Hva er i veien med pappa?

[AnonymBruker]

Jeg og søsteren min bekymrer oss stadig mer for pappaen vår. Vi er i trettiårene og han i sekstiårene. Han har alltid vært litt distré og tøysete, men de siste årene har ting begynt å gå mer og mer i surr for ham.  Han virker så mye eldre enn de andre på hans alder blant familie og venner.

Selv nekter han å snakke om at han glemmer ting konstant - alt fra bursdager til klokkeslett - og det virker som han forsøker å kompensere for den dårlige hukommelsen ved å påpeke alt han gjør som er bra og riktig. Dette er ganske slitsomt ettersom han trenger bekreftelse og oppmerksomhet fra andre i familien til enhver tid, og har veldig fokus på seg selv. Han har mistet evnen til å lytte, han er rastløs og virker stresset, og skal gjøre alt til en fleip hvis noen forsøker å snakke om de litt "dypere" tingene. Vi legger merke til at han drikker alkohol ganske ofte og i ganske store mengder. Snakker vi i telefonen om kvelden, kan ofte jeg høre på stemmen hans at han har drukket, selv om han bare er alene foran TV-en. Jeg mistenker at han først klarer å slappe av etter noen glass, og at han ofte ser frem til å få litt innabords for å føle seg bedre. Det nytter ikke å ta opp dette med ham, han er ikke villig til å ha en dialog om noe av det vi forsøker å snakke med ham om. 

Det er trist å se at han ikke bidrar noe særlig i familiesettinger og med barnebarna, og at han virker stresset og utmattet når vi først har hatt muligheten til å tilbringe tid sammen. Likevel nøler han ikke med å ta æren for at samværet har vært hyggelig og vellykket. Dette kan være ganske provoserende, og spesielt min søster blir veldig frustrert og sint på ham. Han merker det nok, men ser ikke ut til å innse hva som er grunnen. Vi veksler mellom å synes synd på ham og å være veldigoppgitte over kombinasjonen av glemsomhet/surring og selvopptatthet/'verdensmesteroppførsel'. Relasjonen mellom han og oss er i ferd med å ødelegges i denne dynamikken.

Vi leter etter svar for å finne ut om han sliter med noe mer enn bare gryende alderdom. Han har en kone (ikke vår mor) som holder styr på hjemmet og ordner det sosiale de gjør sammen, men hun virker ikke interessert i å inngå en dialog med oss barna om hvordan vi best kan forstå og hjelpe pappa med tingene han åpenbart sliter med. 

Hva gjør vi? Noen i lignende situasjon?

Anonymkode: 2b73e...cca

[AnonymBruker]

Vel, han kan lide av tidlig demens. Eller han kan lide av lett depresjon. Eller han kan ha et gryende alkoholproblem. Eller han kan være inne i en personlig krise etter å ha avgått med pensjon (det er ganske vanlig å møte en følelse av å være ubrukelig etter å ha blitt pensjonist). Eller han kan ha fått et drypp, han kan lide av nedsatt blodomløp i hjernen. Etc.

 

Desverre for deg så kreves det samtykke fra din far for å finne ut hva det er. Så jeg foreslår at du/din søster inviterer han med på noe morro. Noe han liker og dere vet han blir med på. Så sier dere rett ut at nå er dere urolige og spør om han ikke kan la dere være med han til lege/utredning. For om dette er noe så blir det bare verre av å vente. 

Anonymkode: 41d36...f6a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, han kan lide av tidlig demens. Eller han kan lide av lett depresjon. Eller han kan ha et gryende alkoholproblem. Eller han kan være inne i en personlig krise etter å ha avgått med pensjon (det er ganske vanlig å møte en følelse av å være ubrukelig etter å ha blitt pensjonist). Eller han kan ha fått et drypp, han kan lide av nedsatt blodomløp i hjernen. Etc.

 

Desverre for deg så kreves det samtykke fra din far for å finne ut hva det er. Så jeg foreslår at du/din søster inviterer han med på noe morro. Noe han liker og dere vet han blir med på. Så sier dere rett ut at nå er dere urolige og spør om han ikke kan la dere være med han til lege/utredning. For om dette er noe så blir det bare verre av å vente. 

