Fortelle barnet at du egentlig ikke orker å arrangere barnebursdag.

[AnonymBruker]

I ettermiddag stakk jeg innom til en bekjent for å levere noen vinterklær de skulle få av oss. De hadde akkurat avsluttet bursdagsfeiring for sin 4 år ganle jente. Jeg og mammaen pratet på kjøkkenet da jenta kom inn og takket mammaen for en kjempefin bursdag og at hun var veldig glad for det hun hadde stelt i stand.  Jeg kommenterte etter jenta hadde gått at jeg syntes datteren virket som en meget hyggelig og takknemlig ung dame. Da fortalte hun at hun, kvelden i forveien, hadde fortalt datteren at hun vat veldig sliten og hadde overhodet ikke noe lyst til å stelle i stand noe bursdag, men at hun som mor ofte måtte gjøre ting hun egentlig ikke hadde energi og overskudd til, for å gjøre barna glad. Hun mente at ved å fortelle dette lærte hun barna å sette pris på det hun gjorde for de.

Er dette normalt?? Jeg har selv stått sene kvelder å bakt sjokoladekake og vært dødssliten, men har aldri sagt noe sånt til mine barn. Jeg mener absolutt det er ok å fortelle barn at "nå er mamma sliten, kan dere leke litt selv" osv, men aldri at jeg egentlig ikke gidder å feire bursdagen deres. 

Kjenner jeg blir helt satt ut..

Anonymkode: 43199...17e

[AnonymBruker]

Dette er ting mamma fortalte oss når vi var voksne nok. Som barn så bare gjorde de det de måtte , om hun stod til tre på natta og sydde på revet bunadsskjorte 16/5, eller kokte ny gelé fordi den første porsjonen fikk bobler og skum . . La barn være barn . 

Anonymkode: 95232...643

[Sariou]

Jeg synes det kommer veldig an på hvordan det sies, og kunne selv sagt noe liknende til sønnen min. Eller, jeg hadde aldri sagt at jeg ikke har lyst å arrangere bursdag, for det har jeg jo selvfølgelig, men jeg kunne nok fortalt ham at det er noe som krever mye planlegging, pengebruk og arbeid og at det er fint at det blir satt pris på. Men ikke da han var så liten som 4. 

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvordan det ble sagt, eller viktigst hva slags tanker dette plantet i hodet til barnet. Heller nok til at dette ikke var greit, siden det potensielt kan gjøre at barnet havner i en omsorgsrolle for mor. 

Anonymkode: 47b80...914

[-lykke-]

Jeg personlig ville nok aldri sagt noe sånt, og jeg synes det høres ut som en veldig merkelig ting å si til et lite barn. De finner naturligvis ut av hvor slitsomt det kan være å ha barn til tider, når de blir eldre/voksne. Da klarer de også å forstå at det er sånn det er for alle, men jeg tror det er en fare for at et barn vil oppfatte det som  "jeg er slitsom for mamma, mamma blir sliten av meg". Ikke at barn generelt er krevende og slitsomme til tider. 

Det er en helt annen ting å påpeke at det er en del arbeid med å stelle i stand en bursdag, og at man er litt sliten pga. Og selv om jeg hadde følt for å egentlig ikke arrangere en bursdag, så hadde jeg tvert i mot sagt at jeg gleder meg til det "for nå blir du x år, og det er stort!"

 

[AnonymBruker]

Huff, jeg hadde reagert som deg - jentungen er bare 4 år og bør slippe å bekymre seg for at mamma er sliten eller ofrer seg for henne og at alternativet er å ikke ha bursdag. Datteren har tydeligvis tatt det til seg, men bra hun da gledet seg over dagen og at det var hovedsaken i hennes takk til moren, og ikke bekymring. Er usikker på hvor takknemlig barn blir på sikt - det kan lett snu seg til at de ikke klarere å glede seg over mors "offer" og etter hvert opplever det mer som manipulering - fremkalling av skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Kanskje du kan komme i forkant neste år og si at du kan bidra hvis hun er sliten? Og slik komme inn i situasjonen igjen. Det vil jo være fælt om barnet kommer og sier "dy behøver ikke lage bursdagfest for meg om du er sliten mamma" dersom 5-åringen lengter etter å feire bursdagen sin.

