allikevel må omgås. Ønsker ikke skape bekymring hos familie. Har erfart at det er grusomt når jeg ikke greier mer og må være meg selv, som om hele verden raser sammen, sterk følelse av invasjon. Livet er lettere for søte, smilende jenter, hvis jeg skal si det rett ut (til det smeller).

Anonymkode: 72799...fc1

[AnonymBruker]

Tenker du at du kanskje får delvis ufør med diagnosen da eller? Hva skal du bruke den til? Kan jo være at du bare er autist også, noen typer autister er veldig lik shizoid

Anonymkode: ee493...d37

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du bor i Oslo og ikke er så veldog mye over 30 år, så ville jeg fått henvisning til avdeling for personlighetspsykiatri på Ullevål. Det er det absolutt beste stedet for utredning og også behandling. Der må man skrive en egensøknad i tillegg. Skjema finnes på nettsidene. Det eneste er at de fokuserer mest på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men mange kan jo likevel slite med trekk fra andre lersonlighetsforstyrrelser også. 

Om du bor utenfor Oslo, så er det jo ulik kompetanse ved DPS, men det er vanskelig å ha oversikt. Men kanskje den avdelingen på Ullevål kan gi deg noen tips, både på DPS og privatpraktiserende med refusjonsordning? For det er vanskelig å vite hvem som har kompetanse på dette blant de privatpraktiserende uten å kjenne fagmiljøet. Det kommer jo veldig an på hvor du bor og hvor langt du er villig til å dra for behandling. Kommer man til en uten kompetanse, kan det gjøre mer skade enn helbrendelse.

Anonymkode: c9265...4b6

Takk for gode råd. Bor ikke i nærheten av Oslo, men skal prøve å undersøke litt på egen hånd. Tror DPS her jeg bor spesialiserer seg på barndomstraumer/voldstraumer, er det de "reklamerer" for iallefall.

Anonymkode: 72799...fc1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du at du kanskje får delvis ufør med diagnosen da eller? Hva skal du bruke den til? Kan jo være at du bare er autist også, noen typer autister er veldig lik shizoid

Anonymkode: ee493...d37

Har ingen planer om å søke ufør med det første, men usikker på hvordan ting vil utvikle seg i framtiden. Virker ikke som det går rette veien.

Ble utredet for autisme som barn, tror ikke jeg har det.

Anonymkode: 72799...fc1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du at du kanskje får delvis ufør med diagnosen da eller? Hva skal du bruke den til? Kan jo være at du bare er autist også, noen typer autister er veldig lik shizoid

Anonymkode: ee493...d37

 Motivasjonen for de fleste, er vel å få en behandling som kan hjelpe dem, sånn at de kan føle seg bedre. Det finnes sikkert noen som vil ha uføre også (til tross for sosialt stigma og dårlig økonomi), men om man ikke er syk, så får man ikke spesialisterklæringer som trengs i den prosessen. 

Anonymkode: c9265...4b6

[Nøste~]

Har vært hos vanlig psykolog og hos DPS. Ville ikke anbefalt noen av stedene.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Motivasjonen for de fleste, er vel å få en behandling som kan hjelpe dem, sånn at de kan føle seg bedre. Det finnes sikkert noen som vil ha uføre også (til tross for sosialt stigma og dårlig økonomi), men om man ikke er syk, så får man ikke spesialisterklæringer som trengs i den prosessen. 

Anonymkode: c9265...4b6

Men nå lurte jeg ikke på hva motivasjonen hos de fleste er, men til TS. For er du shizoid så er du som regel fornøyd med å være borte fra mennesker og ønsker ikke klare å knytte bånd til dem. Du har det fint på egen hånd og liker det sånn. Så ser ikke hva de skal med en diagnose med mindre de vil bli ufør slik at de kan bli 100% eremitter. Dersom du har tenkt å fortsette livet ditt som før, så er det ikke vits. Det kan til og med skade deg, da til og med noen helsepersonell har fordommer der du kan risikere å bli tatt mindre seriøst med en diagnose. Det gjelder spesielt dersom du senere skulle utvikle en fysisk sykdom og helsepersonell tror at du er paranoid eller hypokonder, for du har jo allerede en diagnose. Sorry, men slik tenker enkelte. Det kan også hindre en å velge visse jobber senere i livet. Selv om man ikke tenker man vil bli x eller y nå, vet man aldri hva fremtiden vil bringe. Derfor er det en veldig dårlig ide å få diagnose på impuls og moro.

