Er det like vanlig for mødre i "bestemoralderen" å ønske seg barnebarn, som det er vanlig for (unge eller mer voksne) kvinner å ønske seg barn?

[AnonymBruker]

Det er jo noe annet med barnebarn enn egne barn, men jeg lurer på om det er veldig vanlig for mødre til sine voksne "barn" å etter hvert ønske seg barnebarn? Er dette et like naturlig og vanlig ønske, som det ønsket de fleste har om å få egne barn?

Hvis du hadde hatt fysisk friske og voksne "barn" som av ulike grunner ikke ville ha egne barn (og som kunne fått det, det er jo ingen selvfølge selv om man ønsker), uten at det egentlig er noe som hindrer som gjør ønsket ditt veldig urealistisk, hadde du blitt litt skuffa da? Hvis venninnene dine begynte å bli, eller hadde vært en stund, bestemor eller farmor, hadde du syntes det hadde vært litt trist på egne vegne å ikke få oppleve det selv? Hadde du i så fall vært ærlig hvis barnet ditt hadde spurt hva du synes?

* "Bestemoralderen" betyr bare alderen du er i når det hadde vært naturlig for deg (f.eks med tanke på dine egne barns alder) å bli bestemor eller farmor.

Anonymkode: ac3bc...b32

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: e2fa5...835

[AnonymBruker]

Hva svarte du "nei" til? Overskriften bare?

Anonymkode: ac3bc...b32

[AnonymBruker]

Bestemor alderen/rundet 40 år, har jeg erfart at mange ønsker seg barnebarn, om de har voksne barn. ser også hvor skuffer damer i 40 åra blir når "barna" forteller at de er homofile, at det blir så skuffende for de å ikke bli besteforeldre... tror det er viktig for mange å bli besteforeldre. tror det er veldig vanlig på landet/i bygda ihvertfall, kanskje ikke i byen så mye, og det kommer veldig an på livssituasjon osv. altså om man er under utdanning eller sitter med 2 masteroppgaver osv. mange som har mange andre planer for barna enn å bli foreldre før fylte 30 år. mennesker er utrolig forskjellige utifra så mye. det er spennende å se hvordan det er 

Anonymkode: 44f8d...44b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva svarte du "nei" til? Overskriften bare?

Anonymkode: ac3bc...b32

Barnebarnønsket er ikke like sterkt som barneønsket.

Anonymkode: e2fa5...835

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Barnebarnønsket er ikke like sterkt som barneønsket.

Anonymkode: e2fa5...835

Ok. Men er det sånn at du allikevel ønsker barnebarn og vil bli litt skuffet hvis det ikke ender sånn, dersom eneste grunn er at barnet ditt ikke vil ha barn?

Anonymkode: ac3bc...b32

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bestemor alderen/rundet 40 år, har jeg erfart at mange ønsker seg barnebarn, om de har voksne barn. ser også hvor skuffer damer i 40 åra blir når "barna" forteller at de er homofile, at det blir så skuffende for de å ikke bli besteforeldre... tror det er viktig for mange å bli besteforeldre. tror det er veldig vanlig på landet/i bygda ihvertfall, kanskje ikke i byen så mye, og det kommer veldig an på livssituasjon osv. altså om man er under utdanning eller sitter med 2 masteroppgaver osv. mange som har mange andre planer for barna enn å bli foreldre før fylte 30 år. mennesker er utrolig forskjellige utifra så mye. det er spennende å se hvordan det er 

Anonymkode: 44f8d...44b

Viktig på hvilken måte da? At det er status, mener du, eller at det mer er en naturlig ting som hører med for mange og dermed er det også viktig?

Anonymkode: ac3bc...b32

[infectedsopp]

Jeg tror det er ganske vanlig egentlig.

Min svigermor lengter etter (mer) barnebarn. Hun har noen fra før. Jeg og samboer er enige om å ikke få barn pga det enkelt og greit ikke er noe for oss. Men ofte dukker det opp i samtaler at "når dere får barn", "bare vent til dere får egne barn" og ja, you name it. Vi har fortalt henne mange ganger når spørsmål om barnebarn dukker opp at vi ikke ønsker barn, og da er det liksom OK for en stund, til neste gang. Kjenner jeg blir litt frustrert, men jeg forstår hennes ønske også, selvfølgelig! Men man kan ikke tvinge barn på folk.
 

[AnonymBruker]

Takk for svarene. Jeg begynte å tenkte litt på om ønske om barnbarn er isolert, eller om det henger litt sammen med ønske om at barna deres skal få egne barn? At man ønske begge ting på en gang, og at det derfor er veldig vanlig å ønske seg barnebarn, fordi det jo er vanllig å ønske seg barn, og da vil det sikkert være vanlig for "bestemødrene" å ønske seg dette for sine barn.