 

Anonymkode: 37911...8ec

[Biloba]

Så trist. En fireåring skal ikke måtte se på sine behov som en belastning for moren. 

[Zienna]

Jeg synes ikke at dette høres greit ut i det hele tatt.  Tenk så lei seg barnet må ha vært da hun la seg kvelden før bursdagen!  Den kvelden de fleste unger gleder seg voldsomt. 

Denne moren lærer ikke barnet sitt å være takknemlig på en sunn måte.  Hun lærer barnet ydmykhet, at mor må tas hensyn til fordi hun blir så sliten av henne.  Det har ikke barn godt av. 

   

[AnonymBruker]

Uff dette var ugreit. Feil å lære barn takknemlighet på de måten. Som mange I tråden sier det kan fort bli at ungen ikke kan ta plass fordi hun er så sliten. Bursdag er bare 1 gang i året. La nå jentungen få feire uten å ha dårlig samvittighet.  

Anonymkode: 2523b...4d9

[AnonymBruker]

Slike ting sa moren min til meg, noe som førte til st jeg konstant hadde dårlig samvittighet. Tror jeg til og med hadde dårlig samvittighet for at hun måtte lage niste til meg når jeg måtte på skolen. Husker at jeg ofte snek meg avgårde på skolen uten å vekke mamma, uten mat, bare for at hun skulle få slappe av. den dårlige samvittigheten sleit jeg med opp i voksen alder.

Men jeg fikk jo fortalt det litt oftere enn bare en bursdag. 

Anonymkode: fbceb...7a4

[AnonymBruker]

Jeg har en mamma som sa mye som dette, det førte til at vi søsken gikk med konstant dårlig samvittighet... Vi kunne heller ikke være slitne, lei oss eller syke feks, da ble hun sur, alt dreide seg om henne...

Det er ikke bra, en del av en vanskelig barndom, og jeg har brukt maaange år i terapi på å skjønne at jeg også har rett til mine følelser og ikke skal ha dårlig samvittighet for det! Vi har ingen kontakt i dag! 

Jeg synes det er noe annet å oppdra barn til å være takknemlige og at de skal si takk når andre står på for dem, selv om det også er en selvfølge at man gjør ting for barna sine! Jeg kjenner det blør i hjerte mitt for denne jenta hvordan hun følte det når hun la seg dagen før bursdagen sin, skal love at det er ingen god følelse og et minne fra egen barndom med en nesten konstant klump i magen😢

Anonymkode: 0247a...1e0

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slike ting sa moren min til meg, noe som førte til st jeg konstant hadde dårlig samvittighet. Tror jeg til og med hadde dårlig samvittighet for at hun måtte lage niste til meg når jeg måtte på skolen. Husker at jeg ofte snek meg avgårde på skolen uten å vekke mamma, uten mat, bare for at hun skulle få slappe av. den dårlige samvittigheten sleit jeg med opp i voksen alder.

Men jeg fikk jo fortalt det litt oftere enn bare en bursdag. 

Anonymkode: fbceb...7a4

Vi har mye av samme erfaring! ❤️ Jeg husker at ting begynte å gå opp for meg når jeg flyttet for meg selv...ALT hadde jo vært så tungt for mamma, og når jeg gjorde det selv, feks ulike middager, så var det jo ikke noe problem i det hele tatt! Men det tok maaange år før det virkelig sank inn og jeg virkelig begynte å jobbe med det! 

Anonymkode: 0247a...1e0

[AnonymBruker]

Aldri-stygt gjort

Anonymkode: a7ca2...570

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvordan det blir formidlet og modenheten til barnet. Jeg har ett barn jeg kunne sagt noe slikt til da hun var fire, som hadde forstått. Poenget her er jo forskjellen på å gi barna dårlig samvittighet eller forståelse for at det er arbeid som ligger bak.

Nå er de tenåringer og driver rundt sin egen akse, de tror til tider at vi driver der sammen med dem. Det er viktig for meg at de ikke tar vår hjelp for gitt, om det er snakk om transport, penger, utstyr osv. For meg er det viktig at de viser takknemlighet og at vi er en del av en større enhet som stiller opp for hverandre. Jeg takker også de for hjelp, for tilliten de viser meg og for alle samtalene vi har. Jeg hadde aldri visst så mye som jeg gjør om hvordan det er å være ungdom i dag om vi ikke hadde opparbeidet et gjensidig tillitsforhold. Jeg har vært tilpasset ærlig med dem siden de var ganske små.