Anonymkode: ee493...d37

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå lurte jeg ikke på hva motivasjonen hos de fleste er, men til TS. For er du shizoid så er du som regel fornøyd med å være borte fra mennesker og ønsker ikke klare å knytte bånd til dem. Du har det fint på egen hånd og liker det sånn. Så ser ikke hva de skal med en diagnose med mindre de vil bli ufør slik at de kan bli 100% eremitter. Dersom du har tenkt å fortsette livet ditt som før, så er det ikke vits. Det kan til og med skade deg, da til og med noen helsepersonell har fordommer der du kan risikere å bli tatt mindre seriøst med en diagnose. Det gjelder spesielt dersom du senere skulle utvikle en fysisk sykdom og helsepersonell tror at du er paranoid eller hypokonder, for du har jo allerede en diagnose. Sorry, men slik tenker enkelte. Det kan også hindre en å velge visse jobber senere i livet. Selv om man ikke tenker man vil bli x eller y nå, vet man aldri hva fremtiden vil bringe. Derfor er det en veldig dårlig ide å få diagnose på impuls og moro.

Anonymkode: ee493...d37

Det gjelder noen ja. Disse er jo useriøse, ignorante mennesker. Men, man kan selv om man har en psykiatrisk diagnose oppsøke en annen lege for å få hjelp, for så å bli tatt seriøst. Det verste med dette er vel sårheten over å bli urettferdig behandlet pga en diagnose. Det finnes også mennesker som ikke blir tatt seriøst uten å ha en diagnose, egentlig kun fordi legen eller annet helsepersonell ikke vet/klarer å diagnostisere og er altfor arrogante til å innrømme det. Det er jo mange narsisisster i slike yrker da.

 

Anonymkode: c7672...111

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men nå lurte jeg ikke på hva motivasjonen hos de fleste er, men til TS. For er du shizoid så er du som regel fornøyd med å være borte fra mennesker og ønsker ikke klare å knytte bånd til dem. Du har det fint på egen hånd og liker det sånn. Så ser ikke hva de skal med en diagnose med mindre de vil bli ufør slik at de kan bli 100% eremitter. Dersom du har tenkt å fortsette livet ditt som før, så er det ikke vits. Det kan til og med skade deg, da til og med noen helsepersonell har fordommer der du kan risikere å bli tatt mindre seriøst med en diagnose. Det gjelder spesielt dersom du senere skulle utvikle en fysisk sykdom og helsepersonell tror at du er paranoid eller hypokonder, for du har jo allerede en diagnose. Sorry, men slik tenker enkelte. Det kan også hindre en å velge visse jobber senere i livet. Selv om man ikke tenker man vil bli x eller y nå, vet man aldri hva fremtiden vil bringe. Derfor er det en veldig dårlig ide å få diagnose på impuls og moro.

Anonymkode: ee493...d37

Men TS ønsker tydeligvis å forsøke å forandre seg. Kanskje har hn detbikke så godt med seg selv nå. Og kanskje er ikke ts engang schizoid, for man treffer ikke alltid rett når man selvdiagnostiserer. Man blir ikke ufør av å få en diagnose, sykdommen må ha rammet funksjonsevnen din i arbeidslivet først. Det er heller ikke bare å oppsøke en psokolog og få en diagnose og så bli ufør; all behandling og arbeidstiltak skal forsøkes først.

Det med at fysiske sykdommer årsaksforklares kan nok skje, sliøig hos en allmennlege. Det er lett at kroppslige smerter lettere linkes til psykisk lidelse, kanskje sørlig angst og depresjon (at når man sliter psykisk er det vanlig med muskelsmerter) det har jeg selv opplevd (viste seg at det var leddgikt). Men om man står på litt selv, så er det hjelp å få. 

Noen helsepersonell har fordommer og lite kunnskap, andre har masse dyrebar kunnskap. Det finnes engler der ute, man må bare finne de rette personene i behandlingsapparatet. Og det er ikke alltid lett, men det er mulig.

Anonymkode: c9265...4b6

[AnonymBruker]

 

8 timer siden, Nøste~ skrev:

Har vært hos vanlig psykolog og hos DPS. Ville ikke anbefalt noen av stedene.

Ok.. Kunne du tenkt deg å utdype litt hvorfor?

Anonymkode: 72799...fc1

[Nøste~]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ok.. Kunne du tenkt deg å utdype litt hvorfor?

Anonymkode: 72799...fc1

Vanlig psykolog: Prøver å dra ut tiden ved å snakke om alt som ikke har noe med de problemene du har å gjøre. Et eksempel er hun jeg hadde spurte meg hva yndlings boken min var for så å snakke om den .... hva faen. Var også ei anna ei som jeg var hos i maks 30min før hun ville sende meg videre (viste seg at jeg ikke trengte det, men hun ville bare få meg unna fortest mulig).

DPS: Fant ut hva som feilet meg, men her også ble det plutselig fokus på andre ting, nå skulle jeg liksom få hjelp til noe annet enn det jeg kom hit for, og det var som å være fanget i fiskegarn, han ville ta en utredning på meg neste time, jeg sa nei, så sa han at det ikke tok lang tid, jeg spurte hvor lang tid tar det? Han svarte kanskje 3 timer, da sa jeg at det var lenge og jeg ikke ville, så plutselig ville han begynne med utredningen der og da (selv om timen var over) da sa jeg NEI og sa jeg aldri ville komme tilbake hit og gikk ut.