Anonymkode: 41d36...f6a

Takk for svar. Jeg har tenkt på alle de tre første tingene du nevner. Vi har bedt ham om å gå til lege for å få sjekket alt det er mulig å sjekke, og det har han faktisk gjort, sier han ihvertfall. Han sier legen har gitt beskjed om at alt er i skjønneste orden. Men litt av problemet er jo at han "bløffer" så bra, og er god på å spille superhappy og oppvakt. Så selv om legen har tatt prøver og hørt på hjertet, så får han nok ikke noen informasjon om det pappa ser ut til å slite med. Han er altfor stolt til å skulle vedkjenne seg det, er derfor det også er så vanskelig å få ham i dialog på dette. Han kommer til å nekte å "ha noen med seg" til legen, men vi får kanskje bare prøve likevel.

Er det bestemte undersøkelser som kan avsløre drypp og lignende? 

Anonymkode: 2b73e...cca

[Berentsens]

CT og MR kan finne endringer i hjernen ved slag, men det er ikke lett å finne tegn etter drypp. 

Din fars atferd kan det være mange årsaker til, både psykiske og nevrologiske f.eks. 

[Gjest Timaras]

Er ingen doktor. 

Men hadde nok bestilt en time til en doktor. Og blitt  med til legen . Eller ringt og snakket med legen hans.  

[AnonymBruker]

Ok, takk. Kan jeg ta kontakt med legen hans uten at han får vite om det, for å gjøre legen obs på det vi bekymrer oss for?

Anonymkode: 2b73e...cca

[Berentsens]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok, takk. Kan jeg ta kontakt med legen hans uten at han får vite om det, for å gjøre legen obs på det vi bekymrer oss for?

Anonymkode: 2b73e...cca

Det kan du. 

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Anonymkode: 2b73e...cca

[Gjest LillaGorilla🐒]

Kontakt fastlegen hans og fortell hvordan situasjonen er.

fastlegen har taushetsplikt, så han/hun kan ikke fortelle deg noe om din fars helsetilstand, og dessverre kan man ikke tvinge en voksen person til noe med mindre det er skjellig grunn til det, men det kan iallfall gi legen et klarere bilde av hvordan ting ligger an og evt gi råd deretter.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og søsteren min bekymrer oss stadig mer for pappaen vår. Vi er i trettiårene og han i sekstiårene. Han har alltid vært litt distré og tøysete, men de siste årene har ting begynt å gå mer og mer i surr for ham.  Han virker så mye eldre enn de andre på hans alder blant familie og venner.

Selv nekter han å snakke om at han glemmer ting konstant - alt fra bursdager til klokkeslett - og det virker som han forsøker å kompensere for den dårlige hukommelsen ved å påpeke alt han gjør som er bra og riktig. Dette er ganske slitsomt ettersom han trenger bekreftelse og oppmerksomhet fra andre i familien til enhver tid, og har veldig fokus på seg selv. Han har mistet evnen til å lytte, han er rastløs og virker stresset, og skal gjøre alt til en fleip hvis noen forsøker å snakke om de litt "dypere" tingene. Vi legger merke til at han drikker alkohol ganske ofte og i ganske store mengder. Snakker vi i telefonen om kvelden, kan ofte jeg høre på stemmen hans at han har drukket, selv om han bare er alene foran TV-en. Jeg mistenker at han først klarer å slappe av etter noen glass, og at han ofte ser frem til å få litt innabords for å føle seg bedre. Det nytter ikke å ta opp dette med ham, han er ikke villig til å ha en dialog om noe av det vi forsøker å snakke med ham om. 

Det er trist å se at han ikke bidrar noe særlig i familiesettinger og med barnebarna, og at han virker stresset og utmattet når vi først har hatt muligheten til å tilbringe tid sammen. Likevel nøler han ikke med å ta æren for at samværet har vært hyggelig og vellykket. Dette kan være ganske provoserende, og spesielt min søster blir veldig frustrert og sint på ham. Han merker det nok, men ser ikke ut til å innse hva som er grunnen. Vi veksler mellom å synes synd på ham og å være veldigoppgitte over kombinasjonen av glemsomhet/surring og selvopptatthet/'verdensmesteroppførsel'. Relasjonen mellom han og oss er i ferd med å ødelegges i denne dynamikken.