Nå er vi en familie som snakker veldig mye sammen. Jeg vil faktisk påstå at å snakke med barna, forklare på deres nivå, er essensielt for å kunne lære seg empati. 

Men å snakke for å overføre skyld er noe helt annet enn å forklare at mamma er sliten, skal vi arrangere bursdag trenger jeg at du hjelper til/passer lillebror, ikke maser.  Jeg er egentlig så sliten at jeg egentlig ikke har lyst å bruke tid på baking/rydding..., men hvis du hjelper til så får vi det til.

Anonymkode: d15cc...418

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har mye av samme erfaring! ❤️ Jeg husker at ting begynte å gå opp for meg når jeg flyttet for meg selv...ALT hadde jo vært så tungt for mamma, og når jeg gjorde det selv, feks ulike middager, så var det jo ikke noe problem i det hele tatt! Men det tok maaange år før det virkelig sank inn og jeg virkelig begynte å jobbe med det! 

Anonymkode: 0247a...1e0

Ja, det tok mange mange år med jobbing her også. Min mor har heldigvis sett at dette var galt av henne. Så vi har snakket ut masse og hun har gjort alt for å gjøre det godt igjen, hun har nærmest endret personlig etter at jeg ble voksen. Men jeg merker fortsatt at jeg må anstrenge meg for å ikke drive å "please" henne nå også. 

Anonymkode: fbceb...7a4

[AnonymBruker]

Det hørtes trist ut å være 4 år og måtte føle skyld for at man er født og mamma må presse seg til å lage bursdag.

Forstår jo at mor kan være helt på felgen innimellom, men å dytte skyldfølelse over på en 4-åring blir så trist.

Anonymkode: 87539...e6e

[Rotemor]

15 timer siden, Zienna skrev:

Jeg synes ikke at dette høres greit ut i det hele tatt.  Tenk så lei seg barnet må ha vært da hun la seg kvelden før bursdagen!  Den kvelden de fleste unger gleder seg voldsomt. 

Denne moren lærer ikke barnet sitt å være takknemlig på en sunn måte.  Hun lærer barnet ydmykhet, at mor må tas hensyn til fordi hun blir så sliten av henne.  Det har ikke barn godt av. 

   

Enig.

Barn skal føle seg ivaretatt og bursdag er en veldig spesiell dag! Mamma får klage til venninnene sine, ikke til barna. 

[Eliza Doalot]

Noen ganger er det på sin plass å minne barn på at foreldrene faktisk gjør en innsats for at barna skal oppleve noe, og at litt takknemlighet er OK. Her er det for eksempel veldig stas å bake,  men av og til skjer det noe i løpet av bakingen som frister mer enn å fullføre. Da minner jeg på at dette var noe hun ville mens jeg gjerne hadde brukt lørdagsformiddag i sofa med strikketøy og kaffekopp. "Siden jeg gjør en innsats for deg, så får du følge opp. " 

Bursdag er ikke en sånn ting. Det er etter min oppfatning foreldrenes plikt å sørge for barnas bursdag, og barna skal få leve lykkelig uvitende om at det er noe annet enn gøy.

[AnonymBruker]

Altså jeg er ikke overbegeistret over disse bursdagene selv men det hadde jeg aldri sagt til barnet mitt. Altså barnet gleder seg jo nesten hele året da sier man ikke slikt.  Og når man ser hvor glade barna blir så glemmer man jo raskt styret til neste år. 🤗 

Anonymkode: 97728...3cb

[Arkana]

Jeg hadde aldri fortalt dette til et barn. Hva godt skulle det gjøre? Barnet skal ikke føle ansvar for hvordan mor føler det eller få skyldfølelse for at mor må arrangere en bursdagsfeiring selv om hun ikke har lyst.  Man kan fint formidle at det ligger arbeid bak eller lære barn takknemlighet uten å dra inn mors motvilje mot enkelte ting. Siden jeg selv har barn skjønner jeg jo nå alt foreldrene mine har gjort og stilt opp på uten egentlig å ha så lyst bestandig og jeg er evig takknemlig for at de aldri noen gang lot oss føle at det var et ork.