Dere med særkullsbarn og felles barn

[AnonymBruker]

Hvordan er samboeren din mot barna du hadde fra før, i forhold til mot det barnet dere har sammen? 

Her snakker omtrent ikke samboer og barna mine sammen. Tror det er mnd siden de hdde en samtale. Det var vel kansje når vi var på sommerferie..

Jeg kan ikke forstå hvorfor det er slik. Han er super mot vårt felles barn på 3 år. 

Hvordan er det hos dere?

Anonymkode: e60ea...5de

[MapleSirup]

Fikk du barn med og flyttet inn med en mann som ikke har et forhold til/ignorerer dine barn?

Det er forhåpentligvis ikke vanlig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MapleSirup skrev:

Fikk du barn med og flyttet inn med en mann som ikke har et forhold til/ignorerer dine barn?

Det er forhåpentligvis ikke vanlig.

Det var ikke sånn før. Da barna var mindre..

Nå er eldste tenåring, yngste (min) 6år.

Anonymkode: e60ea...5de

[MapleSirup]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke sånn før. Da barna var mindre..

Nå er eldste tenåring, yngste (min) 6år.

Anonymkode: e60ea...5de

Det er jo noe galt mellom dere. 

Du skriver at datteren din er seks og minste barnet er 3...Altså er det veldig spesielt at ikke dere har bedre forhold. Dere burde søke hjep. Barnan dine lider!

Alle barn som lever med voksne som tilsynelatende ikke bryr seg dritten om dem lider.

[AnonymBruker]

5 timer siden, MapleSirup skrev:

Det er jo noe galt mellom dere. 

Du skriver at datteren din er seks og minste barnet er 3...Altså er det veldig spesielt at ikke dere har bedre forhold. Dere burde søke hjep. Barnan dine lider!

Alle barn som lever med voksne som tilsynelatende ikke bryr seg dritten om dem lider.

Takk for svar. 

Anonymkode: e60ea...5de

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik.

Og jeg kjenner igjen det som TS skriver. Da jeg ble kjent med ham var han super mot jenta mi, gikk virkelig inn for å bli kjent med henne, tok henne med på ting... I det hele tatt. Etter at vi fikk barn sammen endret han seg totalt. Da var det bare minstebarnet som gjaldt, han overså den eldste fullstendig og behandlet henne ikke bra i hele tatt. 

Vi hadde mange runder på det, uten at det ble bedre. Så jeg flyttet ut. Det er jeg evig takknemlig for i dag! Jeg "fikk tilbake" jenta mi, som følte at jeg endelig så hvordan hun virkelig hadde det. Vi har snakket mye om det i ettertid (hun er voksen nå). Jeg var lenge i tvil om det rette å gjøre pga minstebarnet, men jeg vet nå at h*n også har det bra som det er nå. Jeg tror det bedre å leve med foreldre som holder fred hver for seg enn om det hele tida skal være diskusjoner.

og far? Far har hatt ny samboer med to egne barn lenge. Hun strever også med at han ikke ser barna, at han gjør veldig forskjell i hverdagen og at det kun er hans barn dét skal tas hensyn til. Kanskje noen menn bare ikke får til dette med barn de ikke der far til?

Jeg ville tatt en siste alvorlig samtale - gjerne på familievernkontoretet - og så satt hardt mot hardt. 

Anonymkode: 69cdc...a0d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det slik.

Og jeg kjenner igjen det som TS skriver. Da jeg ble kjent med ham var han super mot jenta mi, gikk virkelig inn for å bli kjent med henne, tok henne med på ting... I det hele tatt. Etter at vi fikk barn sammen endret han seg totalt. Da var det bare minstebarnet som gjaldt, han overså den eldste fullstendig og behandlet henne ikke bra i hele tatt. 

Vi hadde mange runder på det, uten at det ble bedre. Så jeg flyttet ut. Det er jeg evig takknemlig for i dag! Jeg "fikk tilbake" jenta mi, som følte at jeg endelig så hvordan hun virkelig hadde det. Vi har snakket mye om det i ettertid (hun er voksen nå). Jeg var lenge i tvil om det rette å gjøre pga minstebarnet, men jeg vet nå at h*n også har det bra som det er nå. Jeg tror det bedre å leve med foreldre som holder fred hver for seg enn om det hele tida skal være diskusjoner.

og far? Far har hatt ny samboer med to egne barn lenge. Hun strever også med at han ikke ser barna, at han gjør veldig forskjell i hverdagen og at det kun er hans barn dét skal tas hensyn til. Kanskje noen menn bare ikke får til dette med barn de ikke der far til?

Jeg ville tatt en siste alvorlig samtale - gjerne på familievernkontoretet - og så satt hardt mot hardt. 

Anonymkode: 69cdc...a0d

Takk for svar. Ja, det er litt sånn. Jeg ser jo selvfølgelig at dette ikke er greit, og jeg har ikke tenkt å fortsette å ha det slik. Vet jeg må ha en prat med han. 

Det er rart, hvordan det er blitt..

Anonymkode: e60ea...5de

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: e60ea...5de

[AnonymBruker]

Vil gjerne ha flere synspunkt på denne saken..

Anonymkode: e60ea...5de

[HerKommerMummi]

Er det noe å lure på egentlig? Det er jo en selvfølge at han må endre seg med en gang, eller så må du gjøre det slutt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, HerKommerMummi skrev:

Er det noe å lure på egentlig? Det er jo en selvfølge at han må endre seg med en gang, eller så må du gjøre det slutt. 