Vi leter etter svar for å finne ut om han sliter med noe mer enn bare gryende alderdom. Han har en kone (ikke vår mor) som holder styr på hjemmet og ordner det sosiale de gjør sammen, men hun virker ikke interessert i å inngå en dialog med oss barna om hvordan vi best kan forstå og hjelpe pappa med tingene han åpenbart sliter med. 

Hva gjør vi? Noen i lignende situasjon?

Anonymkode: 2b73e...cca

Du,jeg tenker at faren din er deprimert og drikker sånn at han faktisk er vhengig? Mennesker som "tar æren"(har et litt grandiost selvbilde?) er fryktelig slitsomme ja,men de føler seg ofte utilstrekkelige. Jeg vil ikke anbefale deg å gå bak ryggen hans,men si fra at du er bekymret,legg tonen i et leie hvor han ikke føler seg angrepet,men blir respektfullt snakket til,om du skjønner hva jeg mener? Jeg mistet akkurat et veldig nært familiemedlem som var som du beskriver at pappaen din er. Akkurat som om det var meningen jeg skulle lese dette nå,veldig rart. Noen er vanskelige å hjelpe,fordi de skyver folk unna. Ved å skjule,gjøre seg store(uangripelige) og fleipe bort ting. De har det vondtog ja,de trenger hjelp! Snakk med legen din kanskje? Og ta det derfra? Uff,jeg kjenner i hele meg hvor vanskelig du har det. Jeg skjønner det er grunn til bekymring! Får bare ønske at dere får løst dette. Ønsker det av hele mitt hjerte!

Anonymkode: ae532...23b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du,jeg tenker at faren din er deprimert og drikker sånn at han faktisk er vhengig? Mennesker som "tar æren"(har et litt grandiost selvbilde?) er fryktelig slitsomme ja,men de føler seg ofte utilstrekkelige. Jeg vil ikke anbefale deg å gå bak ryggen hans,men si fra at du er bekymret,legg tonen i et leie hvor han ikke føler seg angrepet,men blir respektfullt snakket til,om du skjønner hva jeg mener? Jeg mistet akkurat et veldig nært familiemedlem som var som du beskriver at pappaen din er. Akkurat som om det var meningen jeg skulle lese dette nå,veldig rart. Noen er vanskelige å hjelpe,fordi de skyver folk unna. Ved å skjule,gjøre seg store(uangripelige) og fleipe bort ting. De har det vondtog ja,de trenger hjelp! Snakk med legen din kanskje? Og ta det derfra? Uff,jeg kjenner i hele meg hvor vanskelig du har det. Jeg skjønner det er grunn til bekymring! Får bare ønske at dere får løst dette. Ønsker det av hele mitt hjerte!

Anonymkode: ae532...23b

Takk for svar! Trist å høre at du nylig har mistet noen som stod deg nær. Jeg tenker mye på det at når han en dag blir borte, så kommer jeg kanskje til å angre på at vi ikke var mer tålmodige med ham eller gjorde mer for å finne ut av ting. Det er vanskelig at konen hans, som jo er med ham dag og natt, ikke virker åpen for å snakke om dette og støtte ham fra 'alle vinkler' - det kunne nok gjort ting litt enklere.

Anonymkode: 2b73e...cca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Trist å høre at du nylig har mistet noen som stod deg nær. Jeg tenker mye på det at når han en dag blir borte, så kommer jeg kanskje til å angre på at vi ikke var mer tålmodige med ham eller gjorde mer for å finne ut av ting. Det er vanskelig at konen hans, som jo er med ham dag og natt, ikke virker åpen for å snakke om dette og støtte ham fra 'alle vinkler' - det kunne nok gjort ting litt enklere.

Anonymkode: 2b73e...cca

Du skal ikke klandre deg selv! Livet er i så mange fargetoner,det er ikke sånn at vi kan gjøre noe alltid vet du! Vi vil og vi ønsker og vi mestrer,men vi er bare små mennesker alle sammen :-) Vi lærer det av livet. Du søker hjelp her,du bryr deg,du er helt sikkert sliten,og likevel tenker du på at du vil hjelpe. Jeg tror jeg skjønner deg veldig godt. Konen hans blir også på en måte et offer. En beskytter,blir medavengige og offer. Av de som sliter så hardt med ting og livet. Det er ikke din skyld,og det er ingens skyld. Livet er iblandt bare så brutalt. Vi må bry oss,ja,det MÅ vi,men vi må også beskytte os selv fordivi er gitt livet. Om du skjønner? Jeg håper du gjør. Snakk med din lege,vær ærlig! Da får du se hva som eventuellt kan skje,og hva du eventuellt kan gjøre opp i alt. Husk,det er mennesker som er avhengige av deg også,så tenk også på dem,og ikke bare på hvor utilstrekkelig du føler deg mht til pappaen din.