Anonymkode: ac3bc...b32

[AnonymBruker]

Jeg er nybakt mor i 40-årene, måtte bare le da dette ble omtalt som bestemorsalderen. 

Anonymkode: c9784...878

[Purple Basil]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er nybakt mor i 40-årene, måtte bare le da dette ble omtalt som bestemorsalderen. 

Anonymkode: c9784...878

Bestemoren min var 40 da mamma fikk meg, så for henne ble dette åpenbart "bestemorsalder".

[Gjest Gallagher]

Jeg er bare mamma da. Men håper at slekta føres videre og at jeg får bli kjent med mine eventuelle barnebarn. MEN det kommer litt an på verdenssituasjonen om 20-30+ år. Hadde nok blitt skuffet hvis barna ikke kunne/ville ha barn.... Men det har altså mest om at jeg unner dem å følge den sterke kjærligheten som jeg gjør for dem. Men vil nok støtte deres valg uansett når det kommer til stykket

[Sulosi]

Nå har jeg tre barn så ja, hvis ingen av de får barn så blir jeg veldig skuffet. Jeg håper alle mine venter med barn til de har fullført utdannelsen sin men å vente i ti år før første barnebarn kommer synes jeg er lenge (eldste er 19 nå). Den som gleder seg aller mest her hjemme er barnas stefar. Han er ufrivillig barnløs og elsker barn i alle aldre og har inngått avtaler med mine barn om å få være "besten" når den tid kommer. Å se han sammen med mine barnebarn gleder jeg meg nesten like mye til som å bli bestemor selv.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nybakt mor i 40-årene, måtte bare le da dette ble omtalt som bestemorsalderen. 

Anonymkode: c9784...878

Jeg visste ikke hva annet jeg skulle kalle det, hehe. Man er jo bestemor uansett alder, når man faktisk er bestemor.  :-) Jeg mente ingenting negativt med det.

Anonymkode: ac3bc...b32

[Purple Basil]

For å svare på tråden så maser min mor på meg om barnebarn, hun er nå i midten av førtiårene. Hvorfor hun ønsker seg disse barnebarna vet jeg ikke, da det ikke er hun som skal ta vare på dem. Kan hende det er biologisk, men vanskelig å si. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke barn før jeg var 31 selv, så håper jeg har mange år igjen til den tid evt kommer. 40 årene er en tid da man kan realisere seg selv for fullt, siden barna da er store for de fleste, så kunne ikke falt meg inn å ønske meg barnebarn nå.

Mulig når jeg nærmer meg 60, for først da er mine barn bortimot 30 selv, og ønsker ikke at de skal få barn tidlig, da sannsynligheten for at det da skjærer seg med barnefar er mye større, om man får barn tidlig.

Skjønner ikke at folk ikke tenker på det jeg.....å få barn tidlig er som å be om å bli skilt eller aleneforeldre.

Anonymkode: f8c5e...caa

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nybakt mor i 40-årene, måtte bare le da dette ble omtalt som bestemorsalderen. 

Anonymkode: c9784...878

Enig.

Fikk den første som 29 og den siste etterslengeren som 36. Er såvidt ferdig med SFO med minstemann. Håper at barnebarn ligger minst 8-10 år fremover. Dvs at jeg har passert 50 med margin.....

Anonymkode: fa803...4ef

[Arabella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

* "Bestemoralderen" betyr bare alderen du er i når det hadde vært naturlig for deg (f.eks med tanke på dine egne barns alder) å bli bestemor eller farmor.

Anonymkode: ac3bc...b32

Bestemor eller farmor? Du skrev før du tenkte, tror jeg. Jeg fikk mitt første barnebarn da jeg var 42. Jeg var ikke glad da jeg fikk vite at min sønn skulle bli far. Han ble rundlurt av damen. Det viste seg snart i ettertid.

Endret 28. oktober 2016 av Arabella

[Arya2000]

Moren min ble bestemor da hun var 36 år. Jeg er 39 og har akkurat fått barn nr 2 😄, men ja jeg hadde syntes det var leit hvis jeg ikke ble bestemor en gang i fremtiden 😕

[asterix]

Jeg har 8 barn, men kommer ikke til å bli det minste skuffet selv om jeg ikke får et eneste barnebarn.

Mitt ønske for barna mine er at de skal gjøre det i livet som gjør dem lykkelige, uansett om det innbefatter barn eller ikke.