Men han ser ikke hva som er gale? 

Jeg har kansje det som kan kalles krevende barn. De er mye rundt meg, og de er ikke mye ut av huset. Han mener problemet ligger der, at de nesten alltid er hjemme, og ikke kan oppføre seg. 

6åringen har endel adhd symptom, men har ikke adhd. Det vil si, han er en svært aktiv vims, glemmer ting, tar ikke veldig godt beskjeder osv.. Jeg vet at å kjefte på han ikke hjelper, men mannen mener at hjelper ikke det, er det ingenting som hjelper.

11åringen er en alenetype. Liker seg best på rommet sitt. Har venner, men er veldig glad i å gjøre ting for seg selv. 

 

Anonymkode: e60ea...5de

[LittleBabyBlue]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han ser ikke hva som er gale? 

Jeg har kansje det som kan kalles krevende barn. De er mye rundt meg, og de er ikke mye ut av huset. Han mener problemet ligger der, at de nesten alltid er hjemme, og ikke kan oppføre seg. 

6åringen har endel adhd symptom, men har ikke adhd. Det vil si, han er en svært aktiv vims, glemmer ting, tar ikke veldig godt beskjeder osv.. Jeg vet at å kjefte på han ikke hjelper, men mannen mener at hjelper ikke det, er det ingenting som hjelper.

11åringen er en alenetype. Liker seg best på rommet sitt. Har venner, men er veldig glad i å gjøre ting for seg selv. 

 

Anonymkode: e60ea...5de

Så mannen din liker ikke hvordan 6-åringen er oppdratt, men han har vært med på å oppdra dette barnet i minst 4 år? Selvfølgelig er de mye rundt deg når de er hos dere, stefar behandler de jo dårlig.

[Simmis]

Jeg hadde ett barn fra før, også har jeg og mannen 2 sammen, mitt barn og min mann er gode venner, og har alltid vært, nå er hun snart 18 år, og mannen min har vært i livet hennes siden hun var 4. Min mann har sett på henne som sin egen siden hun ikke har noe kontakt med sin biologiske far. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Så mannen din liker ikke hvordan 6-åringen er oppdratt, men han har vært med på å oppdra dette barnet i minst 4 år? Selvfølgelig er de mye rundt deg når de er hos dere, stefar behandler de jo dårlig.

Vi har bodd sammen siden 6åringen var 9 mnd..

Alle barna bor fast her, og er med faren sin ca annenhver uke.

Anonymkode: e60ea...5de

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi har bodd sammen siden 6åringen var 9 mnd..

Alle barna bor fast her, og er med faren sin ca annenhver uke.

Anonymkode: e60ea...5de

Annenhver helg selvfølgelig..

Anonymkode: e60ea...5de

[AnonymBruker]

Man prioriterer vel sitt eget avkom mer vil tro. Nå er ikke barnet ditt minste mann i huset lenger, så kanskje det er der det ligger. Vil ikke akkurat si at kvinner er så mye bedre på den fronten når det kommer til behandlingen av stebarn heller.

Anonymkode: e45f2...782

[AnonymBruker]

Sønnen min var 13 år da jeg ble sammen med ny mann , har nå et felles barn på 1 år. Jeg føler jeg oppdrar særkullsbarnet alene.  De har en god tone dog overfladiskt og mannen  er ikke delaktig  i oppfølgingen av ham, det føler han er mitt ansvar.  kansje noe med at sønnen var såpass gammel når vi ble sammen . Vet ikke helt , er liksom bare blitt sånn 😕

Anonymkode: e6ce0...397

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min var 13 år da jeg ble sammen med ny mann , har nå et felles barn på 1 år. Jeg føler jeg oppdrar særkullsbarnet alene.  De har en god tone dog overfladiskt og mannen  er ikke delaktig  i oppfølgingen av ham, det føler han er mitt ansvar.  kansje noe med at sønnen var såpass gammel når vi ble sammen . Vet ikke helt , er liksom bare blitt sånn 😕

Anonymkode: e6ce0...397

Hvorfor aksepterer du dette?

Anonymkode: 35560...dde

[LittleBabyBlue]

Så dere var sammen i ca 1 år før du ble gravid, og i den tiden behandlet han barna dine bra? Så endret det seg når dere fikk et fellesbarn? Isåfall var han bare snill mot dine for å imponere deg og få deg på kroken. 

[AnonymBruker]

På October 28, 2016 den 23.26, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har kansje det som kan kalles krevende barn. De er mye rundt meg, og de er ikke mye ut av huset. Han mener problemet ligger der, at de nesten alltid er hjemme, og ikke kan oppføre seg. 

6åringen har endel adhd symptom, men har ikke adhd. Det vil si, han er en svært aktiv vims, glemmer ting, tar ikke veldig godt beskjeder osv.. Jeg vet at å kjefte på han ikke hjelper, men mannen mener at hjelper ikke det, er det ingenting som hjelper

 

Anonymkode: e60ea...5de

Her ligger nok en del av problemene. Hvorfor er barna nesten aldri ut av huset?  Aktive barn trenger å være ut av huset i aktivitet ellers blir de helt overstimulerte og gale inne. Skjerp dere og ta dem sammen ute å leke for guds skyld. 

Anonymkode: 6f257...f31