Anonymkode: ae532...23b

[Gjest Timaras]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok, takk. Kan jeg ta kontakt med legen hans uten at han får vite om det, for å gjøre legen obs på det vi bekymrer oss for?

Anonymkode: 2b73e...cca

Ja det kan du. 

[AnonymBruker]

Da jeg og min søster var bekymret for vår far som i en alder av 60 år, startet å drikke hver dag,og virke deprimert, kontaktet vi legen hans og fikk komme å snakke med henne. Selv om hun ikke kunne si noe om hva det var som "feilet" han, var det utrolig godt å fortelle henne hvordan ting var, og hva vi bekymret oss for! Vi avtalte med henne at hun skulle ta kontakt med han. Så satte vi oss ned med pappa og fortalte at vi hadde vært hos henne, hvor bekymret vi var, og at han kom til å få en telefon fra henne. (Var så utrolig redd for hvordan han ville ta det, men det hadde pågått så lenge, at verken vi eller mamma klarte mer) Det endte faktisk med at han dro til legen og fikk hjelp.Er utrolig glad for at vi kontaktet henne!

Anonymkode: 5c882...624

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen også som jeg gjerne vil hjelpe litt. Takker for tips i tråden om å kontakte deres fastlege. Men husk å være litt forsiktig med hva man sier. Det skal ikke mye til for Barnevernet griper inn om det er barn under voksen alder inni bildet.

Anonymkode: a285a...6b4

[AnonymBruker]

TS,

Det trenger ikke være noe feil med din far. ( selv om det kan være det! ) 

Alle blir eldre, og alle har en kropp som blir mer og mer "sliten" .. Det blir feil å kreve at han skal være like oppvakt og våken som alle andre når han er 60 år.

Anonymkode: 9b01b...bb9

[AnonymBruker]

Det høres dessverre ut som min far, som fikk alzheimer før han fylte 60. Få ham til å oppsøke lege, jo før, jo bedre.

Anonymkode: 15fbb...0a1

[Gjest Randi Cecilie]

Dette høres dessverre veldig ut som begynnende demens Det er nesten som å lese om søsteren min og sånn hun var i begynnelsen. Forskjellen er at hun var bare 37 år. Men symptomene er veldig like på mange områder.

Jeg råder deg til å bli med han til legen og forklare hvordan ting er. Gjerne snakk med legen først hvis du føler det er vanskelig å si alt foran faren din. Han trenger mest sannsylig utredning, og det er veldig viktig, ikke minst fordi det finnes medisiner som kan bremse utviklingen av Alzheimer. Ta gjerne kontakt om du lurer på noe. Jeg hjelper deg gjerne. Har tatt vare på søsteren min i 6 år, og har tatt alle kurs som er i kommunen, og ikke minst lest all faglitteratur som er å få tak i, så jeg har en del erfaring. Jeg har også en gruppe på facebook som heter " støttegruppe for unge demente og deres pårørende". Meld deg gjerne inn der.

Ønsker deg all mulig lykke til <3

[AnonymBruker]

På 28.10.2016 den 20.57, AnonymBruker skrev:

Hva gjør vi? Noen i lignende situasjon?

Anonymkode: 2b73e...cca

Arvid er mye deprimert, han kjører et voldsomt egoløp for tiden, og er aldri i sammen med kona. Hva som er i veien? Han har vel ei på si da vel.

Anonymkode: a02e5...3a8

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS,

Det trenger ikke være noe feil med din far. ( selv om det kan være det! ) 

Alle blir eldre, og alle har en kropp som blir mer og mer "sliten" .. Det blir feil å kreve at han skal være like oppvakt og våken som alle andre når han er 60 år.

Anonymkode: 9b01b...bb9

Han er 60, ikke 80!

Ts, tenkte også med en gang at dette høres ut som demens. Følg gode råd du har fått i denne tråden. Viktig å bli utredet og få hjelp!

Anonymkode: 9bddf...760