*Budeia* Skrevet 28. oktober 2016 #1 Skrevet 28. oktober 2016 Har ikke store omgangskretsen rundt meg, pga at jeg bor i ingenmannsland. Har noen "nett-venner" fra hele vårt store Norges land, og de er gode, men det er vanskelig å holde kontakten med de pga. store avstander - og livet som går sin gang. Men en ting reagerer jeg på, jeg er en person som gir og gir og gir. Ringer, sender melding, ber med folk ut på ting, ber de hjem, kjøper gaver, kjører de hit og dit, er de med på legebesøk/sykehussjekk, osv osv. Opptil flere ganger i måneden, men ikke hver uke såklart. MEN JEG FÅR INGENTING IGJEN. Ikke noen gang... Det er aldri noen som spør meg om hvordan jeg egentlig har det, og om vi skal finne på noe uten at jeg må ta initiativet først, jeg blir aldri bedt med ut på ting, og ingen ringer eller sender melding til meg først. Trenger jeg hjelp av/fra noen, så er det aldri noen som har tid, og de ber meg om å vente til da eller da - men så blir det aldri noe av. Er jeg storforlangende, eller er jeg naiv? Skal det være slik enveiskommunikasjon? Kutter jeg ut disse vennene, så har jeg ingen igjen. Og her oppi får jeg ikke noen nye heller... 1
aghj Skrevet 30. oktober 2016 #2 Skrevet 30. oktober 2016 Dette hørtes ikke noe koselig ut. Har desverre ingen gode råd... kanskje du kan snakke med vennene dine om det? At du lurer på hvorfor det blir sånn? Hvis du gjør det så fortell gjerne her hva du fikk til svar.
Gjest WeirdAlien Skrevet 30. oktober 2016 #3 Skrevet 30. oktober 2016 Jeg vet det er vanskelig, men personlig har jeg kuttet ut alle de menneskene i livet mitt som var sånn mot meg. Jeg har få, men svært gode venner. Jeg vil heller være helt alene enn å være omgitt av de menneskene du beskriver. Gjør deg selv en tjeneste og ikke bruk så ekstremt mye tid på dem lenger. Og det kan kanskje være en idé å dra til et nytt sted, eller bruke en møteapp for å møte nye mennesker. Jeg vet det er veldig lett å bare si "dropp dem", det er mye lettere å si det enn å faktisk utføre det. Men jeg kan love deg at de ikke er verdt det.
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #4 Skrevet 30. oktober 2016 Er du gammel nok til å flytte så ville jeg absolutt vurdert det. Ikke la blodsugerne bruke deg opp, du fortjener noen som spør DEG hvordan du har det. Jeg har selv distansert meg fra den type folk. Anonymkode: 12afe...386
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2016 #5 Skrevet 30. oktober 2016 Åh jeg har det på akk samme måte. Jeg vil kutte ut de menneskene, men jeg tør ikke fordi jeg vet jeg da blir utrolig ensom... lykke til ts! klem❤️ Anonymkode: de6e6...ace
Diamond99 Skrevet 30. oktober 2016 #6 Skrevet 30. oktober 2016 Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Og jeg har ikke levd kjempe lenge heller (ungdom). Vet du hva jeg skal gjøre for å løse problemet mitt? Jo, jeg skal studere i Australia, og deretter bli australsk statsborger etter å ha oppholdt meg i Australia i minst 4 år (som er kravet for å bli australsk statsborger). Grunnen er at jeg er så fryktelig lei av sjenerte nordmenn som skal ha så hemmelige liv, og som gir lite eller ikke noe tilbake. Dessuten så vil jeg få minst 500 soltimer mer der, maks 1500 timer (avhengig av beliggenhet), og jeg kan bade på stranda hver dag om jeg vil. Great Barrier Reef er også et fantastisk sted å dykke, med tanke på alle artene som finnes der. Australiere er veldig lett å bli kjent med også Jeg sier ikke at du skal gjøre det samme som meg, men jeg anbefaler å flytte til en annen by. Dra på en weekendtur til en ny by minst en gang i måneden, så langt lommeboka rekker og finn ut hvor du vil flytte. Vi lever bare en gang, så gjør deg selv en tjeneste, og flytt Kanskje Norge heller ikke er landet for deg...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå